SPINNING

En prosess der plante- eller dyrefibrer, for eksempel lin, bomull, ull eller geitehår, tvinnes sammen til tråd eller garn. Spunnet garn ble brukt til veving, sying og brodering og til framstilling av reip.

Hebreerne og andre spant garn ved hjelp av rokkehode og tein. Om den gode hustru blir det sagt: «Hun har rakt hendene ut mot rokkehodet, og hennes hender griper om teinen.» (Ord 31: 19) Rokkehodet var en pinne som de rensede og kardede, eller heklede (Jes 19: 9), fibrene ble viklet løst omkring. Det fantes forskjellige måter å spinne på, men én bestod i å holde rokkehodet med venstre hånd, trekke fibrene et stykke ut fra det og feste dem til teinen. Teinen var en kortere pinne med en krok i den ene enden som holdt fibrene fast, og med en svingskive (en skive av et tungt materiale, for eksempel stein) i den andre enden. Man brukte så høyre hånd til å sette den hengende teinen i rotasjon og dermed sno fibrene sammen til tråd. Denne spunne tråden ble deretter viklet opp på teinen og festet. Så gjentok man dette inntil alle fibrene på rokkehodet var blitt til én lang tråd.

I oldtidens Egypt spant både menn og kvinner garn, men blant hebreerne ser det ut til at det først og fremst var kvinnene som spant. Israelittiske kvinner hadde det privilegium å spinne garn som de kunne bidra med da tabernaklet skulle bygges. – 2Mo 35: 25, 26.

Jesus Kristus nevnte spinning da han oppfordret sine disipler til ikke å være unødig bekymret med hensyn til hva de skulle kle seg med, men til å stole på at Gud ville sørge for dem. Han sa: «Legg nøye merke til hvordan liljene vokser; de verken sliter eller spinner; men jeg sier dere: Ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.» – Lu 12: 27, 28; Mt 6: 28–30.