Var Karl den store kristen?

KARL den store, den tyske hersker som regjerte fra 768 til 814 e. Kr., blir rost i høye toner av religiøse historikere. De forteller med rørelse om den gang han ble kronet av paven i året 800. De forteller også om hvorledes Karl den store samarbeidet med kirken ved at han «oppmuntret til og beskyttet misjonsarbeid, virket til fremme for den kristne kultur, organisering av bispedømmer, innførelse og beskyttelse av kristen disiplin, forbedrelse av presteskapet,» osv.

Det er ikke tvil om at Karl den store var en god katolikk. «Karls personlige hengivenhet til det apostoliske erkebispedømme er velkjent.» Men når vi betrakter noen av hans gjerninger og sammenligner dem med Kristi lære, kan vi da på noen måte si at han var en kristen keiser, eller må vi benekte det til tross for at han ble kronet av paven?

I slutten av 1954 ble det utgitt en ny og godkjent biografi angående Karl den store. Den het «Charlemagne: From the Hammer to the Cross» [Karl den store: Fra hammeren til korset], og i anmeldelsen av denne «utmerkede biografien» i New York Times for 22. oktober 1954, kunne man lese følgende:

«Den unge Karl var en mann med store ambisjoner, og han hadde evner og hell nok til å nå de fleste av sine ærgjerrige ønskers mål.» «Karl den store kjempet sine kriger av to grunner: for å utvide sin makt og for å omvende hedningene, særlig sakserne. Etter som sakserne øvet bitter motstand mot å bli overvunnet og omvendt, tydde Karl den store til kraftige forholdsregler. På en dag lot han 4500 saksere halshugge som en lærepenge for andre. Han tvang mange til å bli kristne under trusel om å drepe dem, og mange andre atspredte han ved massedeportasjoner.» Da han døde etter å ha regjert i 46 år, «var han den mest feirede hersker i verden — Karl den store, keiser og augustus, frankernes og lombardenes konge, hersker over hele Europa fra Pyrenéene til Ungarns sletter, fra Danmark til Calabria (i Sør-Italia)».

Forfatteren av biografien betegner Karl den store som et fromt menneske og mener at han var nidkjær både når det gjaldt religion og kultur og sunnhetsvesen. Han likte også å få Augustins bok Guds stad opplest for seg ved måltidene, og han førte forsetet ved mange religiøse konferanser. Og angående hans privatliv heter det at «han hadde stor hengivenhet for sine fem hustruer, sine fjorten barn og sine tallrike konkubiner».

Når man tenker på Kristi lære og det eksempel han satte, går det da an å kalle en som streber etter verdslig makt, for en kristen? Kan man kalle en som lar tusenvis av mennesker henrette for å tvinge andre til å anta sin spesielle religion, for en kristen? Eller en som har fem hustruer og tallrike konkubiner?