Jehovas vitners historie i nyere tid

27. del — den internasjonale sammenkomsten 1946

JEHOVAS vitner er ikke bare opptatt med å forkynne Jehovas nye, rettferdige verden, men også med å praktisere den nye verdens prinsipper. De har allerede begynt å innrette seg etter den nye verdens normer for livsførsel, og kaster vrak på mange av de handlemåter, skikker og fordommer som råder i den gamle verden. De er klar over at de befinner seg i en overgangsperiode mellom den gamle verdens tingenes ordning, som snart skal forsvinne fullstendig fra den jordiske skueplass, og den nye verdens tingenes ordning, som allerede har begynt å gjøre seg gjeldende, og som snart skal beherske hele vår vakre jord for bestandig. Som vi tidligere har vært inne på i denne historiske oversikten, har et teokratisk organisert ny verdens samfunn som har Jehovas velsignelse, kommet fram i dagen siden 1919. Dets grunnvoll og oppbygning er bibelsk, for det er frambrakt på Jehovas, den sanne Guds, befaling og står under ledelse av ham. Hans gode Hyrde, Kristus Jesus, utvider stadig den kve-lignende organisasjon av mennesker som blir sammenlignet med en veldig fårehjord, og flere og flere av hans «andre får» fra alle strøk på jorden kommer inn i den. Det er nødvendig med forkynnelse og bibelsk opplæring forat et menneske skal kunne bli identifisert som et utfridd «får», og et slikt menneske lar seg også døpe i vann som et tegn på at han har innvigd seg. Deretter må vedkommende gjennom en åndelig vekst slik at han kan bli en tilbeder av Jehova, en Jehovas forkynner, for det er forkynnelsesarbeidet som for tiden er det viktigste arbeid for dem som befinner seg i det teokratiske, nye verdens samfunn. De som følger denne rette handlemåte, må også regelmessig og i renhet komme sammen med dette samfunns stedlige menighet. De frigjorte fårene oppfører seg ikke lenger som uavhengige og omstreifende fortapte får, men lar seg lede av den myndighet som tjenstgjør som hyrde. De gleder seg over å omgås resten av hjorden.

Den universelle Hyrde, Jehova, har ved sin organisasjon sørget for at hans får-lignende tilbedere kan gagnes ved omgang og fellesskap med hverandre. Da Gud førte israelittene ut fra Egypt, benyttet han kjærlig sin underhyrde Moses til å lede disse millioner av mennesker. Gud sa til Moses: «Dette er [Jehovas] høytider — mine høytider — som I skal utrope som hellige sammenkomster.» (3 Mos. 23: 2) I løpet av vandringen i ørkenen kom Israels millioner sammen tre ganger i året for å holde høytid opptil åtte dager av gangen, og det samme gjorde de også i Jerusalem mange år senere. Disse høytidene var lykkelige anledninger til å komme sammen med og ha fellesskap med mange mennesker. Ved disse hellige sammenkomstene tilba de i forening Jehova sin Gud. Musikk og sang ga også disse høytidene et preg av glede. De som deltok i sammenkomstene, fikk høre Guds lov og ord bli opplest og drøftet. Det var nødvendig å treffe mange spesielle tiltak for å huse og bespise en slik hærskare av stevnedeltagere. Unge og gamle traff nye venner, fornyet gamle bekjentskaper og fikk høre interessante rapporter i løpet av de oppmuntrende dagene samværet og den lykkelige høytiden varte. Da disse veldige sammenkomstene var over, vendte israelittene tilbake til sine hjemlige grupper eller små samfunn, og de følte seg da åndelig oppfrisket til å fortsette sin trofaste løpebane til Jehovas behag. Den levende Gud, Jehova, er i sannhet en «lykkelig Gud» som har behag i at hans folk er lykkelig. — 1 Tim. 1: 11, NW; 5 Mos. 14: 24—27.

Jehovas vitners sammenkomster nå i vår tid har vært et fremtredende trekk i forbindelse med deres vekst og utvikling, akkurat som tilfellet var på det gamle Israels tid og på den tiden da Kristi Jesu apostler og andre tidlige kristne drev sin virksomhet. Disse sammenkomstene har tilfredsstilt behovet for et mer omfattende fellesskap, for å gjøre de enkelte mer vidsynte og for å gi en åndelig spore til større virksomhet i forbindelse med troen og den sanne tilbedelse. Forut for 1918 var de årlige sammenkomstene hovedsakelig av lokal karakter, og deltagerantallet overskred aldri 4000.a Fra 1919 til 1937 ble sammenkomstene gradvis større, og den største, som ble holdt i U. S. A., hadde 25 000 deltagere.b I løpet av denne tiden var det få brødre fra andre land enn U. S. A. som hadde anledning til å delta i sammenkomster i Amerika, og disse sammenkomstene hadde derfor ikke noe særlig internasjonalt preg. Fra 1938 til 1944 ble det ved flere anledninger holdt større stevner i en rekke engelsktalende land samtidig, stevner som sto i telefonisk forbindelse med hverandre. Ved hjelp av denne måten å arrangere sammenkomster på, ble vitnene på et vis ført sammen internasjonalt ved at det talte ord nådde ut til dem alle fra ett bestemt sted, men de store forsamlingene som kom sammen hver for seg på høyst forskjellige steder, kunne ikke meddele seg til hverandre. London var i 1938 midtpunktet for det største av disse arrangementene. Hele 50 sammenkomster i like mange forskjellige byer sto da i forbindelse med hverandre, og 150 000 mennesker hørte det offentlige foredraget, som dannet høydepunktet på sammenkomsten.c I forbindelse med alle disse omfattende sammenkomstene fikk Selskapets styre god erfaring i å planlegge stevner. På dette grunnlag ble det planlagt noe nytt med tanke på tiden etter den annen verdenskrig, nemlig en virkelig internasjonal sammenkomst med en veldig menneskemengde forsamlet på ett sentralt sted.

Den første i rekken av de store internasjonale sammenkomstene ble holdt i Cleveland i Ohio i U. S. A. i dagene fra 4. til 11. august 1946. Den ble kalt «Glade nasjoners teokratiske sammenkomst». Byens kommunale stadion, dens omliggende arealer og byhallen, som lå i tilknytning til stadion, var bortleid til vitnene i den anledning. Det kom delegerte fra 32 land utenfor U. S. A. og fra hver enkelt stat der i landet. Det ble holdt møter på 20 forskjellige språk. Den første dagen var det i alt 50 000 til stede. Ved det offentlige foredraget den siste søndagen var stadion fylt til siste plass av 80 000 mennesker som hadde kommet for å høre Selskapets president, N. H. Knorr, tale over emnet «Fredsfyrsten». Noen av de gledelige begivenheter som fant sted ved sammenkomsten, var frigivelsen av den bibelske læreboken «Equipped for Every Good Work» [«Dyktiggjort til all god gjerning»], det nye bladet Awake! [Våkn opp!], som avløste Consolation [Ny Verden], og det nye hjelpemiddel med tanke på forkynnelsen, boken «Gud er sanndru». I Eriesjøen ikke så langt fra konventstedet ble 2602 døpt. Noe annet som gjorde et sterkt inntrykk på de tilstedeværende, var presidentens kunngjøring av de store planer som var lagt med tanke på et veldig utvidelsesprogram i forbindelse med en ombygning og utvidelse av hovedkontoret og trykkeriet i Brooklyn i New York. Også avdelingskontorene i seks land skulle gå til utvidelser. Dette store prosjektet skulle gjennomføres i løpet av fire år og var beregnet til å koste ca. 28 millioner kroner. De 58 000 som var til stede da denne kunngjøringen ble gitt, hilste nyheten med glede og begeistring.d

Det byr på mange problemer å føre en slik veldig menneskemengde sammen på ett sted hvor de skal tilbringe åtte dager i kristen tilbedelse. Et av de største problemene er å skaffe husrom til alle de tilreisende. Da sammenkomsten i Cleveland skulle holdes, ble det i denne henseende utarbeidet et effektivt system som senere er blitt mønsteret for alle Jehovas vitners nasjonale og internasjonale sammenkomster. Flere uker før konventet skulle holdes, ble en rekke heltidsarbeidere (pionerer) spurt om de kunne melde seg til frivillig tjeneste, og de som gjorde det, ble sendt til Cleveland for å forberede sammenkomsten. De fleste av dem ble satt til å arbeide i losjiavdelingen. Disse spesialarbeiderne gikk sammen med mange menighetsforkynnere fra hus til hus og oppsøkte også hoteller for å skaffe konventdeltagerne losji til forskjellige priser. De inspiserte alltid de rommene som ble stilt til disposisjon, før de noterte seg dem. Arbeidsstokken ved konventets kontor førte liste over disse rommene og sendte ut tildeling av losji til vitnene etter hvert som brødrene skrev til konventkomitéen etter losji. På denne måten ble nesten alle konventdeltagerne på forhånd underrettet om hvor de skulle bo. Den ordningen å innlosjere vitnene i private hjem i sammenkomstbyen har vist seg å være til et mektig vitnesbyrd, for offentligheten kommer på den måten i nær berøring med Guds forvandlede folks tenkemåte og rene livsførsel. De besøkende vitners vennlighet, kjærlige hensynsfullhet og opptreden gjorde et dypt inntrykk på mange vertsfolk, som av den grunn selv er blitt Jehovas vitner.

Ved de sammenkomstene som ble holdt i Columbus i 1937 og i St. Louis i 1941, hadde mange av de amerikanske og kanadiske vitnene foretrukket å bo i telt eller i sine store tilhengervogner under konventet. I tilknytning til sammenkomsten i Cleveland ble det derfor opprettet en telt- og husvognleir for Jehovas vitner i utkanten av byen. Det ble leid store jorder for den tiden sammenkomsten varte, og det vokste opp en godt planlagt liten by der med gater og med avmerkede parseller som var store nok til å slå opp telt på eller parkere husvogner på. Kloakk, vannrør og 15 km elektriske ledninger ble installert og diverse nødvendige bygninger oppført i denne midlertidige byen, som huset 20 000 vitner mens den besto. En stab på 550 frivillige vitner dirigerte trafikken og foresto administrasjonen av denne «byen», og de sørget også for at de stedlige myndigheters sunnhetsforskrifter ble overholdt. Det var satt opp høyttalere i leiren slik at de møtene som ble holdt på stadion, kunne bli overført til dem som ikke kunne komme fra leiren til selve konventstedet.

Det er ingen liten oppgave å sørge for at titusenvis av mennesker får mat tre ganger om dagen. På grunnlag av de erfaringer vitnene tidligere hadde høstet ved mange nasjonale sammenkomster i U. S. A., visste de at det lettest lot seg gjøre ved hjelp av kafeteriasystemet. Med tanke på sammenkomsten i Cleveland ble det laget spesielle spisebrett av plast, som lettet serveringen betraktelig. De var inndelt i flere forskjellige avdelinger. Dessuten ble det spesielt tegnet og bygd fem vaskemaskiner for disse brettene. Siden den tiden har Jehovas vitner mange steder på jorden benyttet seg av lignende brett ved alle store og små konventer. Lange rekker med tusenvis av konventdeltagere ble i raskt tempo ledet forbi hver sin serveringsdisk, hvor de fikk utlevert brett og bestikk og ble forsynt med de porsjoner de ønsket av de forskjellige retter som var tilberedt. Fra serveringsdiskene ble de ledet videre til andre rom eller telt hvor de kunne sette fra seg brettene sine på høye bord og spise i stående stilling. Hvite og fargede, unge og gamle mennesker fra mange land hygget seg sammen under de trivelige måltidene, utvekslet beretninger om sin forkynnelsesvirksomhet på sine hjemsteder eller drøftet det de hadde hørt og sett under konventet. Alle var smilende og blide mens serveringen av denne store familiens mange tusen medlemmer pågikk på sin ordnede, vennlige og kvikke måte. Maten var sunn, ren og godt tillaget av en imponerende kjøkkenbetjening av frivillige arbeidere, og den ble levert for en bestemt pris til alle unntatt pionerene, som Selskapet forsynte med gratis matbilletter.

(Fortsettes)

[Fotnoter]