ELJASAF

(Ẹljasaf) [Gud har føyd til (økt)].

1. Sønn av De’uel (Re’uel) av Gads stamme; en av de tolv høvdingene som Jehova valgte ut til å hjelpe Moses og Aron med å foreta en opptelling av de mennene som skulle tas ut til hæren. (4Mo 1: 1–4, 14; 2: 14) Eljasaf stod over sin stammes hær, som inngikk i Rubens leirs avdeling på tre stammer. (4Mo 2: 10–15; 10: 18–20) I tillegg til at Eljasaf hadde en andel i den felles offergaven som ble frambåret av høvdingene etter at tabernaklet var blitt reist, frambar han en egen offergave den sjette dagen ved innvielsen av alteret. – 4Mo 7: 1, 2, 10, 42–47.

2. Sønn av Lael og høvding for gersjonittenes fedrehus. Under Eljasafs ledelse fraktet gersjonittene teltets forskjellige dekker og avskjermingen for inngangen til tabernaklet, avskjermingen for inngangen til forgården og forgårdens omheng, samt teltsnorene. – 4Mo 3: 21–26.