RE’UEL

(Rẹ’uel) [Guds venn].

1. Sønn av Esau og Basmat, Ismaels datter, nevnt som nummer to blant Esaus sønner. Re’uel fikk selv fire sønner, som ble edomittiske sjeiker. – 1Mo 36: 2–4, 10, 13, 17; 1Kr 1: 35, 37.

2. Moses’ svigerfar, en prest i Midjan. (2Mo 2: 16–21; 4Mo 10: 29) Andre steder blir han kalt Jetro. – Se JETRO.

3. En gaditt, far til Eljasaf, som var stammehøvding under ørkenvandringen. (4Mo 2: 14) Hans navn blir andre steder stavet De’uel. – Se DE’UEL.

4. En av forfedrene til en benjaminitt som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. – 1Kr 9: 3, 7, 8.