NESIAH

(Nesịah) [fra en rot som betyr «å føre tilsyn; å utmerke seg; å holde ut»].

Forfader til en gruppe netinim-tjenere som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel etter landflyktigheten i Babylon i år 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 54; Ne 7: 46, 56.