Jehovas vitners historie i nyere tid

6. del: Forutsigelsene om 1914 slår til

I DE første månedene i 1914 ble C. T. Russell og Selskapet Vakttårnet i ganske stor utstrekning forhånt av presteskapet og andre, etter som de ikke kunne se at det skjedde noe med nasjonene. Det ble imidlertid slutt på all denne hånen da folk etter folk og rike etter rike begynte å styrte ut i det som vi nå kaller den første verdenskrig. Verden ble rystet av de overraskende begivenheter som fant sted fra 27. juli og utover i august det året. En av New Yorks lende aviser, The World, inneholdt den 30. august 1914 en artikkel som er et typisk eksempel på hvordan presten reagerte. Artikkelen hadde fått den fengende overskrift «Alle rikers ende i 1914», og opptok stor spalteplass i bladets søndagstillegg (sidene 4 og 17). Vi siterer:

«Ifølge beregningene til pastor Russells ’Internasjonale bibelstudenter’ er dette den ’trengselstid’ profeten Daniel taler om. Boken ’Tiden er nær’, som det er solgt fire millioner eksemplarer av, forutsier at året 1914 er det år da jordens riker skal falle.

En usedvanlig profeti er blitt oppfylt i og med det redselsfulle krigsutbrudd i Europa. I et kvart århundre har nå ’Internasjonale bibelstudenter’, best kjent som ’millennistene’, forkynt for verden at den vredens dag som er forutsagt i Bibelen, skulle begynne i 1914, og dette har de gjort både gjennom predikanter og gjennom aviser og skrifter. ’Se opp for 1914!’ har det lydt fra de mange hundre reisende evangelister som har gjennomtrålet landet som representanter for denne merkelige tro, og forkynt at ’Guds rike er nær’. . . . Til tross for at millioner av mennesker må ha hørt disse evangelister, . . . og til tross for at deres propaganda er blitt drevet ved hjelp av religiøse publikasjoner og en pressetjeneste som omfattet hundrevis av verdslige aviser ut over landet, i tillegg til foredrag, debatter, studiesirkler og endog filmer, vet ikke folk flest engang at det eksisterer en slik bevegelse som ’Millenniets daggry’. . . . Pastor Charles T. Russell er den mann som har forestått denne fortolkning av Skriften siden 1874. . . . ’I betraktning av disse sterke bibelske beviser,’ skrev pastor Russell i 1889, ’anser vi det som en fastslått sannhet at denne verdens rikers endelige slutt og den fulle opprettelse av Guds rike vil være et faktum ved slutten av 1914 e. Kr.’ . . . Men å si at vanskelighetene må kulminere i 1914 — det var besynderlig. Av en eller annen merkelig grunn, kanskje fordi pastor Russell ikke driver effektjageri, men har en meget saklig stil og skriver som om han skulle behandle høyere matematikk; har verden i det store og hele neppe regnet med ham. Studentene borte i hans ’Brooklyn-tabernakel’ sier at dette var å vente, at verden aldri har hørt på guddommelige advarsler og heller aldri kommer til å gjøre det før etterat trengsels tiden er forbi. . . . Og i 1914 kommer krigen, den krig alle fryktet, men som ingen virkelig trodde at det ville bli noe av. Pastor Russell sier ikke ’Det var det jeg sa’, og han forandrer ikke på profetiene for å få dem til å stemme med begivhetene. Han og hans studenter slår seg til ro med å vente — med å vente til oktober, som de regner vil bli den virkelige ende på 1914.»

Det viste seg også at de 2520 år da Gud tolererte hedningenasjonenes tilranede overhøyhet over jorden, juridisk sett endte omkring 1. oktober 1914, som vi nå kjenner så godt til både på grunnlag av Bibelen og kjensgjerningene.a Dette muliggjorde da den største begivenhet i universets historie, fødselen av det lovte «guttebarn», det himmelske rike, med Kristus Jesus som hersker på tronen med gudsgiven overhøyhet og myndighet til å herske midt blant sine fiender. Alt dette skjedde forat jorden til slutt skal kunne bli kvitt ondskapen og gjøres i stand som et passende sted hvor menneskene kan fortsette å leve i gjenopprettede paradisiske tilstander og prise sin kjærlige Skaper, Jehova Gud. (Dan. 7: 13, 14; Sl. 2: 6—9; Åpb. 12: 5, 10) Jehovas vitners selskap, Vakttårnet, hadde rett i sin forkynnelse i sin tretti år lange offentlige kampanje for å advare nasjonene om det skjebnesvangre året 1914.b Det var imidlertid enkelte av dem som hadde vært med på å gi advarselen, som ble skuffet fordi de med urette hadde trodd at de skulle komme til himmelen i 1914 for å bli med i Rikets usynlige organisasjon. Lite ante de at det først i 1918 ville bli mulig for de avdøde Rikets arvinger å få slutte seg til Jehovas innsatte konge Kristus, for først da ville den «første oppstandelse» begynne. Mange hadde også den uriktige oppfatning at den verdenskrig som begynte i 1914, ville falle sammen med «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, og derved rense jorden for alt som strider mot rettferdigheten. Jehova ledet imidlertid sine tjenere til å forstå at de salvede kristne fremdeles hadde meget arbeid å gjøre på jorden. Herlige dager med et enda større vitnearbeid lå foran dem fordi Jehova ytterligere hadde til hensikt å forberede en stor skare «andre får» som skal få overleve det virkelige Harmageddon når det til slutt kommer over jorden. Jehovas majestetiske veier og hensikter er i sannhet alltid de beste, og fører til den størst mulige lykke.

Når vi ser tilbake på rapporten over Selskapet Vakttårnets forkynnervirksomhet i de tretti årene forut for 1914, forstår vi at nasjonene i en ganske bemerkelsesverdig utstrekning fikk en offentlig advarsel. Nedenstående tall som er hentet fra Selskapets årlige rapporter, som vanligvis ble offentliggjort i 15. desember-nummeret av The Watch Tower, vitner på en enestående måte om den nidkjærhet, strevsomhet, pliktoppfyllenhet og besluttsomhet Jehovas vitner la for dagen for å gi seg i kast med og trofast fullføre advarselsarbeidet i forbindelse med 1914.

Verdensrapport over litteratur spredningenc

1911 22 838 282 538 783 W 1911, s. 452, 453

1917 33 890 664 836 417 W 1917, s. 374—377

C. T. Russell og hans medarbeidere ga hele sin styrke og formue for å kunne drive en mest mulig effektiv kampanje på sin tid under ledelse av Jehovas hellige virksomme kraft. I årene 1915 og 1916 var det en nedgang i deres virksomhetd på grunn av at forkynnelsen på den tiden måtte foregå under tiltagende motstand, hån og verdensomfattende forstyrrelser. Denne nedgangen var en oppfyllelse av den gudsgivne profeti: «Jeg vil gi mine to vitner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.» (Åpb. 11: 3) Henimot slutten av 1916 begynte Russells krefter å svikte mer og mer, og han døde på et tog i nærheten av Pampa i Texas den 31. oktober da han befant seg på en foredragsreise på tilbakeveien fra California.e De frukter bror Russell bar i sitt omfattende virke som en evangeliets forkynner, viser sannelig at han var et trofast vitne for Jehova. Han hadde kjempet tappert for å forsvare Bibelens sannhet i den utstrekning lyset da var tilgjengelig. Hans mange hengivne kristne medarbeidere hjalp ham i de 32 årene han var Selskapets president, til å utrette et fenomenalt arbeid under lederskap av det fremste trofaste vitne, Kristus Jesus, til pris for deres Skaper.f

Etter bror Russells død fulgte noen kritiske år da organisasjonen møtte motstand innenfra, ble dømt og renset. Dertil sto Satan og hans avkom klar til å rette sine slag mot organisasjonen utenfra for å hensette Selskapet i en død-lignende tilstand ved å benytte seg av dets svekkede tilstand. Etterat arbeidet med å advare og vitne om det profetiske år 1914 var blitt planlagt og utført på en så storstilt måte, ble mange av medarbeiderne trette av å gjøre det gode. Noen av de eldste i menighetene la opprørske tendenser for dagen, og det oppsto usunne forhold åndelig sett. Mange av de salvede vitnene ble derved satt på prøve med hensyn til deres kjærlighet og lojalitet overfor deres usynlige, nærværende konge, Kristus Jesus.g (Åpenbaringen, kapitlene 2 og 3) I tre og et halvt år (1260 bokstavelige dager) fortsatte de å forkynne under slike kritiske forhold, nemlig fra høsten 1914 til våren 1918. Da befant de seg i «sekk», i en sørgende og forhånt tilstand. Og så i 1918 «når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret [jordiske maktutøvere under ett] som stiger opp av avgrunnen [det symbolske dype menneskehav som raser mot Gud], føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. Og etter de tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem». Dette er den profetiske beskrivelse av disse kritiske årene, og den historiske beretning vi her har gjennomgått, viser at profetien er blitt oppfylt av kjensgjerningene. — Åpb. 11: 3, 4, 7, 11.

I de to månedene november og desember 1916 ble Selskapets ledelse foreløpig forestått av et tremannsutvalg — visepresidenten Ritchie, sekretæren og kassereren Van Amburgh og den juridiske rådgiver Rutherford.h I forbindelse meg en generalforsamling Selskapet Vakttårnet skulle ha, ble det også sammenkalt til konvent i Pittsburgh i Pennsylvania den 6. og 7. januar 1917. Det som først og fremst skulle finne sted ved denne generalforsamlingen var valget av ny president og andre styremedlemmer som skulle tre i stedet for Russell og hans administrasjon. Seks hundre var til stede ved generalforsamlingen lørdag 6. januar, og J. F. Rutherford og W. E. Van Amburgh ble enstemmig valgt til henholdsvis president og sekretær og kasserer med ca. 150 000 stemmer,i som enten representerte tilstedeværende eller ble avgitt ved fullmakt, og A. N. Pierson ble valgt til visepresident med et flertall av stemmene.j Dagen etter, om søndagen, talte den nyvalgte presidenten J. F. Rutherford til de 1500 som var til stede på konventet. Dermed hadde Selskapet fått en ny ledelse som Rutherford skulle komme til å stå i spissen for i tjuefem år.

Det kan være på sin plass å gi et lite biografisk omriss av Selskapets annen president, Joseph Franklin Rutherford.k Han ble født den 8. november 1869 i Boonville i Missouri, og hans foreldre var baptister. Han var 16 år gammel da hans far ga sitt samtykke til å la ham få studere jus under den forutsetning at han forsørget seg selv, etter som faren var en alminnelig jordbruker og ikke hadde råd til å hjelpe ham. Etter å ha fullført sin universitetsutdannelse arbeidet han to år under ledelse av dommer E. L. Edwards, og da han var tjue år gammel, ble han autorisert rettsreporter for domstolene i fjortende rettskrets i Missouri. Da han var 22 fikk han sakførerbevilling og begynte da å praktisere i Boonville som sakfører for sakførerforretningen Draffen og Wright. Senere virket han i fire år som offentlig anklager i Boonville, og deretter som spesiell dommer der i fjortende rettskrets i Missouri.l I 15 år praktiserte han som jurist i Missouri.

I 1894 kom han i berøring med Selskapet Vakttårnets representanter, og tolv år senere, i 1906, innvigde han sitt liv til den allmektige Gud og ble således ordinert til kristen tjeneste.a I 1907 ble han Selskapet Vakttårnets juridiske rådgiver ved hovedkontoret i Pittsburgh. Det ble da hans oppgave å føre Selskapets rettssaker, og samtidig ble han sendt ut for å holde offentlige foredrag som en av Selskapets pilegrimsrepresentanter.b I 1909 fikk han sakførerbevilling i staten New York, og i samme år (24. mai 1909) fikk han også bevilling til å føre saker for De forente staters Høyesterett i Washington. Han reiste vidt omkring som bibelsk foredragsholder i Amerika, talte ved mange høyskoler og universiteter etter spesiell oppfordring og holdt foredrag for store offentlige forsamlinger hjemme og over hele Europa. Han besøkte også Egypt og Palestina. I 1913 besøkte han Tyskland, ledsaget av sin hustru, og han holdt der foredrag for i alt 18 000 personer.c I 1915 vant han en rekke bibelske debatter i Los Angeles i California mot baptistpresten J. H. Troyd som representerte prestene i søndre California. I 1916 ble Rutherford valgt til å holde begravelsestalen for C. T. Russell, som lenge hadde vært hans nære venn.e

(Fortsettes)

[Fotnoter]

År Traktater og brosjyrer Store bøker

1870—1878 50 000

1879—1893 3 859 609 205 916

1894—1901 15 740 357 588 402

1902—1908 37 687 694 2 518 233