Jehovas vitners historie i nyere tid

2. del: Den ringe begynnelse (1879—1889)

I ÅRET 1879 kom det for dagen hvilken av de mange røster som dengang kunngjorde Kristi annet komme, som ble utvalgt av Jehova, og hvem som derved ble utvalgt til å virke sammen som hans vitner. I dag, 75 år senere, kan vi tydelig se, at Jehova dengang holdt sin hånd over den lille bibelstudiegruppen i Pittsburgh (i Pennsylvania), som C. T. Russell var ordstyrer for. I de åtte årene som gikk like forut for 1879, hadde disse «legmenn» ervervet seg stor erfaring med hensyn til rett kristen lære, profetisk tid, forkynnelse til offentligheten og trykking av de sannheter de nettopp hadde funnet. Dessuten var deres trofasthet overfor Bibelen blitt prøvd i forbindelse med spørsmålet om Jesu gjenløsningsoffer, og dette hadde til og med ført til at de skilte lag med noen de tidligere hadde vært forbundet med i religiøs henseende.

I 1879 var de blitt sikre på at Kristi annet komme skulle være begynnelsen på hans usynlige nærvær, at verden hadde en vanskelig og grufull tid foran seg, at et tusenårsrike — det tusenårige styre ved Jehovas Kristus — deretter skulle komme og besørge gjenopprettelsen av paradisiske forhold på jorden og la velvillige mennesker fra alle folkeslag få evig liv, og at det gode budskap om denne gjenopprettelses velsignelser skulle kunngjøres over hele verden. Av sine erfaringer på arbeidsmarken lærte de at det var tilrådelig å utvide tjenesten med undervisning ved hjelp av bøker, brosjyrer og blad, etter som folk snart glemte prekener og foredrag de hørte. De ble også klar over at det var nødvendig for dem å bli bedre rustet til å skrive, trykke og utgi sin egen litteratur i stedet for å overlate disse gjøremål til andre såkalte «bibelstudie-grupper». Disse erfaringer dannet grunnlaget for en framgangsmåte som har øvet innflytelse på Jehovas vitners samfunn hele tiden siden da.

Nå da bibelstudiegruppen i Pittsburgh hadde sluttet med å gi redaksjonell og økonomisk støtte til Rochester-gruppens månedsblad, The Herald of the Morning, besluttet den å gi seg i kast med et stort foretagende, nemlig å trykke sitt eget månedsblad for første gang. Første nummer av bladet Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence [Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær] kom ut den 1. juli 1879. Ikke lenge etter var 6000 eksemplarer ute blant folk.a Studiegruppens ordstyrer, C. T. Russell, ble valgt til redaktør, og fem andre modne bibelstudenter skulle regelmessig bidra med artikler. De første ordene i dette nye tidsskrifte var:

«Dette er første nummer av første årgang av Zion’s Watch Tower’, og det kan være på sin plass å framholde hva som er formålet med at det blir utgitt. At vi lever ’i de siste dager’ — på ’Herrens dag’ — ved ’enden’ på evangelietidsalderen, og dermed ved den ’nye’ tidsalders daggry, er kjensgjerninger som ikke alene kan forstås av en som studerer Ordet omhyggelig under ledelse av ånden, men som også de ytre tegn som kan skjelnes av verden, bærer vitnesbyrd om, og vi ønsker at ’troens egne folk skal være fullt klar over kjensgjerningene.» — Side 1.

Her har vi altså historien om Vakttårnets moderorgans tilblivelse, et blad som har kommet ut regelmessig fra den tid og inntil nå. I 1892 begynte det å komme ut to ganger i måneden i stedet for én for å gi plass til den stadig økende flom av nytt bibelsk stoff. Det er ganske interessant å se hvordan bladets opplag har økt i tidens løp. I 1879 kom det som nevnt ut i et opplag på 6000 eksemplarer, i 1904b ble det regelmessig trykt 25 000 eksemplarer, og i 1949 ble det trykt hele 500 000 eksemplarer av hvert nummer, et fantastisk høydepunkt. Men dette er ikke alt — i 1955 blir bladet utgitt over hele verden på 40 forskjellige språk, og opplaget har kommet helt opp i 2 000 000 eksemplarer for hvert nummer. At dette bladet er blitt utgitt så trofast hele denne tiden, er i seg selv også et bevis for at Jehova utvalgte den lille Pittsburgh-gruppen til å igangsette et storslagent forkynnelsesarbeid for over 75 år siden. Ja, det har nå i mange årtier sannelig vist seg at dette bladet har vært et enestående åndelig meddelelsesmiddel som Gud har velsignet.c

I årene 1877 og 1878 benyttet Russell det meste av tiden til å forkynne ute blant menneskene, og dro da i nidkjærhet fra by til by. På denne tiden hadde han også avviklet de fleste av sine meget vellykkede forretningsinteresser, som hadde innbrakt ham over en kvart million dollar (etter dagens kurs godt og vel en og trekvart million kroner). I 1879 ble det imidlertid nødvendig for ham å bosette seg fast i Pittsburgh.d Det året ble han også gift med Maria Frances Ackley, som var blitt redaksjonsmedarbeider og bidro med artikler til bladet Watch Tower. De fikk ingen barn. Nesten atten år senere oppsto det uoverensstemmelser mellom Russell og hans hustru angående redigeringen av bladet Zion’s Watch Tower på foranledning av at noen medlemmer av Selskapet reiste innvendinger mot at en kvinne opptrådte som lærer og var medlem av direksjonen i strid med 1 Timoteus 2: 12. Derfor separerte hun seg frivillig fra ham etterat de hadde fått i stand en økonomisk ordning som gjorde det mulig for henne å leve utenfor Selskapets hovedkvarter. Denne separasjon, som de var blitt enige om, hadde imidlertid ikke noe å gjøre med en meget senere skilsmissesak (1906) som enkelte geistlige fiender av Russell baktalersk prøvde å påstå gjaldt «ekteskapsbrudd», noe de også fremdeles prøver å fastholde. Rettsprotokollene stempler avgjort alle som falskelig anklaget og fremdeles anklager Russell for å ha vært en umoralsk mann som ble skilt på grunn av ekteskapsbrudd, som løgnere.e

I 1879 og 1880 ble det gjort anstrengelser for å organisere små menigheter av interesserte, det vil si folk som abonnerte på Watch Tower. Over tretti menigheter var blitt til i Pennsylvania, New Jersey, New York, Massachusetts, Delaware, Ohio og Michigan. I 1880 besøkte Russell disse menighetene, og studerte minst seks timer med hver av dem.f En spesiell sangbok til bruk i menighetene, «Songs of the Bride» [Brudens sanger],g var blitt utarbeidet. På denne tiden hadde de ut fra Skriften fått forståelse av at Herrens «aftensmåltid» skulle bli feiret som en minnehøytid bare én gang hvert år, nemlig den 14. abib (nisan), den dato påsken var blitt feiret.h Dette var helt i strid med de vanlige kirkesamfunns skikk, som går ut på å holde «Herrens nattverd» eller «messe» mange ganger i året. I 1879 reiste alle de interesserte som var knyttet til Selskapet, til Pittsburgh for å komme sammen med den første og største av den tids menigheter og i fellesskap feire det de kalte «den årlige nattverd», og det holdt de på med noen år framover. Samtidig holdt de et lite konvent med kristent studium og samvær, og dette virket årlig til styrke for den voksende organisasjon.i

Menighetene på den tiden ble kalt «ecclesias» som i de greske skrifter, og noen ganger også «klasser». De var organisert etter kongregasjonalistisk og presbyteriansk mønster for kirkeforfatning. Alle medlemmene stemte på demokratisk vis når det gjaldt spesielle saker, og de valgte også et styre på sju eller flere «eldste» (presbytere) som foresto menighetens alminnelige anliggender. (Den teokratiske form for tilsyn med menighetene som var blitt praktisert i det første århundre, ble ikke gjenopprettet blant Jehovas vitner før i 1938.) Disse ecclesias var bare ganske løselig knyttet til hverandre — bare ved at de anerkjente Pittsburgh-menighetens lederskap og virket etter de samme retningslinjer som denne menigheten, der Russell og andre som skrev i Watch Tower, var eldste. Menigheten i Pittsburgh (Allegheny) hold møter om søndagene fra kl. 14.30 til kl. 16.00 for å høre bibelske foredrag. Hver onsdag kveld hadde den «oppbyggelsesmøter» med bønn og personlige vitnesbyrd fra kl. 19.30 til kl. 21.00, og om fredagskveldene ble det holdt bibelstudier eller «daggry-møter» som de kaltes.j

I 1880 var Russell og hans medhjelpere dessuten opptatt med å skrive forskjellige traktater, som alle ble nummerert. Denne traktatserien ble først kalt «Bible Students Tracts», men etter 1891 ble den også kalt Old Theology Quarterly. Traktatene ble skaffet gratis til leserne av Watch Tower, som så distribuerte dem til offentligheten for å avsløre falskheten i kirkenes lære.k De ble snart klar over at det var nødvendig å organisere et spesielt selskap som kunne lede og føre tilsyn med det tiltagende forkynnelsesarbeid. Tidlig i 1881 ble derfor Zion’s Watch Tower Tract Society opprettet som et ikke-innregistrert administrerende organ med Russell som leder. Russell og andre bidro gavmildt med 35 000 dollar for å få dette traktatselskapet i gang.l De flyttet så fra sitt hovedkvarter av 1879 i 101 Fifth Avenue i Pittsburgh til nye og større lokaler i den bygningen i 40 Federal Street hvorfra han tidligere hadde ledet sin omfattende forretningsvirksomhet. Etterat denne nye ordningen kom i stand, begynte det å strømme ut millioner av bibelske traktater, og mange nummer av bladet Watch Tower ble trykt opp og utgitt i brosjyreform. I 1881 var Russell ferdig med å skrive de tykke brosjyrene Tabernacle Teachings [dansk: Tabernakel-Skygger] og Food for Thinking Christians [Føde for tenkende kristne]. Den sistnevnte var en brosjyre på 162 sider som ble trykt og spredt som en særutgave av bladet Watch Tower for september 1881.a

Russell, som enda ikke hadde fylt tretti år, og hans begeistrede medarbeidere var ivrige etter å få sitt budskap kunngjort vidt og bredt så snart som mulig. Dette framgår tydelig av følgende kunngjøring i Watch Tower i 1881, særlig når en tenker på at det dengang bare var omkring hundre aktive arbeidere som var knyttet til bevegelsen:

«Vi etterlyser 1000 forkynnere. En veldig arbeidsmark ligger nå åpen for enhver innvigd mann og kvinne som Herren har betrodd kunnskap om sin sannhet, og der har de nå anledning til å benytte sin tid og sine evner. . . . Til dem som er slik stillet at de kan gi halvparten eller mer av sin tid utelukkende til Herrens gjerning, har vi en plan å foreslå. . . . nemlig: At dere drar ut til store eller små byer — alt etter som dere evner — som kolportører eller evangelister, og alle steder søker å finne de oppriktige kristne, . . . Da bare et lite fåtall vil kunne reise og betale kost, losji og klær uten å ha litt inntekter, akter vi å levere traktatene og Day Dawns [innbundne bøker] gratis, og la alle slike arbeidere tegne abonnementer på Watch Tower og bruke de pengene som kommer inn for begge deler, . . . til å bestride de nødvendige utgifter.»b

Da de nådde fram til 1888, var det endelig femti som hadde meldt seg frivillig til denne heltidstjenesten, og da var de jo et stykke på vei mot de 1000 som de ønsket så inderlig. De ble oppfordret til å sende inn ukentlige tjenesterapporter til kontoret i Pittsburgh.c Her har vi altså begynnelsen til pionertjenesten (kolportørtjenesten), en heltidstjeneste som mange tusen i årenes løp har gått inn for som en tapper gruppe velsignede forkynnere av Riket. Ja, i 1954 var det over hele verden 17 265 slike heltidslærere.

Det ble også gjort anstrengelser for å få alle som leste Watch Tower, og særlig alle som gikk på menighetsmøtene, til å begynne å delta i vitnearbeidet på feltet ved å spre traktater til sine venner og naboer. Legg merke til følgende veiledning angående forkynnelsen på feltet som ble gitt i 1881:

«Til dem som vil gå ut og benytte en stor eller liten del av sin tid, vil vi si: Det er en sak av stor betydning at vi ikke bare lærer de rette ting, men også presenterer sannheten på en rett måte og i riktig rekkefølge. . . . Fortell først om gjenopprettelsen og skjønnheten ved Guds plan, som nå trer stadig tydeligere fram; vis deretter at alt dette er avhengig av Kongens og rikets komme. Når så din tilhører eller den som leser, har lært å elske Kongen og lengte etter hans rike, er det fullstendig tidsnok å forklare måten for hans komme — at det ikke er mennesket Jesus, men åndeskapningen Jesus som kommer, ’usynlig . . . Og fortell til slutt om ’tiden’, at vi nå befinner oss i ’Menneskesønnens dager’.»d

På denne måten ble hundrevis av kristne vitner etter hvert oppdratt og oppøvet til å delta i tjenesten på feltet. Dette er enda et glimt av et forkynnelsesarbeid som var bestemt til å anta veldige dimensjoner i vår tid. Nå finnes det over hele jorden en hærskare på over en halv million Jehovas vitner som regelmessig går fra hus til hus og sprer bibler, traktater og andre hjelpemidler til bibelstudium.

Men det later til at selv våre dagers hurtige metoder for å spre opplysninger i stor stil, hadde en forløper i det foretagende det nydannede Vakttårnselskaps arbeidere i 1881 deltok i for å betjene tettbygde sentrer med de nyoppdagede bibelske sannheter. Det ble dengang blant annet brukt enkelte helt uvanlige metoder. Her kommer to eksempler:

«Den øverste leder for den ledende avis i New York gikk med på å sende et eksemplar av traktaten [Food for Thinking Christians] til alle avisens abonnenter, og flere andre aviser i Chicago, Boston, Philadelphia og New York gjorde oss lignende tjenester i arbeidet, noe vi er dem meget takknemlige for. [Vi utelater navnene på avisene utelukkende av den grunn at vi ønsker å spare dem for det bryderi å få lignende anmodninger fra andre. De sier at de aldri har gitt noen andre slike privilegier.]»e

Om dette vidtrekkende foretagende heter det videre at

«fra en tilsynelatende ringe begynnelse har traktatarbeidet nå vokst så enormt at det er blitt utdelt 1 200 000 eksemplarer, . . . hundrevis av menn, kvinner og gutter har vært opptatt med å lage dem i stand og spre dem. Nesten 500 gutter har vært beskjeftiget med å spre dem i London, og omkring 300 i New York — i andre byer tilsvarende. Utdelingen foregikk i de større byene ved kirkedørene om søndagene.»f

Det var også i 1881 to brødre ble sendt til Storbritannia for å få arbeidet i gang også i Europa, og de rapporterte at det ble spredt 100 000 brosjyrer i London og 65 000 i Glasgow, Edinburgh, Dundee og Aberdeen i Skottland.g

(Fortsettes)

[Fotnoter]