Opplevelse på feltet
Fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Nigeria
Søndag morgen møtte vi alle fram for å bekjentgjøre det offentlige møtet. Alle husene i landsbyen skulle bli besøkt og få en personlig innbydelse. Folk på stedet forsto snart at det var noe viktig som skulle foregå!
Jeg gikk direkte til høvdingen i landsbyen og fortalte ham om min misjon. Han var svært fornøyd, og lovte å samarbeide med oss. Da tiden var inne, ordnet vi med våre mikrofoner og gjorde alt klart. Byens innbyggere, som aldri hadde sett et høyttaleranlegg før, hadde kommet strømmende til, og det var allerede over 700 til stede.
De religiøse på stedet syntes ikke om at Jehovas vitner fikk samlet den største menneskemengde som noensinne hadde kommet sammen på en gang der i byen. De likte heller ikke foredragsemnet, «Kristen oppførsel i en ugudelig verden», for de fryktet en irettesettelse på grunn av de dårlige skikker de hadde innført i landsbyen. De fikk ingen hjelp hos høvdingen, for han sa: ’Dere ringer ofte med klokken deres for å kalle folket sammen og tale til dem. Hvorfor skulle jeg stanse Jehovas vitner? Jeg prøver aldri å stanse dere.’
Foredraget begynte, og disse religiøse fanatikerne begynte å gjøre hva de kunne for å få oppmerksomheten vendt mot seg selv i stedet for mot oss, men forsamlingen sto på vår side. Fanatikerne samlet seg i en gruppe og begynte å danse og rope, men høyttaleranlegget overdøvet dem fullstendig. I fullt sinne for de bort til kirken sin og begynte å ringe med klokken. Det var nytteløst. Deretter løp de hjem og samlet alle sine trommer og støyredskaper og laget et øredøvende spetakkel. Folk i forsamlingen ble irritert og forlangte stillhet. Da det ikke hjalp, ble de rasende og for løs på fanatikerne, rev trommene fra dem og stengte dem inne i et tomt hus i nærheten, som de så satte vakt foran.
Da foredraget var over, viste de 854 tilhørerne stor takknemlighet for det de hadde hørt, men de rådet oss til å fjerne høyttaleranlegget før de slapp bråkmakerne ut igjen, ellers ville de sikkert prøve å ødelegge det. Deretter åpnet de døren. Alle ventet at de som var innenfor, skulle komme farende ut i utøylet raseri, men de tok feil. Urostifterne lå omkring på gulvet og sov dypt, og den stillheten som rådet, kan minne om den stillhet som skal råde når Satan blir bundet og kastet i avgrunnen.