Jehovas vitners historie i nyere tid

7. del: En ny ledelse under den første verdenskrig

DEN nye ledelse med Joseph F. Rutherford i spissen begynte i 1917 straks å reorganisere Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York og iverksette forandringer i felttjenesten for å stanse nedgangen i vitnearbeidet om Riket.a «Pilegrim»-tjenesten ble utvidet fra 69 til 93 reisende representanter for Selskapet, som ble sendt ut for å besøke de over tusen menighetene av Jehovas innvigde tjenere og styrke dem åndelig sett. Den frivillige tjeneste med å dele ut traktater utenfor kirkene av og til om søndagene og ellers regelmessig fra hus til hus ble stimulert, og bare i 1917 ble det utdelt 28 665 000 gratiseksemplarer av det nye, firesiders bladet The Bible Students Monthly [Bibelstudentenes månedsskrift]. Det såkalte «pastorale arbeid» ble framskyndet. Denne nye form for virksomhet ble påbegynt før Russells død, og tilsvarer nærmest gjenbesøksarbeidet i vår tid.

«[Denne virksomhet] vil i hovedtrekkene komme til å bestå i å avlegge besøk etter de omtalte adresser [mottatt ved offentlige møter og framvisninger av Skapelsens Fotodrama], undersøke hvor det finnes noen interesse, fjerne mulige fordommer, låne bøker ut osv. Og endemålet med planen er å få så mange som mulig interessert i en slik grad at de kan samles i grupper . . . og senere som regelmessige Berøastudieklasser.»b

Antall kolportører (pionerer) gikk opp fra 372 til 461, og i begynnelsen av 1917 ble det for første gang utgitt en Bulletin som fra da av med jevne mellomrom kom med tjenesteinstrukser fra hovedkontoret til pionerene. Dette redskap var en forløper til vår tids Budbringer.c Dessuten ble det holdt flere sonesammenkomster som et ledd i denne store fornyelseskampanje. På denne tiden ble det også lagt vekt på et spesielt arrangement for å oppmuntre de menn som var tilknyttet Selskapet, til å øve seg opp til å bli bedre Ordets tjenere. Denne ordningen gikk under betegnelsen V. D. M. (Verbi Dei Minister eller Guds Ords tjener), og besto blant annet i at det ble sendt ut et skjema med 22 bibelske spørsmål som disse menn ble bedt om å besvare skriftlig og sende inn til hovedkontoret i Brooklyn, som sa kunne undersøke deres kvalifikasjoner som en V. D. M.d Alt dette førte til et oppsving for virksomheten på feltet i året 1917.

Ikke alle var tilfreds med å slutte opp om Selskapet Vakttårnets nye ledelse i framskyndelsen av vitnearbeidet. Helt fra først av i 1917 var det noen i ansvarlige stillinger som ærgjerrig strebet etter å få overta ledelsen. De ville ikke lenger samarbeide med de andre. En fremstående foredragsholder som var blitt sendt ut fra hovedkontoret i Brooklyn, måtte kalles tilbake fra sitt oppdrag i England fordi han i hovmod tiltok seg en lederstilling som aldri var blitt ham betrodd. Han forårsaket splittelser blant de britiske menigheter av Jehovas folk. Da han kom tilbake til Betelhjemmet i Brooklyn, begynte han og fire andre fremstående medlemmer av familien å yppe til strid. Den 17. juli 1917 kunngjorde Selskapets president, Rutherford, ved middagsbordet på Brooklyn Betel at det sjuende bind av Studier i Skriften, som de lenge hadde ventet på, var klart til å utgis. Det het «Den fullbyrdede hemmelighet».e «Bror Russell talte ofte om å skrive det sjuende bind, og en av hans siste uttalelser om det gikk ut på følgende: ’Når som helst jeg finner nøkkelen, vil jeg skrive det sjuende bind, og hvis Herren gir nøkkelen til noen annen, kan han skrive det.’»f

Flere måneder forut for dette hadde to omhyggelige bibelgranskere, Fischer og Woodworth, arbeidet iherdig med å samle kommentarer til Bibelens bøker Esekiel og Åpenbaringen ut fra publikasjoner som tidligere var blitt utgitt av Selskapet. Denne samling av kommentarer utgjorde den nye boken. Frigivelsen av Den fullbyrdede hemmelighet ga støtet til en fire timer lang opprørsk trette ved bordet på Betel. De fem ovennevnte fremstående medlemmer av familien førte an i tretten, og andre medlemmer av familien valgte å slutte seg til dem. Den store majoritet av trofaste brødre kunne ikke tolerere slike misligheter, og ledelsen gikk derfor med på å avskjedige både de fem opprørslederne og dem som valgte å slutte seg til dem i å øve motstand.g

Da denne opprørsgruppen ble avskjediget, begynte den straks å sende ut brev og andre skrifter til menigheter som sto tilknyttet Selskapet Vakttårnet i U.S.A. og andre land. Det vokste etter hvert fram mostandsgrupper i noen menigheter hvor enkelte var lette å bedra og føre bak lyset fordi de ble mer og mer sløve åndelig sett. De ville ikke samarbeide med de lojale som etter hvert våknet opp og med fornyet styrke forkynte Riket på den tiden da fiendtlighetene og forfølgelsen fra presteskapets side tiltok.h Mange menigheter ble derfor oppdelt i en gruppe nidkjære arbeidere som var for Selskapet, og en gruppe «syke» mennesker som var mot Selskapet og som av personlige grunner prøvde å ta ledelsen ved møtene på sine respektive hjemsteder. Det ble en tid full av prøvelser.

De ærgjerrige motstanderne prøvde deretter å få herredømme over den lovformelige korporasjonen, Selskapet Vakttårnet, ved den neste årlige generalforsamling som ble holdt i Pittsburgh i januar 1918. På grunn av den diskusjon som var oppstått med hensyn til Selskapets lovformelige styre, foreslo bladet Watch Tower for 1. november 1917 (side 330) at det skulle holdes alminnelig avstemning i alle menighetene. Innen 15. desember hadde 813 menigheter sendt inn sine valgresultater, og det viste seg ved opptellingen at Rutherford fikk 10 869 stemmer til presidentstillingen av de avgitte 11 421, og at alle de andre trofaste medlemmene av styret, som var blitt reorganisert i juli 1917, ble foretrukket framfor de fem opprørske.i Det viste seg at denne forhåndsavstemningen ga et godt bilde av forholdet, for ved generalforsamlingen i Pittsburgh den 5. januar 1918, ble Rutherford og de andre styremedlemmene lovformelig gjenvalgt, og det lyktes ikke for en eneste en av motstanderne å bli valgt inn i styret.j

Den indre krisen nådde sitt høydepunkt samtidig med at en stor begivenhet som var forutsagt i Bibelen, fant sted. Vi sikter til den begivenhet at Jehovas «bud», Kristus Jesus, kom til Jehovas tempel for å holde dom våren 1918 — for å skille den «tro og kloke slave»-klasse fra den «onde slave»-klasse. (Mal. 3: 1—3; Matt. 24: 43—51, NW) Kløften mellom de to gruppene ble enda tydeligere da det viste seg at motstanderne ikke klarte å oppnå sine hensikter ved generalforsamlingen i 1918. Etterat den var blitt avholdt i januar, ble motstandsgruppens ledere tilbake i Pittsburgh for å danne en særskilt organisasjon med et såkalt «sjumannsutvalg» i spissen.k Da minnehøytiden skulle feires den 26. mars 1918, var splittelsen blitt uopprettelig, for motstanderne valgte da å feire Kristi død atskilt fra Selskapets trofaste menigheter.

Selskapet hadde tidligere pleid å offentliggjøre en rapport over hvor mange som overvar minnehøytiden ifølge de opplysninger som ble sendt inn til Selskapet av en del menigheter i U.S.A. og andre land, men på grunn av både de indre og ytre forstyrrelser i 1918 ble det ikke samlet noen oppgave over antall tilstedeværende det året. Den ufullstendige rapport for 1917 viser imidlertid at det da var 21 274 til stede ved minnehøytiden (5. april) som Selskapets venner. I forbindelse med minnehøytiden i 1919 (13. april) kom det for dagen at en minoritet på mindre enn fire tusen hadde sluttet å holde seg til sine trofaste tidligere venner, etter som den ufullstendige rapporten for det året viser at det var 17 961 til stede.l Etterat denne splittelsen hadde funnet sted, oppsto det ytterligere uoverensstemmelser og splittelser innen den gruppe som utgjorde den «onde slave». Til slutt prøvde også noen andre, små grupper som hadde skilt seg ut, å få en befestet stilling, men de forsvant alle ut av bildet etter en kort tid.

De trofaste, fremadstrebende forkynnere som tilhørte den «kloke slave», gikk energisk inn for å distribuere Den fullbyrdede hemmelighet i den siste halvdel av 1917, for før det var gått sju måneder, var det trykkeriet Selskapet benyttet, i gang med å forøke opplaget til 850 000. «Salget av syvende del har intet sidestykke i salget av noen annen kjent bok i samme tidslengde, når unntas Bibelen.»a Denne boken fikk ikke bare den «onde slave»-klasses motstand til å tre klart fram, som vi allerede har vist, men fikk også presteskapet til å reagere på en meget bitter måte i mange deler av kristenheten. Søndag den 30. desember 1917 begynte en massespredning av ti millioner eksemplarer av en oppsiktsvekkende traktat, et nummer av The Bible Students Monthly [Bibelstudentenes månedsskrift] som behandlet emnet «Babylons fall — Hvorfor kristenheten nå må lide — Det endelige resultat», og spredningen av denne traktaten foregikk ved den frivillige tjenesten om søndagene.b Denne fire siders traktaten i ukebladformat inneholdt utdrag av Den fullbyrdede hemmelighet, og virket som en sviende avsløring av presteskapet. I forbindelse med spredningen av denne traktaten, ble det samme dag holdt offentlige foredrag over det samme emne på mange forskjellige steder.c

Den 12. februar 1918 inneholdt avisene følgende melding fra Ottawa i Canada:

«Innenriksministeren har i overensstemmelse med sensur loven utstedt forbud mot å ha visse publikasjoner i sin besittelse i Canada, blant annet en bok som er utgitt av Internasjonal Forening for Bibelstudium, og som heter Studier i Skriften — Den fullbyrdede hemmelighet, alminnelig kjent som et etterlatt verk av pastor Russell. Bibelstudentenes månedsskrift, som også blir utgitt av denne forening fra dens kontor i Brooklyn i New York, er det likeledes forbudt å distribuere i Canada. Den som påtreffes i besittelse av noen av de forbudte bøker, kan bli straffet med bøter opptil 5 000 dollar og fem års fengsel.»d

Senere uttalte Winnipeg Tribune (Canada) følgende etter å ha nevnt det forbud som er beskrevet ovenfor:

«De forbudte publikasjoner påstås å inneholde opprørske erklæringer og uttalelser imot krig. Utdrag av en av de siste utgavene av Bibelstudentenes månedsskrift ble for noen få uker siden fordømt fra prekestolen av pastor Charles G. Patterson ved St. Stephens kirke. Senere skrev justisminister Johnson til pastor Patterson og ba om å få tilsendt et eksemplar av skriftet. Det antas at sensorens forbud er det direkte resultat av dette.»e

Dette løsnet et skred av presteinspirerte tiltak for å tvinge regjeringene i De forente stater og Canada til å ødelegge Selskapet Vakttårnet og dets medarbeidere.

(Fortsettes)

[Fotnoter]

[Bilde på side 237]

J. F. RUTHERFORD