LØK

[hebr. batsạl].

Toårig plante som har nesten kuleformete, underjordiske knoller med sterk smak. Bladene er slanke og rørformete. Kepaløk (Allium cepa), som det her er tale om, og som forekommer i gule og røde varianter, var noe av det den blandede skaren og israelittene lengtet etter i ørkenen etter at de var blitt utfridd av Egypt. (4Mo 11: 4, 5) I Egypt, hvor israelittene hadde levd i fangenskap, var dyrking av løk meget utbredt. Den greske historieskriveren Herodot (II, 125) forteller om en innskrift hvor det stod at det blant andre fødemidler ble levert løk til arbeiderne ved en bestemt egyptisk pyramide. I Egypt ofret man løk, som regel samlet i bunter, til gudene, men prestene hadde ikke lov til å spise av den. Ifølge de beskrivelser som blir gitt av løken i Egypt, skal den ha vært mykere enn andre sorter og derfor lettere å fordøye, og den skal dessuten ha hatt en søt, ikke skarp eller bitende, smak. – Se også HVITLØK; PURRE.