PASEAH

(Pasẹah) [halt; ufør].

1. En etterkommer av Juda gjennom «Kelub, Sjuhas bror». – 1Kr 4: 1, 11, 12.

2. Forfader til en slekt av netinim-tjenere. Noen av dem vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 49; Ne 7: 51.

3. Far til den Jojada som var med på å sette i stand Gamlebyporten i Jerusalems mur (455 f.v.t.). – Ne 3: 6.