SMØR

En emulsjon som hovedsakelig består av fett, og som framstilles ved risting eller kjerning av melk eller fløte. I bibelsk tid var dette melkeproduktet annerledes enn det er i den vestlige verden i dag, for det var tyktflytende og ikke fast. (Job 20: 17) Ifølge Koehler og Baumgartner refererer det hebraiske ordet chemʼạh til usaltet, nykjernet smør som fremdeles er mykt. (Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 308) Ifølge Franciscus Zorell er dette ordet en betegnelse på «tykk, sammenløpet melk». (Lexicon Hebraicum et Aramaicum Veteris Testamenti, Roma 1968, s. 248) Det samme ordet blir gjengitt med «sammenløpet melk» i Dommerne 5: 25.

«Kjerning av [bokst.: trykk på] melk frambringer smør.» (Ord 30: 33) Kjerningen foregikk ved at melken ble helt i en skinnflaske som ble knadd eller tatt på knærne og ristet eller hengt opp mellom to stenger og svingt fram og tilbake med brå bevegelser til smøret fikk den ønskede konsistensen.

Smør ble betraktet som en delikatesse. Helt fra patriarkenes tid har folk spist og hatt glede av smør. Da Abraham fikk engler som gjester og serverte dem et festmåltid, satte han også smør fram for dem. (1Mo 18: 8) Davids venner kom til ham med smør og andre gaver i form av matvarer. – 2Sa 17: 29.

I Salme 55: 21 blir smør nevnt for å illustrere hvordan en forræder taler. Det står der at hans ord er glattere enn smør og bløtere enn olje.