Bedre å være umoralsk enn et av Jehovas vitner?
Den påstand den romersk-katolske organisasjon i De forente stater gjør om at den tror det er mulig å oppnå frelse utenfor den katolske kirke, lar seg vanskelig forene med de uttalelser organisasjonens talsmenn kommer med i andre deler av verden. La oss nevne et eksempel: Senhøstes 1952 begynte et av Jehovas vitner i St. Hyasinthe i Quebec et bibelstudium med en politimann og hans hustru. Ikke lenge etterpå begynte hustruen å komme til møtene i Rikets sal, men mannen holdt seg litt tilbake av frykt for å miste sin stilling. Etter to måneders studium begynte de å bli gjenstand for forfølgelse.
Politiet prøvde å påvirke ham til å slutte ved hjelp av hån og spott, og en av politimennene, hans vert, truet med å kaste ham ut av leiligheten hvis han noen gang lot Jehovas vitner besøke seg igjen. Hans foreldre og andre medlemmer av hans familie skrev lange brev til ham, hvor de tryglet ham om å holde opp med å studere med Jehovas vitner. Han skrev utmerkede svar til dem alle, og forklarte ut fra Bibelen hva han nå trodde og hvorfor han ikke lenger kunne godta den katolske kirkes lære.
På sin arbeidsplass ble han besøkt av en prest som har kjent ham i mange år. Presten brukte flere timer til sitt forsøk på å få overtalt ham til å slutte med å studere med Jehovas vitner, og sa advarende at han ellers ville miste sin stilling og sine venner og føre skam over en katolsk familie. Politimannen spurte presten om det liv han hadde ført som katolikk var bedre, med uteliv, drikk, ustadighet og lignende. Presten svarte at det var verre å være et av Jehovas vitner. Men prestens advarsler var forgjeves, og det samme var politiets trusler og slektningenes inntrengende oppfordringer.
En lignende beretning ble innsendt av en av Vakttårnets misjonærer i St. Lucia, Britisk Vest-India. Der har en bestemt katolsk prest sine spioner ute, og når en katolikk besøker Jehovas vitners Rikets sal, sender presten et utvalg på to medlemmer for å snakke med denne katolikken som er så nysgjerrig at han er blitt drevet til å sette sine føtter på forbudt område. To slike medlemmer oppsøkte nylig en dame som hadde vist en del interesse for Jehovas vitner og overvært deres møte.
Hun ble ikke på noen måte flau eller forlegen da de tilsynelatende tilfeldig kom inn på Jehovas vitners arbeid, men fortalte dem rett ut: «Ja, jeg har vært på Jehovas vitners møter, og jeg vil fortsette å gå der. For første gang i mitt liv oppnår jeg å få forståelse av Bibelen. Dere er her for å prøve å hindre meg i å få denne kunnskapen. Hvis jeg hadde brukt kvelden til vill festing eller umoralsk oppførsel, eller hvis jeg hadde drukket meg full, ville dere ikke ha oppsøkt meg. Da ville dere ikke ha vært interessert i mitt ve og vel. Men fordi jeg har vært med på et bibelstudiemøte, nærer dere bekymring for meg. Dere kjenner tilstanden på stedets katolske skole og vet at flere av pikene måtte utvises fordi de var gravide, men det interesserer dere ikke. Det er bare når noen prøver å lære Guds Ords sannhet, at dere blir bekymret.»
Ja, enkelte mener at det er bedre å være umoralsk enn å være et av Jehovas vitner.