DE’UEL

(Dẹ’uel) [Guds kunnskap; Gud vet (kjenner)].

Far til Eljasaf, som var høvding for Gads stamme under Israels vandring i ødemarken. (4Mo 1: 14; 7: 42, 47; 10: 20) I den massoretiske tekst og i den syriske oversettelsen Peshitta blir han kalt «Re’uel» i 4. Mosebok 2: 14. Det kan skyldes en avskrivningsfeil, ettersom det er stor likhet mellom de hebraiske bokstavene for «D» og «R». Både Den samaritanske pentateuken og den latinske oversettelsen Vulgata og over hundre hebraiske håndskrifter har «De’uel» i 4. Mosebok 2: 14.