Utvidelse av den teokratiske organisasjon etter krigen
1. Hva var det som brakte prestenes spott angående forutsigelsene om 1914 til å forstumme?
SÅ LANGT tilbake som i 1880 ble det i Vakttårnets spalter gjort oppmerksom på at Bibelens kronologi avmerker 1914 e. Kr. som det året da den perioden på 2520 år skulle ende som Jesus kaller «hedningenes tider» i sin profeti om verdens ende. (Luk. 21: 24, Aut. eng. overs.) I samsvar med dette ventet man at Guds rike i himlene ved Kristus Jesus skulle bli fullt opprettet i 1914, mens denne verden skulle komme inn i en «trengsel» som det aldri hadde vært maken til. Alle religiøse ledere og systemer i kristenheten sto ferdig til å le av broder Russell og hans medvitner for Jehova når hans forutsigelser om året 1914 skulle slå feil. Men de følte ikke noen trang til å le da den første verdenskrig brøt ut i slutten av juli og da den i oktober var blitt verdensomfattende. Kristenhetens religiøse munner ble brakt til taushet ved den fryktelige vending begivenhetene tok, men ikke broder Russells. Da han tok sin plass ved frokostbordet i Brooklyn Betels spisesal 1. oktober 1914, sa han med kraftig stemme som var preget av overbevisning: «Hedningenes tider er endt!»
2. Hvilke himmelske begivenheter kjennetegnet året 1914 e.Kr.?
2 Han visste at verden nå hadde nådd tiden for sin oppløsning, og derfor avslo han å slutte opp om oppfordringen fra U.S.A.’s president Wilson til alle prester og predikanter om å forene seg i en landsomfattende bønn for fred. På den tiden ble det ikke forstått at det også var krig i himmelen, mellom Jehovas nyinnsatte konge Jesus Kristus og Djevelens hær, en kamp som resulterte i at Djevelen ble kastet ut derfra og ned på jorden i fornedrelse en kort tid før sin ødeleggelse. Men Bibelens profetier fortsatte å bli oppfylt. Lyset som kom over Guds ord, særlig 12. kapitel av Åpenbaringen, ble klarere og klarere. Det åpenbarte at Jehovas rike ved Kristus var blitt født i 1914 og var fullt opprettet i himmelen for å herske midt iblant sine fiender i himmelen og på jorden. Dets første handling var å kaste Satan ut fra himmelen. — Se The Watchtower, 1. mars 1925 (Vagttaarnet, mai 1925).
3. Hvordan ble Selskapets president anklaget i 1918, og senere frifunnet?
3 Broder Russell døde den siste dag i oktober 1916. Ved et valg som fant sted på årsmøtet i Pittsburgh 6. januar 1917, ble J. F. Rutherford, Selskapets advokat og en av dets reisende representanter, gjort til president for Pennsylvania-korporasjonen etter broder Russell. Han ble senere valgt til president for New York-korporasjonen og den britiske korporasjon. Ved regulære valg, foretatt blant medlemmer og styremedlemmer i de forskjellige korporasjoner, fortsatte han som deres president helt til sin død, 8. januar 1942. Kort etter hans valg kom De forente stater med i den første verdenskrig, 6. april 1917. Offentliggjørelsen av syvende bind av Studier i Skriften 17. juli 1917 viste seg å bli skjebnesvanger, og det så ut som om Selskapet i De forente stater gikk mot vanskelige og bekymringsfulle tider. Dette hjelpemiddel til bibelstudium, Den fullbyrdede hemmelighet, var en avsløring av kristenhetens religiøse systemer. Fienden grep til dette, og benyttet det som en del av sitt bevis for at Selskapets president og andre medlemmer av organisasjonen som var nøye knyttet til ham, var skyldige i opprør mot regjeringen, og broder Rutherford og syv andre ble sendt til en føderal straffeanstalt våren 1918, med dommer på 80 års fengsel, og uten at de fikk anledning til å bli løslatt mot kausjon inntil saken kunne bli appellert til en høyere rett. Etter ni måneder i straffeanstalten fikk de den 21. mars 1919 tillatelse til å stille kausjon, og ble løslatt. Senere omstøtte appell-retten dommen imot dem, og i 1920 ble anklagen mot dem opphevd. Således ble de fullstendig frifunnet for fiendens ondskapsfulle anklager.
4. Hvordan kom Brooklyn Betel til å bli oppgitt, og deretter tatt i bruk igjen?
4 Imidlertid så det i oktober 1918 ut som om forholdene gjorde det nødvendig å oppgi eiendommene i Brooklyn og flytte Selskapets kontorer tilbake til Pittsburgh. Brooklyn-tabernaklet ble solgt, og Betelhjemmet ble frambudt til salgs. Ingen kjøper meldte seg! Var det et tilfelle? Nei, det var en styrelse! Det var Gud den allmektige som sto bak, han som kjenner sine egne hensikter. Han bevarte dette stedet på Columbia Heights til den større gjerning som hans trofaste vitner skulle utføre i etterkrigsårene. På grunn av løslatelsen av Selskapets ledere fra fengslet og forskjellige andre fordeler, ble det besluttet å flytte tilbake og opprette hovedkontoret og ekspedisjonen igjen i 124 Columbia Heights. Dette ble gjort omkring 1. oktober 1919. Betelhjemmet ble åpnet igjen, og broder Rutherford sto for ledelsen. Selv under hans fangenskap hadde brødrene vært lojale mot ham og var overbevist om at han var uskyldig, og de stemmegivende brødre i de forskjellige selskaper hadde gjenvalgt ham til president på sitt årsmøte.
5. Hvilke begivenheter ga støtet til etterkrigstidens arbeid?
5 Sommeren etterat brødrene var løslatt fra den urettferdige fengsling, ble det første internasjonale konvent for Jehovas folk holdt i Cedar Point, Ohio, fra 1. til 8. september 1919. Like før hadde The Watchtower offentliggjort en serie på to artikler under titelen «Salige er de som ikke frykter» (Vagttaarnet, september 1919), som viste ut fra Bibelens profetier at Guds innvigde folk skulle utføre et fryktløst arbeid, det største i deres historie, blant alle nasjoner før Harmageddon-slaget. Det var dette arbeidet det ble talt om og lagt vekt på ved sammenkomsten i Cedar Point, og det ble kunngjort planer for å utvide arbeidet, deriblant utgivelsen av bladet The Golden Age (Den gylne tidsalder).
6. Hvilket stort arbeid lå da foran organisasjonen? Hva krevde dette?
6 Den første verdenskrig hadde brakt arbeidet ut av gjenge hele verden over. Selskapets forbindelser med sine avdelingskontorer var blitt forstyrret og i noen tilfelle brutt. Alle ting var mer eller mindre i oppløsningstilstand. Nå var tiden kommet til å opprette forbindelsene igjen, så Guds trofaste kunne bli brakt inn i en tilstand av enhet overalt, under en teokratisk ordning hvor den store Teokrat Jehova hersket ovenfra og ned gjennom sin organisasjon. Det var en tid da hans folk skulle bli reorganisert og opplært til fornyet tjeneste. Det var et meget farefullt arbeid som lå foran dem! Det krevde mot. Det krevde utvidelse av organisasjonen helt til jordens ender. I 1918 var det omkring 3868 som rapporterte tjeneste på feltet. De som var tilbake av Guds trofaste levning av åndsfødte arvinger til Riket, måtte bli samlet inn til organisasjonen. Tidlig i året 1918 hadde imidlertid Herren Gud åpenbart at en stor jordisk skare, hvis antall var anslått til å løpe opp i millioner, skulle få overleve Harmageddon og komme inn i den nye verden, og alle disse måtte få vitnesbyrdet og bli samlet inn til den gode Hyrdes hjord. Befalingen om å forkynne «dette evangelium om riket» over hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, sto ved makt nå gjennom hele etterkrigstiden, inntil Harmageddon skulle rense jorden og la den nye verden komme. Ingen tid måtte gå tapt når det gjaldt organiseringen av dette arbeidet. Alle hindringer blant Guds innvigde tjenere måtte ryddes vekk. Arbeidet måtte gjøres til opphøyelse av Jehovas navn og til frelse for vitnene selv og for dem som tok imot deres vitnesbyrd. Guds synlige organisasjon måtte bli oppbygd, undervist, styrket og tilstrekkelig utrustet til det veldige arbeid. Kristus Jesus i Guds åndelige tempel forsto situasjonen, og sørget for at alle behov ble tilfredsstilt.
7. Hvilken utrustning for publiseringen ble skaffet til veie, og hvilket slagord ble benyttet?
7 Et større arbeid betydde at det trengtes mer utrustning. Jehova Gud, hvis arbeid det var, skaffet til veie utrustningen til det. De første skritt ble tatt forat alt vi trengte, kunne bli trykt av oss selv i De forente stater. Et lite trykkeri ble innredet i 35 Myrtle avenue, Brooklyn, og Betelfamilien ble utvidet. Etter som Jehovas vitners virksomhet vokste, ble dette trykkeriet for lite, og i mars 1922 ble et nytt trykkeri innredet i 18 Concord street, Brooklyn. Det andre konventet i Cedar Point ble holdt fra 5. til 13. september 1922. Her ble Kongens nærvær i Jehovas tempel til dom kunngjort, og broder Rutherford ropte ut til denne internasjonale forsamling på mange tusen den manende oppfordring til vitnearbeid: «Forkynn Kongen og hans rike!» Den ble øyeblikkelig etterfulgt. Tjenesteorganisasjonen over hele jorden ble vekt opp til handling, og tok fatt på arbeidet som aldri før.
8. Hva slags litteratur måtte nå framstilles, og hvem skulle trykke den? Hvorfor?
8 Det ansvar som hvilte på Selskapet i Brooklyn, ble større. Det måtte utvide sitt overoppsyn med arbeidet, og måtte sørge for de forskjellige behov for Rikets forkynnere over et større område i samsvar med deres økende antall. (Rom. 12: 13) Det trengtes større mengder litteratur som gjorde rede for Rikets sannheter, på stadig flere språk. Nummer av Vakttårnet, nummer av Den gylne tidsalder (nå bladet Awake! eller Vaagn op!), bøker med de nylig åpenbarte sannheter (ikke de foreldede Studier i Skriften), brosjyrer, traktater, bibler, løpesedler og lignende, alt dette måtte framstilles for å kunne dekke det økende behov, og til så lave priser at det var innenfor alle menneskers økonomiske muligheter å gi et bidrag for litteraturen eller å spre den gratis. Framstillingen av litteratur kunne ikke lenger overlates til verdslige, kommersielle trykkeriers uinnvigde hender. Ved Guds nåde og omsorg for den materielle utrustning, måtte vi besørge trykkingen og publiseringen i Brooklyn med hans eget innvigde folk som arbeidere. Også avdelingskontorene i andre land måtte få sin del av arbeidet.
9. Hvordan ble det skaffet til veie et nytt trykkeri og et nytt Betelhjem i 1927?
9 Plassen er for liten til at vi kan beskrive inngående hvordan den store Forsørger ga sine villige tjenere de nødvendige produksjonsmidler. Da vi sto overfor utsikten til å måtte forlate trykkeriet i Concord street (plassen der er senere blitt gjort om til offentlig park for New York by), bygde Selskapet sitt eget trykkeri av betong i 117 Adams street, Brooklyn, ca. 800 m fra Betelhjemmet. I februar 1927 flyttet vi inn og tok i bruk den åtte-etasjes bygningen. Et større trykkeri og flere folk på kontoret gjorde det nødvendig å ha et større hjem til å huse dem. Jehova skaffet det. Det samme året ble bygningen til det opprinnelige Betelhjemmet revet ned, sammen med et tilstøtende hus med brun sandstensfasade (126 Columbia Heights, kjøpt i 1926). En ny bygning av betong og mursten ble reist, syv etasjer over Columbia Heights street og med en 22 meter lang fasade. Denne nye bygningen ble forbundet med det gamle tilbygget på baksiden som vendte ut mot Furman street, der familiens spisesal og kjøkkenet fortsatt hadde sin plass.
BUDSKAPET KRINGKASTES OVER RADIO
10. Hvordan installerte Selskapet WBBR og forbedret dets studioer?
10 Men vi glemmer vel ikke kringkastingen? Nei da! Den ga også Jehovas synlige organisasjon anledning til å trenge inn i utallige hjem med den nye verdens budskap. I 1923 begynte Selskapet å reise sin egen radiostasjon på de sørlige høydene på øya Staten Island. Da stasjonen WBBR til slutt var ferdig og hadde fått lisens av regjeringen, begynte den sin offisielle utsending søndag aften 24. februar 1924 med en styrke på 500 watt, idet broder Rutherford talte om «Radio og guddommelig profeti». Studio var den aftenen i øverste etasje i administrasjonsbygningen, men kort etter ble det flyttet til et fint rom i senderbygningen like ved. Det viste seg imidlertid at det var uhensiktsmessig å ha studio så langt borte som på Staten Island, omkring 29 km fra hovedkontoret i Brooklyn. Derfor ble det i 1929 bygd to studioer, et stort som var utstyrt med et utmerket orgel, og et lite, på baksiden av den nye Betel-bygningen og helt ut til Furman street. Der begynte vi å sende ut vårt radioprogram søndag morgen 13. november 1929. Da talte broder Rutherford over en kjede av stasjoner med WBBR som nøkkelstasjon. Programmet ble overført gjennom telefonkabel til radiosenderen ute på Staten Island.
11. Hvilken truende utvikling i verden førte fram til 1939, mens vi var i stadig vekst?
11 I mange år ble hele dette materielle utstyr brukt i full utstrekning. Men den stadige vekst av arbeidet og organisasjonen over hele verden førte til at det stadig ble mer og mer trangt om plassen på hovedkontoret. I 1938 ble det bygd et fire-etasjes tilbygg til trykkeriet i Adams street. Men nå hadde fascismen og nazismen reist sine avskyelige hoder og tatt offensiven i den vestlige verden. Jehovas vitners arbeid i Tyskland ble forbudt, og 10 000 av vitnene ble kastet i fengsler og konsentrasjonsleirer. Kommunismen benyttet seg av situasjonen og bygde opp sin makt. Krigsskyene trakk sammen til en verdensomfattende storm. Pøbelånden i De forente stater reiste seg mot Jehovas vitner. Katolsk aksjon vokste i makt og ga prøver på sin styrke. Verdens fredsorganisasjon, Folkeforbundet, ble spottet som en maktesløs innretning. Det hadde ikke vist seg å være det «politiske uttrykk for Guds rike», som det protestantiske kirkeråd hadde kalt det, og det nærmet seg randen av den «bunnløse avgrunn». (Åpb. 17: 8, Aut. eng. overs.) Så kom september 1939 — bang! — nazihordene veltet fram på sin ødeleggende veg i en lynkrig gjennom Polen. Den annen verdenskrig var i gang, og atombomben skulle bli dens klimaks.
12. Hvilke spørsmål oppsto? Hvordan ble de løst, og hvorfor?
12 Var vi nådd fram til denne verdens ende? Skulle verdenskrigen gå over i den verdensomfattende katastrofen i Harmageddon? Var slutten på Rikets vitnearbeid kommet, og var høydepunktet på utvidelsen av Jehovas synlige organisasjon på denne siden av Harmageddon nådd? Skulle organisasjonen nå bukke under for krigstilstanden og gi etter for trykket slik som i 1918, la hendene synke, og smuldre bort og gå i oppløsning? Nei, ikke denne gangen, ikke nå da Jehovas ånd i dobbelt mål var utgytt over hans salvede levning og var blitt spredt til deres innvigde rettsindige medarbeidere. De var alt i alt 47 143 over hele jorden. De var blitt så godt organisert og opplært at de visste hva de skulle gjøre midt i forvirringen i verden. De fikk sine instrukser fra Jehovas ord og gjennom hans teokratiske organisasjon, selv om forbindelsen med oversjøiske land ble brutt eller vanskeliggjort! Kristus Jesus virket usynlig som Jehovas store sambandsoffiser, for å holde den synlige organisasjon sammen i enhet i ånd, hensikt, anstrengelse og virksomhet. Derfor gikk de på, og forkynte Guds ord i tide og i utide, mest i utide. Det var tydelig at Gud godkjente sine vitners handlemåte, for han velsignet dem med vekst. Jehovas vitners store internasjonale konvent i St. Louis, Missouri, 6.—10. august 1941, det største inntil da, viste at det ennå var et stort arbeid som skulle gjøres. Utalte tusener av Guds «andre får» skulle tydeligvis ennå bli samlet til ham.
VAKTTÅRNETS BIBELSKOLE GILEAD
13. Når og hvordan begynte forberedelsene til etterkrigstiden?
13 Da søndag 7. desember 1941 kom, befant hovedkontoret i Brooklyn seg til slutt i en nasjon som var i krig! To og tredve dager senere, 8. januar 1942, døde Selskapets president, J. F. Rutherford, i San Diego, California. Visepresidenten, N. H. Knorr, ble enstemmig valgt til hans etterfølger ved et fellesmøte av styremedlemmene i Pennsylvania og New York korporasjonene i Brooklyn Betel. Jehovas arbeid gikk framover uten avbrekk, og det ble gjort besluttsomme anstrengelser for å legge alt til rette for et større arbeid i framtiden. Et «Viderekomment kursus i teokratisk tjeneste» ble innført ved Brooklyn Betel i februar 1942, og året etter ble det bestemt at det også skulle tas i bruk av kretsene av Jehovas vitner utenfor. Tross krigstidens vanskeligheter ble det sommeren etter holdt en teokratisk ny verdens sammenkomst i Cleveland, Ohio, mellom 18. og 20. september, med 26 000 til stede på det offentlige foredraget. Broder Knorr talte over emnet: «Freden — kan den vare?», som ble overført ved direkte telefonlinjer til mer enn 50 samtidige sammenkomster i andre byer. Over 80 byer i fire verdensdeler hadde sammenkomster på samme tid. Dette foredraget viste ut fra de guddommelige profetier at det skulle komme en fredsperiode etter den annen verdenskrig, og at det internasjonale freds-dyr, som var blitt puffet ned i den bunnløse avgrunn av den annen verdenskrig, skulle komme fram igjen. Se på De Forente Nasjoner i dag! Den freden som skulle komme, betydde at mer arbeid, Jehovas vitners avsluttende arbeid, ennå sto tilbake å gjøre. Nå under verdenskrigens veer skulle vi benytte tiden til å forberede oss for freden, for å kunne gå godt utrustet og organisert inn til etterkrigstiden og dens veldige arbeid. På denne Cleveland-sammenkomsten og de samtidige sammenkomstene ble foruten boken The New World (Den nye verden; kommer ikke på norsk) også den første utgaven av King James bibelen som var trykt på Selskapets eget trykkeri i Brooklyn, utgitt. Dermed hadde vi en betydningsfull del av utrustningen til arbeidet!
14, 15. Hvordan oppsto skolen Gilead, og hva er dens historie inntil i dag?
14 Selv om den frie virksomheten i Europa var hemmet fordi det var hovedskueplassen for krigen, kunne vitnearbeidet bli utvidet sørover til de latinske land, nemlig Mellom- og Sør-Amerika og øyene i Det karibiske hav. Men de arbeiderne som skulle sendes dit, trengte opplæring. I broder Knorrs sinn tok tanken om en misjonærskole form. I 1940 var det med tanke på uforutsette begivenheter oppført en stor treetasjes murbygning på Kingdom Farm, South Lansing, New York. Hvorfor skulle den stå ubenyttet? Hvorfor ikke foreta forandringer og gjøre den om til en skole til å utdanne misjonærer? Jo, akkurat! Vakttårnets styremedlemmer var begeistret for tanken, og således ble det som først het Vakttårnets bibel-høyskole Gilead, opprettet. Ved et konfidensielt brev, datert 14. desember 1942, ble det sendt ut innbydelser til en del heltidstjenere for Jehova til å søke om opptagelse ved denne høyskolen (som nå kalles skole) til det fem måneders, frie kurset. Av søkerne ble 100 valgt ut til å være den første klassen av Gilead-studenter. Den 1. februar 1943 ledet broder Knorr åpningshøytideligheten i skolens vakre auditorium, i nærvær av studentflokken, lærerne og medlemmer av familien på Kingdom Farm. Da det nå var Latin-Amerika man hadde for øye, var spansk det fremmede språket det ble undervist i. Siden den tid har også forskjellige klasser eller grupper av studenter blitt undervist i portugisisk, fransk, italiensk og japansk. I løpet av de syv og et halvt år Gilead-skolen har vært i gang, er det blitt sendt studenter dit fra mer enn tredve land i alle verdensdeler.
15 Da Gilead uteksaminerer to klasser studenter i året, er det sendt ut derfra over tusen spesialutdannede heltidsforkynnere til fremmede misjonsfelter. Hver eneste avslutningshøytidelighet er en stor begivenhet! Uteksamineringen av den femtende klassen på 120 studenter fra 32 land skulle foregå under helt enestående forhold, nemlig på Yankee Stadion i New York. Hvorfor skulle den være der? Den skulle sette sitt preg på åpningsdagen for Jehovas vitners internasjonale sammenkomst for 1950, søndag 30. juli.
MER BYGGEVIRKSOMHET
16. Hvilket hjelpearbeid ble tatt opp etter krigen? I hvilken hensikt?
16 Da den annen verdenskrig var slutt både i Europa og i Asia i 1945, trådte Jehovas synlige organisasjon forventningsfullt inn i etterkrigsperioden i atomalderen, med flere vitner enn noensinne, og med nye avdelingskontorer og misjonærhjem i fremmede land. Hele organisasjonen var gjennomtrengt av utvidelsens ånd. På distrikts-sammenkomsten i Cleveland, Ohio, 29. og 30. september 1945, kunngjorde broder Knorr at det skulle utføres et hjelpearbeid, og at kretsene av Jehovas vitner i visse områder kunne bidra spesielt med klær. Kort tid etter ble det satt i gang et stort hjelpearbeid, ledet fra hovedkontoret i Brooklyn, for å sette våre brødre i stand til å ta opp aktiv tjeneste for Jehova igjen i land som var særlig hårdt rammet av verdenskrigen.
17. Hvordan ble det nødvendig med nybygning for hovedkontoret?
17 Så kom det meddelelse om at byen New York planla en ny gate som skulle forbinde Brooklyn med Manhattan. Den skulle gå langs Furman street og ville komme til å legge beslag på en del av tomten til den bakre del av Betel-eiendommen, inntil en dybde av 15 meter. Da den var beslaglagt av byen til den prosjekterte gaten, måtte denne delen av eiendommen avståes. Dette ville komme til å skjære bort mange av værelsene, kjøkkenet, en stor del av spisesalen og det store radiostudio, innbefattet plassen til orgelet. Det eneste som kunne løse det problemet vi nå plutselig sto overfor, var et nytt Betel. Så kom torsdag den 8. august, «Forkynnernes utrustnings dag» på Glade Nasjoners Teokratiske Sammenkomst av Jehovas vitner i 1946 på Cleveland stadion med om lag 58 000 til stede fra 33 nasjoner. Den ettermiddagen var den teokratiske tjenesteskoles nye lærebok [på engelsk], som hadde titelen «Dyktiggjort til all god gjerning», blitt utgitt. Det er nå aften. Presidenten, broder Knorr, taler over emnet: «Problemer i forbindelse med gjenoppbyggingen og utvidelsen.» Han bekjentgjør noe nytt, oppdelingen av hele arbeidsfeltet i områder med omkring tyve kretser eller avdelinger i hvert, og ordningen med områdetjenere som skal besøke hver krets i området, og områdesammenkomster som skal holdes hver sjette måned i hvert område. Men han forteller noe mer: For å kunne dekke etterspørselen fra hele verden etter Rikets litteratur, må trykkeriet i Brooklyn utvides. For å skaffe plass til større personale på kontoret og trykkeriet, må det reises et nytt Betelhjem. Vakttårnets radiostasjon, WBBR, må få større styrke og bedre utstyr. Men pengene til alt dette? Nei, de skal ikke lånes i noen forretningsbank. Jehovas synlige organisasjon, hans innvigde folk, skulle få det privilegium å låne ut den nødvendige kapital ved å ta de 2-prosents aksjer som Selskapet Vakttårnet snart ville utstede. Jubelen som fulgte, var forløper for en overtegning av lånet av gavmilde hjerter.
18. Hvilke tiltak ble truffet ved Betel for å gjøre dette mulig?
18 For å gi plass for det nedrivningsarbeidet som snart skulle begynne, ble radiokontorene og studio flyttet fra Betel tilbake til WBBR på Staten Island den 12. oktober samme høst. Spisesalen ble flyttet til Betels dagligstue og bibliotekrom i kjelleretasjen. Her spiste nå Betelfamilien sine måltider i to skift ved buffetservering, da det ikke var tilstrekkelig bordplass. Den tidligere morgenandakt ved frokostbordet i Betel, en skikk som var overført fra det opprinnelige bibelhus i Allegheny (North Pittsburgh), måtte oppgis. Etter planen skulle den nye Betelbygningen gå langs Columbia Heights fra det nåværende Betel og sørover til enden av kvartalet ved Pineapple street. Det krevde atskillig tid og ekstraordinære utgifter å få kjøpt den eiendommen som sto der. Å få leieboerne ut av eiendommen var et nytt problem, som førte til lang forsinkelse før byggearbeidet kunne komme i gang. I mellomtiden steg byggeprisene. Til dem av Betelfamiliens medlemmer som var blitt tvunget ut av sine rom ved nedrivningen av den 15 meter dype bakre delen av Betel, ble husene 111, 113 og 151 Columbia Heights kjøpt, og dessuten ble huset i 34 Orange street brukt. På den måten ble familien spredt så lite som mulig. Familiens Vakttårn-studium mandag aften og den teokratiske tjenesteskolen måtte overføres til Fulton street Rikets sal i Brooklyn Sentrum avdeling av Jehovas vitner.
19. Hvordan ble WBBR forbedret og det nye anlegget tatt i bruk?
19 Mange vanskeligheter, som førte til irriterende forsinkelser, oppsto i forbindelse med å sikre seg alle de eiendommer og tomter som grenset opp til trykkeriet. Til slutt var vegen fri for reisingen av tilbygget til trykkeriet, i samsvar med planen og tegningene. Men før dette var WBBR blitt utvidet. Det var installert nytt senderanlegg, og det var reist tre nye 125 meter høye ståltårn for WBBR, Staten Island. Tirsdag aften 25. mai 1948 kl. 19 ble det gamle radioanlegget slått av og forsvant fra eteren, og det nye anlegget, som hadde økt stasjonens styrke fra 1000 til 5000 watt, ble koplet til, for å sende programmet ved retningsbetont utstråling fra de tre ståltårnene tvers over de folkerike hovedstadsområdene av Stor-New York by, som tidligere ikke kunne nåes. I det gamle studio i senderbygningen innvigde broder Knorr offisielt WBBR med dens nye utstyr og styrke, ved en radiotale hvor han gjorde rede for utvidelsen av Guds synlige organisasjon. På den tiden var det over hele jorden 233 578 forkynnere av Riket som rapporterte tjeneste på feltet hver måned. Vakttårnets bibelskole Gilead hadde allerede uteksaminert ett tusen studenter, og 534 av dem var anbrakt i 68 land og i 85 forskjellige misjonærhjem. Utsiktene for videre utvidelse var lyse.
20. Hvilke bygninger er nå resultatet av byggearbeidet ved hovedkontoret?
20 Vinteren 1948—1949 var usedvanlig mild, og byggearbeidet på det nye Betel begynte derfor under de aller beste værforhold. Byggearbeidet på det nye trykkeriet begynte i januar 1949. Omsider var tiden inne til at de nye bygningene kunne tas i bruk. Se, der står det nye Betelhjemmet, en sterk, imponerende bygning, ti etasjer høy over Columbia Heights og med et rektangulært vakttårn på toppen. Oppe over byens nye fritthengende gate, som har kjørebaner i to plan for motorkjøretøyer og en gate for fotgjengere, ruver Betel opp i en dominerende beliggenhet. Det opptar nå hele kvartalet mellom Pineapple og Orange street, og har økt innkvarteringsmulighetene til over 450 personer, med to på hvert værelse. Omkring 800 meter bortenfor står trykkeriet med sitt nye tilbygg, en betongbygning som er ni etasjer høy, og hele trykkeriet strekker seg nå fra Adams street til Pearl street og har fått omtrent dobbelt så stor gulvplass. Spalteplassen tillater oss ikke her å beskrive disse fine bygningene som Jehova Gud har skaffet til veie for å utruste sin synlige organisasjon til å bli rikere på gode gjerninger enn noensinne. La bildene på disse sidene beskrive dem for deg.
[Bilde på side 332]
BETEL OG DEN NYE GATEN Foran i midten ses det som er tilbake av bygningen fra 1910, til venstre bygningen fra 1927, til høyre og bakover den tolv-etasjes bygningen fra 1950.