Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w89 1.4. s. 5–6
  • Skjøgen og «kongene på jorden»

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Skjøgen og «kongene på jorden»
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • En grisk skjøge
  • Den falske religion rir mot sin undergang
    Våkn opp! – 1996
  • Hvor stor var Karl den store?
    Våkn opp! – 1973
  • Hvorfor all verdslig religion går sin ende i møte
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1996
  • Var Karl den store kristen?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1956
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
w89 1.4. s. 5–6

Skjøgen og «kongene på jorden»

HISTORIEN er full av eksempler som viser hvordan kristenheten har vært opptatt av å øve innflytelse på makthaverne og blande seg opp i deres anliggender. La oss se på noen av dem. Karl den store (742—814 e.Kr.) var en hersker som så fordelene ved å stå på god fot med religionen og bli velsignet av den katolske kirkes presteskap.

The New Encyclopædia Britannica sier at paven salvet Karl den store, hans far og hans bror som herskere og grunnla et nytt dynasti etter at den tidligere herskerfamilien var blitt avsatt. Oppslagsverket sier videre: «Den politiske alliansen mellom frankerne [Karl den stores folk] og paven mot lombardene ble stadfestet ved den samme anledningen. . . . Karl [som senere ble kalt Karl den store] anerkjente tidlig den nære forbindelsen mellom den verdslige makt og kirken.»

Pave Leo III hadde «bestemt seg for å gjøre Karl til keiser» i det vestromerske rike, og i år 800 e.Kr. kronet han ham under julemessen i Peterskirken i Roma.

En grisk skjøge

En skjøge krever imidlertid betaling. Hva kunne Karl den store gi Babylons representant, Roma? «Karl . . . gjentok i Peterskirkens basilika sin fars løfte om å avstå store landområder i Italia til pavemakten.» Den samme kilden sier videre: «I hans politisk betingede religiøsitet vokste riket og kirken sammen til en institusjonell og åndelig enhet.»

Et annet eksempel som viser hvordan religionen tidligere øvde sterk innflytelse på styremaktene, har vi i kardinal Wolsey i England (1475—1530). The New Encyclopædia Britannica sier at han var en «kardinal og statsmann som dominerte den engelske kong Henrik VIIIs styre. . . . I desember 1515 ble Wolsey lordkansler i England. . . . Wolsey brukte sin utstrakte verdslige og geistlige makt til å samle seg rikdommer som bare stod tilbake for kongens». I tråd med Åpenbaringsbokens symbolske språk kan en si at eksklusiv prostitusjon krever eksklusiv betaling.

En annen kjent person som øvde religiøs innflytelse i statsanliggender, var kardinal og hertug Richelieu (1585—1642). Han hadde stor makt i Frankrike og samlet seg også rikdommer som var «usedvanlig store selv etter datidens målestokk,» sier The New Encyclopædia Britannica.

Richelieu ble etterfulgt av en annen kardinal, Jules Mazarin (1602—1661), som tjente som førsteminister i Frankrike under kong Ludvig XIV. Selv om han ikke var presteviet, ble han utnevnt til kardinal i 1641 av pave Urban VIII. Kardinal Mazarin strebet også etter rikdom. Det samme oppslagsverket sier: «Mazarins fiender anklaget ham for hans griskhet. Han hadde tilegnet seg embeter og len og forvekslet noen ganger kongens inntekter med sine egne.»

Den falske religion i vår tid samler seg også rikdommer og forsøker å øve innflytelse på og om mulig kontrollere de politiske elementene. Et fremtredende eksempel er den katolske organisasjonen Opus Dei (latin: Guds gjerning), som for tiden nyter pavens gunst, og som ifølge forfatteren Lawrence Lader går «helt og fullt inn for antikommunisme og høyreorientert politikk». Organisasjonen fører en politikk som går ut på å la den intellektuelle kremen av katolske ungdommer gå på høyskoler og universiteter, og så plassere dem i høye stillinger med innflytelse og makt i regjeringen, i finansvesenet og i media. I Spania hadde denne eliteorganisasjonen sin storhetstid under den katolske fascistdiktatoren Franco, da det i én periode var ti av hans 19 ministere som var medlemmer av Opus Dei.

I De forente stater har TV-evangelister vakt oppsikt på grunn av sin store rikdom og luksuriøse livsstil. Noen protestantiske prester har stolt entret den politiske arena og til og med traktet etter presidentembetet. Selv om den gamle skjøgen befinner seg i en fallen tilstand, er det ingen tvil om at hun fortsatt, uansett hvilken forkledning hun opptrer i, nyter godt av den ytre stas og luksus som følger med hennes makt, og forsøker å dominere. — Åpenbaringen 17: 4.

Men hva med skjøgens navn, Babylon den store? Hvordan hjelper det oss til å identifisere den symbolske kvinnen i Åpenbaringen?

[Bilde på side 6]

Kardinalene Wolsey, Mazarin og Richelieu samlet seg store rikdommer mens de tjente staten

[Rettigheter]

Foto: Culver Pictures

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del