JERN

Et av de metaller menneskene lengst har hatt kjennskap til. Jern er det metallet det finnes mest av, og det betraktes nå som det nyttigste og billigste av alle metaller. I jordskorpen er det bare tre grunnstoffer det finnes mer av enn jern, mens man antar at jordens kjerne består av nesten 90 prosent jern. Bibelens beretning viser at jern ble brukt til framstilling av redskaper, nagler, porter, våpen, lenker, skriveredskaper og til og med avguder.

Rent jern forekommer nesten ikke som handelsvare. Råjern inneholder cirka tre prosent karbon og dessuten små mengder av andre grunnstoffer. Smijern inneholder langt mindre karbon. (Job 40: 18) De mange typer stål er forskjellige legeringer av jern og karbon og andre grunnstoffer som gir stålet spesielle egenskaper. Fordi jernovnene og smeltemetodene i bibelsk tid var nokså primitive, ble jernet på den tiden aldri fullstendig renset. Det inneholdt karbon og andre grunnstoffer. Det første menneske som er omtalt som en som smidde og arbeidet med jern, var Tubal-Kain, som levde i det fjerde årtusen f.v.t. – 1Mo 4: 22.

En type jern som tidlig ble tatt i bruk, stammet fra meteoritter. I egyptiske graver er det funnet små kuler som har vist seg å bestå av jern fra meteoritter. Men man skaffet seg også jern fra andre kilder. Man brøt jernmalm som inneholdt jernoksider og jernsulfider, og smeltet ut metallet, selv om det krevde svært høye temperaturer. (Job 28: 2; Ese 22: 20; se LUTRING.) Jern ble imidlertid benyttet i begrenset grad sammenlignet med kobber og bronse, som kunne formes i kald tilstand. Men jern var utvilsomt særlig høyt verdsatt fordi det var så sterkt og kunne brukes til så mange formål. Jern blir nevnt blant de former for krigsbytte som israelittene satte stor pris på. (4Mo 31: 22; Jos 6: 19, 24; 22: 8) Men de skulle få tak i mer jern enn det de tok som bytte. Moses lovte dem at de skulle finne jernforekomster når de kom til Palestina, og det gjorde de. (5Mo 8: 9) I Bibelen fortelles det også at de fikk jern fra Tarsis og fra «Vedan og Javan fra Usal». – Ese 27: 12, 19.

Da israelittene inntok det lovte land, stiftet de bekjentskap med stridsvogner med jernljåer. (Jos 17: 16, 18; Dom 1: 19) På et visst tidspunkt i Sauls regjeringstid «fantes det ingen smed [metallarbeider] i hele Israels land». På grunn av et forbud filisterne hadde nedlagt, var det bare kongen og hans sønn Jonatan som hadde sverd. Israelittene måtte dra ned til filisterne for å få slipt sine metallredskaper. – 1Sa 13: 19–22.

Senere samlet imidlertid kong David store mengder jern som skulle brukes under byggingen av templet. Etter at Salomo var blitt konge, ble det gitt «jern til en verdi av hundre tusen talenter», eller «hundre tusen talenter jern,» som det heter i mange oversettelser. (1Kr 22: 14, 16; 29: 2, 7) Hvis det her siktes til verdien av jernet, og hvis talentene var av sølv, da var jernet verdt 4,5 milliarder kroner. Hvis det siktes til vekten av jernet, må det ha veid omkring 3420 tonn.

Brukt billedlig. Jernovnen er et symbol på hard og voldsom undertrykkelse (5Mo 4: 20; 1Kg 8: 51; Jer 11: 4); åk av jern symboliserer ubrytelig trelldom. (5Mo 28: 48; Jer 28: 13, 14) Jern kan være et symbol på hardhet (3Mo 26: 19; 5Mo 28: 23), gjenstridighet (Jes 48: 4; Jer 6: 28), styrke (Jer 1: 18; Da 7: 7; Åp 9: 9), kongemakt og domsmyndighet (Sl 2: 9; Åp 2: 27; 12: 5; 19: 15).