Kan de kristne spise kjøtt?

EN KRISTEN er en som har innvigd seg til å gjøre Guds vilje og til å følge i Kristi Jesu fotspor. Han må etter beste evne gjøre det som Guds lov krever at han skal gjøre, og må avstå fra det som den forbyr. Er kjøttspising blant de ting som er forbudt for de kristne?

Ja, sier mange vegetarianere som bekjenner seg som kristne, for eksempel syvendedagsadventistene. Noen vegetarianere mener at budet «Du skal ikke slå i hjel» ikke bare forbyr å ta menneskers liv, men, også dyrs liv. — 2 Mos. 20: 13.

Bibelen åpenbarer vår store Lovgiver, Jehova Gud, som en kjærlighetens, rettferdighetens, visdommens og maktens Gud. Alle hans veier og lover er derfor alltid rettferdige, kjærlige og rette, og vi ufullkomne menneskelige skapninger kan like lite forbedre hans kjærlighet og rettferdighet som vi kan overgå ham i visdom og makt. Dette er jo innlysende, men det er nødvendig at vi minner oss selv om det, for noen av dem som baserer sin vegetarianisme på religiøse grunner, inntar en holdning som innbefatter en kritikk av Guds veier og lover. En slik handlemåte er forkastelig.

Uttrykket vegetarianisme oppsto først for om lag hundre år siden, men selve ideen er om lag tre tusen år gammel eller mer. Den kan være til gagn for noen mennesker fra et helsemessig og økonomisk synspunkt, men hvis det å drepe dyr var det samme som å drepe mennesker, det vil si moralsk uriktig, kan vi da forestille oss at rettferdighetens og kjærlighetens Gud ville se med velbehag på det dyreofferet Abel ofret, og samtidig avvise Kains vegetariske offer? Når vegetarianere som har skrupler for å drepe dyr, likevel trekker i uniform og dreper mennesker når det er krig, kan man si at de ligner på Kain, som ofret et vegetarisk offer, men drepte sin bror. Og var ikke Jehova vel tilfreds med de ofrene Noah ofret etterat han hadde gått ut av arken? Befalte ikke Jehova jødene å ofre mange dyreoffer og å spise påskelammet hvert år? Viste han ikke gang på gang sin godkjennelse av dyreofrene ved å sende ild ned fra himmelen som fortærte dem?

Kristus Jesus innførte heller ikke vegetarianisme, hverken ved en forskrift eller ved sitt eksempel. Han spiste påskelammet. Han spiste også fisk, og gjorde det til og med etter sin oppstandelse. Og tok han ikke noen få brød og fisker og mettet mange tusen med det ved to anledninger, og forsynte dem derved på mirakuløs måte med fisk, med kjøtt? Hvis han hadde ment det var galt å spise kjøtt, ville han da på mirakuløs måte ha fylt sine disiplers garn med fisk, slik han gjorde ved to anledninger? Og befalte han ikke sine disipler da han sendte dem ut, at de skulle spise det som folk satte fram for dem, og sa han ikke at det var ikke det som kommer inn i et menneske som gjør det urent, men det som kommer ut av dets hjerte?

Det er sant at Paulus sa at han ikke ville spise kjøtt hvis det voldte hans bror anstøt, men legg merke til at han viser i sine brev at det ikke er galt å spise kjøtt: «Den ene har tro til å spise hva som helst, men den som er svak, spiser grønnsaker. [Legg merke til at det er vegetarianeren som er svak i troen, umoden.] Den som spiser, må ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.» — Rom. 14: 2, 3, NW.

Det blir antydet at de svake i troen burde bli sterke nok til også å kunne spise kjøtt, i stedet for at alle skulle la være å spise kjøtt av hensyn til de svake, for legg merke til hva Paulus videre sier om dette spørsmålet: «Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mer etter det; for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til. Og dersom noen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes fram for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mer etter det.» — 1 Kor. 10: 25—33.

Legg videre merke til Paulus’ profetiske ord om de siste dager. Han sier at noen skulle falle fra troen, «som forbyr å gifte seg og byder å avholde seg fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For all Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk; for det helliges ved Guds ord og bønn». — 1 Tim. 1: 3—5.

Dyrene ble heller ikke brukt bare til mat. Vi leser forskjellige steder i Bibelen at det ble brukt lær, nemlig til vinsekker, belter, sandaler og til dekke over tabernaklet. Helt i begynnelsen skaffet Gud til veie kjortler av skinn til Adam og Eva. Ja, dyrene ble skapt til glede for menneskene, til beste for deres sunnhet og velvære. Menneskene kan bruke dem til lastdyr, og la dem skaffe seg egg og melkeprodukter, og også kjøtt og lær. De ble ikke skapt til å leve evig, slik som mennesket, men er «av naturen født til å fanges og forgå.» — 2 Pet. 2: 12.

Vegetarianernes argumenter gjendrives

Man hører ofte det argumentet at Gud ikke ga menneskene kjøtt å spise i begynnelsen. Ja, det er sant, men da han gjentok sitt påbud om å formere seg overfor de mennesker som overlevde vannflommen, tillot han dem å bruke kjøtt til mat: «Alt som rører seg og lever skal I ha til føde.» Det var bare blod som var forbudt: «Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.» — 1 Mos. 9: 3, 4.

Det at Daniel og hans tre venner nektet å spise kjøtt, kan ikke brukes som argument til fordel for vegetarianismen, for de baserte sin nektelse av å spise kongens mat på moseloven, som ikke gjelder for de kristne. Deres handlemåte kan i høyden bare tas som et argument for et sunt levesett. — Dan. 1: 8—20; Rom 6: 14, 15.

Vegetarianerne siterer gjerne Esaias 66: 3: «Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann.» Men sammenhengen viser at det er ikke matspørsmålet som drøftes, men ofringer. Hvis disse ordene er et forbud mot å spise visse slags mat, da kan en kristen heller ikke spise kornprodukter, for skriftstedet sier også: «Den som ofrer matoffer [et offer av kornprodukter, RS], er som den som ofrer svineblod.»

Vegetarianerne anvender disse Jesu ord på dyrene: ’Hvis dere gjør det mot en av disse mine minste, gjør dere det mot meg.’ Men legg merke til den fullstendige ordlyden: «Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» (Matt. 25: 40) Er dyrene brødrene til Jesus, Jehova Guds Sønn?

Jesu ord «Lykkelige er de barmhjertige» kan heller ikke brukes til forsvar for vegetarianismen, for da ville Jesus selv har vært ubarmhjertig, for som vi har sett, er det sikkert nok at han spiste kjøtt. Jehova berømmer seg av at han er barmhjertig, god og kjærlig, og i betraktning av hans befalinger om å spise påskelammet og ofre dyreoffer og hans egen bruk av dyreskinn til å kle Adam og Eva med, framgår det klart at det å være barmhjertig ikke innbefatter at menneskene skulle avstå fra å bruke dyrene til sine behov. — Matt. 5: 7, NW.

I sin iver etter å finne støtte for sin lære påstår noen vegetarianere at de fire kanoniske evangelieberetninger er blitt radikalt forandret, og at de opprinnelig inneholdt mange henvisninger til ord av Jesus som forbød bruken av kjøtt, og mange tildragelser som fortalte om hans godhet mot dyr. Disse påstandene bygger på det apokryfiske verket The Gospel of the Holy Twelve, [De hellige tolvs evangelium], som gir seg ut for å være skrevet av esséerne og er oversatt av Ouseley. I betraktning av de mangfoldige beviser for at de fire evangelier er kanoniske, er dette apokryfiske verket et håndgripelig bedrag som ble kunngjort for å rettferdiggjøre esseernes lære, for det inneholder ingen omtale av at Jesus bespiste folkemassen med brød og fisk, og nevner heller ikke noe sted at Jesus spiste fisk. Det blir til og med framstilt slik at Jesus nektet at påskelammet, som Judas brakte ham, skulle bli drept!

Menneskene går alltid til ytterligheter, uten tvil på tilskyndelse av Satan. På den ene siden har vi således den tøylesløse nedslakting av dyr for sportens skyld, eller de fryktelige lidelser som påføres umælende dyr i vitenskapens navn, og på den annen side sentimentale personer som ønsker å sette dyrene på linje med menneskene, og som til og med vil framholde håpet om en oppstandelse og evig liv i himmelen for dyreskapningene. Guds Ord fordømmer grusomhet mot dyr, og sier: «Den rettferdige har omsorg for sin buskap.» (Ordspr. 12: 10) Men det holder ikke fram noe håp om evig liv for dem, for det er avhengig av at man tar til seg kunnskap om Jehova Gud og Kristus Jesus, lever i harmoni med Guds vilje og bekjenner sannheten for andre. Dyreskapningene kan ikke gjøre noe av dette.

Vegetarianerne kan peke på Ovid, Sokrates, Platon, Plutarchos, Pythagoras, Aristoteles og mange andre til støtte for sin oppfatning, men de kan ikke anføre noen bibelsk støtte, for ifølge Bibelens samstemmige vitnesbyrd kan de kristne spise kjøtt.