PUBLIUS

(Pụblius) [fra lat. folkelig; alminnelig].

En velstående jordeier på Malta som tok gjestfritt imot Paulus og hans reisefeller og lot dem være hans gjester i tre dager etter at de hadde lidd skipbrudd på øya. Paulus helbredet Publius’ far for feber og dysenteri. – Apg 28: 7, 8.

Publius var «øyas fremste mann». Denne betegnelsen ser i dette tilfellet ut til å være en offisiell tittel som svarte til tittelen «stattholder», og betegnet muligens den øverste romerske embetsmannen på øya.