Jehovas vitners historie i nyere tid

8. del: Internasjonalt forsøk på å ødelegge Selskapet slår feil

SENERE i februar 1918 foretok den amerikanske hærs etterretningsbyrå i New York en undersøkelse ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn. Det hadde gått falske rykter om at Selskapet på toppen av Betelhjemmet hadde montert en kraftig radiosender som kunne brukes til å sende meldinger over Atlanterhavet, og at apparatet ble brukt til å skaffe kontakt med den tyske fiende. Sannheten er at mens pastor Russell levde, hadde en bror forært ham en radio-mottager. Det fantes ikke noe senderapparat der. Det var aldri blitt sendt noen melding fra Betelhjemmet pr. trådløs. Dette var i 1915, før kringkastingens dager, da også trådløs telegrafi befant seg i sin spede begynnelse. Da to menn fra hærens etterretningsbyrå i 1918 oppsøkte Betel, ble de også ført med opp på taket, hvor de fikk se det stedet der mottagere apparatet hadde vært montert. Like etterpå fikk de se selve apparatet, som lå nedpakket i et lagerrom lenger nede i etasjene. De fikk Selskapets samtykke til å ta det med seg da de gikk.a

Torsdag den 28. februar 1918 beslagla hærens etterretningsbyrå i Los Angeles i California lokalene til bibelstudentenes menighet i Los Angeles etterat J. F. Rutherford hadde holdt sitt foredrag der søndagen før.b Mange av Selskapets publikasjoner ble samtidig konfiskert. Mandagen etter (den 4. mars 1918) ble flere av Selskapets medarbeidere arrestert i Scranton i Pennsylvania. De ble beskyldt for å være delaktige i en sammensvergelse, og ble løslatt mot kausjon til de fikk sin sak for retten i mai. Over tjue andre var allerede med makt blitt ført til militærleirer eller militærfengsler i anledning krigstjenesten.c Selskapet ble utsatt for et stadig sterkere press utenfra.

Guds tjenere lot seg imidlertid ikke skremme, men kjempet fryktløst videre, og utga den 15. mars 1918 en ny, tosiders traktat i avisformat som het Kingdom News [Rikets nyheter] nr. 1. Den behandlet følgende: «Religiøs intoleranse — Pastor Russells tilhengere forfulgt fordi de forteller folk sannheten — Den behandling bibelstudentene utsettes for, minner om den mørke middelalder.» Det ble spredt millioner av eksemplarer av denne traktaten, som avslørte at det sto prester bak forfølgelsen av disse nidkjære forkynnere i Tyskland, Canada og De forente stater.d Denne traktaten inneholdt også en kunngjøring om det historiske foredrag som skulle holdes av Selskapets president den 24. mars 1918 i Brooklyn musikkakademi, og som het «Verden har endt — Millioner av nålevende mennesker vil kanskje aldri dø!» Tre tusen hørte dette viktige foredraget.e En rapport for 1918 viser at 7000 forkynnere deltok i å plasere innbundne bøker fra dør til dør, og dessuten var det utallige andre som var med på å spre traktater og løpesedler og avlegge personlige, muntlige vitnesbyrd.f I april ble det gjort flere presteinspirerte forsøk på å skremme Rikets forkynnere. Den 15. april 1918 utkom imidlertid annet nummer av Rikets nyheter med iøynefallende overskrifter: «Den fullbyrdede hemmelighet og hvorfor den er beslaglagt — Det er prester med i spillet.» Det ble utdelt flere millioner eksemplarer av denne traktaten. Offentligheten ble gjort oppmerksom på kjensgjerningene i forbindelse med forbudene i Canada og U.S.A. fram til 15. april, og presteskapets forsøk på å ødelegge Selskapet og hindre dets virksomhet, ble avslørt. I forbindelse med spredningen av disse traktatene ble det i også samlet underskrifter til en petisjon som var stilet til president Wilson i U.S.A.:

«Vi, de undertegnede amerikanere, mener at ethvert inngrep presteskapet gjør i uavhengige bibelstudiebestrebelser, er intolerant, uamerikansk og ukristelig, og at et hvert forsøk på å forene kirke og stat er direkte galt. I frihetens interesse i sin alminnelighet og i religionsfrihetens interesse i særdeleshet, protesterer vi mot beslagleggelsen av Den fullbyrdede hemmelighet og ber Regjeringen fjerne alle restriksjoner med hensyn til dens bruk, slik at folk uten innblanding eller forulempelse kan kjøpe, selge, ha og lese dette hjelpemiddel til bibelstudium.»g

Den 1. mai 1918 begynte distribueringen av millioner av Rikets nyheter nr. 3, med overskriftene «To store slag raser — Djevelsk framgangsmåte dømt til å mislykkes — Antikrists fødsel».

Den 7. mai 1918 utstedte De forente staters distriktsdomstol for det østlige New York arrestordre på åtte brødre som hadde med Selskapets ledelse å gjøre, eller som var knyttet til redaksjonsstaben. Disse brødre var J. F. Rutherford, W. E. Van Amburgh, A. H. Macmillan, R. J. Martin, C. J. Woodworth, G. H. Fisher, F. H. Robison og G. DeCecca. Dagen etter, den 8. mai, ble arrestasjonene foretatt på Betel av politiet. Like etterat de var blitt arrestert, ble alle åtte framstilt for retten. Dommer Garvin presiderte, og alle ble møtt med den tiltale som tidligere var blitt utferdiget av tiltalejuryen, og som gikk ut påh at de åtte ovennevnte personer —

«lovstridig og med overlegg hadde konspirert, slått seg sammen, inngått forbund og kommet overens med hverandre og med andre personer som er ukjente for den nevnte tiltalejury, om å begå en bestemt forbrytelse mot Amerikas forente stater, nemlig: den forbrytelse som består i lovstridig og med overlegg og vilje å forårsake opprørskhet, ulydighet og nektelse av å tjene sin plikt i Amerikas forente staters hær og marine mens De forente stater var i krig . . . ved personlige oppfordringer, brev, offentlige taler, distribuering og offentlig utbredelse overalt i Amerikas forente stater av en bestemt bok med titelen Bibelstudier, Bind VII, Den fullbyrdede hemmelighet, og ved å distribuere og utbre overalt i De forente stater bestemte artikler som er trykt i skrifter som heter Bibelstudentenes månedsskrift, Vakttårnet, Rikets nyheter og andre skrifter, som ikke har noe navn.»i

Etterat de anklagede hadde fått tiltalen opplest for seg, ble de løslatt mot en kausjon på 2500 dollar for hver, og selve rettssaken ble berammet til 3. juni 1918. Det katolske bladet The Tablet som blir utgitt i Brooklyn, kom med følgende avslørende bemerkninger i nummeret for 11. mai 1918:

«Rikets nyheter spres omkring — Noen må kanskje i fengsel. Joseph F. Rutherford og noen av hans kolleger vil sannsynligvis få tilbringe sommermånedene i en villa hvor de vil være beskyttet for pøbelhoper som fornærmer dem ved å be dem kjøpe frihetsobligasjoner [Liberty Bonds]. . . . Det er ganske interessant å legge merke til at Rutherford og alle hans likesinnede, som finner stor glede i å beklage seg over Kirken [den katolske], alltid blir forfulgt av statens utøvende embetsmenn. Det later til at anti-katolisisme og anti-amerikanisme går ut på ett.»

Rettssaken begynte mandag den 3. juni for den føderale domstol i Brooklyn. De åtte anklagede innleverte beedigede erklæringer der de framholdt hvilke grunner de hadde til å tro at dommer Garvin var forutinntatt imot dem og deres arbeid, noe som automatisk førte til at saken ble overlatt til dommer Chatfield, som igjen overlot den til U.S.A.-dommer Howe, som kom til Brooklyn fra Vermont i ens ærend for å presidere ved denne saken.j Etterat saken hadde vart i 15 dager (det viste seg senere at det ble begått over 125 feil, og det var på grunnlag av bare noen få av dem at appellretten til slutt valgte å forkaste hele saken som urettferdig)k avsa juryen torsdag den 20. juni klokken 10 sin kjennelse som gikk ut på at de var «skyldige». Dagen etter, den 21. juni, avsa dommer Harland B. Howe dommen like over middag. Den lød på tjue års fengsel i det føderale fengsel i Atlanta i Georgia.l Retten utsatte å dømme bror DeCecca til senere. New York Tribune for 22. juni 1918 skrev:

«Joseph F. Rutherford og seks av de andre ’Russellittene’, som var satt under tiltale for å ha krenket spionasjeloven, ble i går dømt til en straff på 20 år i Atlanta botsfengsel av dommer Howe. ’Dette er den lykkeligste dag i mitt liv,’ sa herr Rutherford på veien fra retten til fengselscellen. ’Det å lide jordisk straff for sin religiøse tros skyld, er et av de største privilegier et menneske kan ha.’ En av de merkeligste demonstrasjoner politiet ved Brooklyn føderale domstol noensinne har vært vitne til, ble holdt av slektninger og nære venner av de dømte menn like etterat fangene var blitt ført til tiltalejuryens rom. Hele flokken fikk den gamle bygningen til å gjenlyde av toner fra sangen ’Salig er det bånd som binder’. ’Alt sammen er Guds vilje,’ sa de til hverandre med strålende ansikter. ’En dag skal verden få vite hva alt dette betyr. La oss i mellomtiden være takknemlige for Guds nåde som har holdt oss oppe i våre prøvelser, og la oss se fram til den store dag som skal komme.’»

Etterat fangene to ganger uten hjemmel i loven var blitt nektet å bli løslatt mot kausjon, som de hadde søkt om i New York, og før fullførelsen av et tredje forsøk på å få i stand en kausjonsordning gjennom samarbeid med Høyesterett i Washington, ble de den 4. juli ført bort fra New York til det føderale fengsel i Atlanta i Georgia. Den 3. juli 1918 bemerket Rutherford følgende i et brev som ble offentliggjort senere:

«Vi er underettet om at sju av dem som satte seg opp imot Selskapet og dets arbeid i løpet av fjoråret, overvar rettssaken og støttet våre anklagere. Vi advarer dere, elskede, mot de listige forsøk enkelte av dem gjør på å smiske for dere nå i den hensikt å få overtatt ledelsen av Selskapet.»a

Det ble utnevnt en komité som skulle forestå ledelsen av Selskapet mens dets fengslede ledere var fraværende, og en redaksjonskomité på fem medlemmer fortsatte å skrive Vakttårnets moderorgan, som det ikke manglet et eneste nummer av i disse kritiske årene.b Forfølgelsen av bibelstudentene fortsatte i de etterfølgende månedene over hele landet. Enda flere av dem ble fengslet, mange ble overfalt av pøbelhoper, møtesteder ble herjet, bøker ble brent, og både i presse og fra prekestol ble det rakket ned på dem.c På grunn av krigen var det ikke mulig å skaffe alt utstyr som skulle til for å drive hovedkvarteret i Brooklyn, og det ble derfor nødvendig å stenge det den 26. august 1918. En kontorbygning i Pittsburgh i Pennsylvania som lå på hjørnet av Federal Street og Reliance Street, ble i stedet tatt i bruk.d Brooklyntabernaklet med kontoret og ekspedisjonen ble solgt, og Betelhjemmet ble stengt. Den engang så sterke røst fra dem Som vitnet om Jehova og hans rike, ble således brakt til taushet sommeren 1918, deres organiserte arbeid ble på en billedlig måte drept, og en dødlignende uvirksomhet senket seg over den gruppe kristne som engang hadde vært så energisk. De som førte dem i babylonisk fangenskap, sørget for å holde dem i hård trelldom.

Den 11. november 1918 sluttet plutselig den første verdenskrig. Tallrike krigsfanger ble løslatt, men det var ingen frihet i sikte for alle de bibelstudentene som fremdeles befant seg i fengsler og fangeleirer rundt omkring i landet. Mens Rutherford og hans sju medarbeidere var i Atlanta botsfengsel, var de travelt opptatt med å forkynne innenfor murene. De fikk tillatelse til å holde bibelske møter hver søndag i fengslet, og omkring hundre av deres medfanger overvar disse møtene.e Den 4. januar 1919 ble det holdt en kombinert sammenkomst og generalforsamling i Pittsburgh for på nytt å bekrefte valget av Rutherford og de andre som Selskapets daglige ledere og direktører, og tusen energiske arbeidere var til stede. De vedtok også en resolusjon som ga uttrykk for deres tillit til at de åtte fengslede ledere var uskyldige.f I februar 1919 igangsatte enkelte aviser en landsomfattende kampanje for å få Rutherford og hans medarbeidere frigitt.g Likeledes skrev fangenes venner tusenvis av brev til redaktører, kongressmedlemmer, senatorer og guvernører for å framskynde saken. Det var mange som følte seg drevet til å anbefale løslatelse.h I mars satte deres venner seg i sving med å samle underskrifter til en landsomfattende petisjon om at regjeringen måtte øve rettferdighet mot disse menn som var blitt falskelig anklaget og fengslet uten grunn, og etter en kort tid hadde de 700 000 underskrifter.i Denne petisjonen ble aldri innlevert, men var likevel et vitnesbyrd for sannheten — et enestående tegn på oppreisning for de falskelig anklagede forkynnere av Jehovas rike.j

Den 2. mars 1919 telegraferte den føderale distriktsdommer Harland B. Howe, den første som nektet fangene å bli løslatt mot kausjon etterat han hadde idømt dem fengselsstraff, til justisminister Gregory i Washington etter hans anmodning, og ’anbefalte øyeblikkelig benådning’ av de åtte han nevnte i sitt telegram.k (Gregory gikk av som justisminister 4. mars 1919.) Men dette snedige forsøk på å få dem til å trekke sin appell tilbake, lyktes ikke. Den 21. mars 1919 ble det ved Høyesterettsdommer Louis D. Brandeis forordnet av den føderale kretsdomstol i New York, som besto av tre dommere, at det skulle stilles kausjon for de åtte, og at de straks skulle sendes tilbake fra Atlanta til New York for å få sin sak prøvd den 14. april. Tirsdagen etter, den 25. mars, reiste de fra Atlanta med tog til Brooklyn, der de formelt fikk stille en en kausjon på 10 000 dollar hver, og så ble løslatt.l Deretter ble det holdt velkomstfester for dem, først da de ankom til Brooklyn, og senere da de ble gjenforent med den lykkelige Betelfamilien som da midlertidlig oppholdt seg i Pittsburgh.

(Fortsettes)

[Fotnoter]

[Bilde på side 251]

ATLANTA BOTSFENGSEL

HAT

KRIGSHYSTERI

INTOLERANSE