Jehovas vitners historie i nyere tid

29. del — internasjonale sammenkomster (1951)

UNDER sammenkomsten på Yankee stadion i New York i 1950 kunngjorde Selskapet Vakttårnets president at den internasjonale familie av vitner skulle komme sammen i Europa til en rekke sammenkomster der sommeren 1951, og at alle burde begynne å legge planer for å kunne være til stede. Året 1951 kom, og det hadde ikke brutt ut noen tredje verdenskrig som kunne forhindre avviklingen av de strålende europeiske sammenkomstene, som alle bar navnet «Ren tilbedelse». Den første i rekken ble holdt i London i dagene fra 1. til 5. august på det veldige Wembley stadion, og mange tusen vitner fra førti forskjellige land kom strømmende til med tog, bil, båt og fly. I alt 36 315 var til stede ved det offentlige foredraget «Kan religionen overvinne verdenskrisen?» som ble holdt av N. H. Knorr. Dette konventet var godt organisert med forskjellige avdelinger i likhet med konventet i New York i 1950. De mange tusen ble bespist ved hjelp av et kafeteria-arrangement, og det ble skaffet losji på hoteller og i private hjem over hele London.

Programmet var åndelig sett særlig belærende og meget oppbyggende for alle. Et usedvanlig godt orkester var organisert og førte an i sangen. Ved denne lykkelige sammenkomsten ble 1123 døpt. En av de største og behageligste overraskelser var frigivelsen av den nye studieboken «Hva har religionen gjort for menneskeheten?» Det ble også frigitt en serie på fire nye traktater med henblikk på en effektiv offentlig felttjeneste. Foredragene ved dette konventet ble hovedsakelig holdt på engelsk, men det ble også arrangert møter på dansk, finsk, fransk, hollandsk, norsk, svensk og tysk. Det internasjonale fellesskap var oppmuntrende. Ingen kviet seg for å snakke til sine medvitner hvor de enn traff dem i London, og alle konventdeltagere var lett kjennelige på de kjekke merkene de hadde på seg. Fra London reiste mange av vitnene videre til kontinentet for å være med på flere sammenkomster og treffe tusenvis av meningsfeller fra andre land som ikke var i stand til å komme til London.a

Den neste gledelige internasjonale sammenkomsten fant sted i Palais des Sports i Paris i dagene fra 9. til 12. august, og der var 10 456 til stede ved det offentlige foredraget. Dette var den første landssammenkomsten vitnene hadde hatt i Frankrike på fjorten år, og Jehovas vitner fra 28 land var representert. Ved denne anledning ble 351 døpt. Begeistringen var stor under denne fire dager lange teokratiske festen. Alle konventets avdelinger nedla et godt arbeid for å servere måltider og skaffe losji, og et orkester på femti musikere førte an i sangen. Spør om de franske brødrene la sitt hjerte i sangen!

Rotterdam i Nederland var det neste senter for en av sammenkomstene med navnet «Ren tilbedelse», og den ble holdt fra 17. til 19. august i sportshallen Ahoy. Der ble 285 døpt. Med tanke på alle dem som ikke hadde råd til å losjere i private hjem, ble det satt opp seks store telt. De ble utstyrt med et underlag av halm, og 3600 konventdeltagere tilbrakte nettene der. De nederlandske vitnene gikk særlig sterkt inn for å bekjentgjøre søndagens offentlige møte, som 10 775 mennesker kom for å overvære. Det var det største tilhørerantall Selskapet hadde hatt ved noe møte der i landet.b Alle som erfarte fellesskapet ved denne sammenkomsten, forlot den med varme følelser for de vinnende brødrene innen den nye verdens samfunn i Nederland.

Det å overvære den internasjonale sammenkomsten i Frankfurt am Main i dagene fra 24. til 26. august 1951 var akkurat som å leve i skogen i den nye verden i tre dager. Det store idrettsstadion og en sykkelrittbane i nærheten var blitt leid i anledning denne sammenkomsten, som var den største tyske sammenkomst fram til det tidspunkt. Det var blitt nedlagt meget arbeid i forberedelsene til dette veldige konventet, og 4901 frivillige arbeidere bidro til å gjøre hele sammenkomsten til en stor suksess. I tilknytning til selve stadion i den store skogbevokste parken var det satt opp en stor teltby med gater som hadde bibelske navn. Flere av disse teltene ble benyttet av de forskjellige avdelingene. Konventet hadde sin egen kafeteria, og et jernbanelokomotiv leverte damp til det enestående kjøkkenarrangementet som gjorde det mulig å bespise 30 000 mennesker på en time. De fleste av disse teltene ble imidlertid brukt som soverom for 27 000 konventdeltagere som ikke hadde råd til å betale for losji i hoteller eller private hjem i selve Frankfurt. Et godt ledet orkester med 150 musikere underholdt forsamlingen og ledet den i sangen.

Programmet var nesten det samme som ved sammenkomsten i London. Den tyske utgaven av boken «Dyktiggjort til all god gjerning» ble frigitt. Hele 2373 ble døpt. Sammenkomsten fikk god publisitet i presse og radio. Konventet nådde sitt høydepunkt i forbindelse med det offentlige foredraget om søndagen, da 47 432 kom for å høre N. H. Knorr. Da alle møtene var slutt, begynte den veldige deltagerskaren impulsivt å synge en uforglemmelig avskjedssang der de ba Gud være med bror Knorr og alle de andre vitnene som hadde kommet fra 24 land. De tyske brødrene, som ikke hadde anledning til å reise til andre land i store grupper, satte særlig stor pris på det oppbyggende fellesskapet med sine mange hundre utenlandske gjester i de velsignede dagene sammenkomsten varte.c

Etter som virksomheten til vitnene i Øst-Tyskland hadde vært forbudt av kommunistene siden august 1950, var det ikke mulig for mange av dem å komme til sammenkomsten i Frankfurt. Av den grunn ble det arrangert et spesielt én-dags konvent i vestsektoren i Berlin tirsdagen etter, og der ble det gitt et sammendrag av alle de viktigste foredragene og berettet om andre poster av interesse. Flere av de opprinnelige foredragsholderne sto selv for dette. Sammenkomsten fant sted på det vakre frilufts amfiteater Waldbühne, og 13 563 overvar det oppglødende fire timer lange møtet. Antagelig var omtrent 8000 av de tilstedeværende fra den kommunistiske østsonen. Da bror Knorr og bror Frost og andre talte til dem, sugde de til seg hvert ord og applauderte spontant som en tilkjennegivelse av at de var for friheten og imot de diktatoriske metoder som ble anvendt mot Jehovas vitner.

Avskjeden med denne folkemengden var også uforglemmelig. De sang også kjærlige avskjedssanger. Unge og gamle brødre fra østsonen smilte tilfreds over den åndelige styrke de hadde samlet, og etter å ha utvekslet hilsener med sine venner og medvitner i Vest, gikk de besluttsomt tilbake til undergrunnsbanen for å reise til Berlin sentrum, hvor de måtte utvise stor forsiktighet for å komme trygt over til Sovjet-sektoren. Mange hadde risikert sitt liv og brukt det meste av det de tjente, for å kunne komme til dette én-dags konventet, men de syntes alle at det var vel verdt alt sammen. De dro tilbake til sine hjemsteder for å forkynne under vanskelige forhold, uten å vite når det kunne bli deres tur til å bli sperret inne i fengsler og konsentrasjonsleirer sammen med mange av sine medarbeidere, som allerede befant seg bak lås og slå. Det ville ha vært meget lettere for dem å bli tilbake i friheten i vestsektoren. Men ved at de dro tilbake, la de for dagen sant mot og en virkelig hengivenhet for de teokratiske plikter.d

Enda gjensto det flere sammenkomster i Nord- og Mellom-Europa. Ved sammenkomsten i København var 6912 til stede ved det offentlige møtet. I Finnland ble det holdt to sammenkomster, en i Vasa og en i Helsinki, og det høyeste samlede antall tilstedeværende var 5750.e Den neste konventbyen var Stockholm, hvor det var 6211 til stede. Sammenkomsten i Norge ble holdt på Lillehammer, og der var det 2391 som hørte det offentlige foredraget.f Den største sammenkomsten vitnene i Østerrike noensinne hadde hatt, ble holdt i Wien, hvor 4467 var til stede.g

Den siste i rekken av disse sammenkomstene i 1951 var den amerikanske, som ble holdt i byen Washington i dagene fra 12. til 14. oktober. Konventstedet var Griffith stadion, og det høyeste antall tilstedeværende var 57 500.

Det viste seg at det kraftige programmet for denne rekken sammenkomster i 1951 i høy grad stimulerte det teokratiske fellesskap og den teokratiske kunnskap og økning!h Det store tilhørerantallet ved de offentlige møtene under sammenkomstene viser videre hvilken viktig rolle slike sammenkomster spiller i forbindelse med den verdensomfattende innsamling av Jehovas andre får. Her har vi beviser for en uimotståelig teokratisk framgang blant åndelig oppvåknende mennesker.

I 1952 fortsatte Jehovas vitner å ha sine ordinære lokale område- og seksjonssammenkomster, som også bidrar til å føre sammen flere og flere av Jehovas tilbedere og lede dem vekk fra Satans babyloniske verden. Det ble ikke arrangert noen verdenssammenkomst i 1952, for alle holdt på å legge sine planer i forbindelse med det internasjonale konventet i 1953, som de hadde fått beskjed om lang tid i forveien, og som skulle holdes i New York. Dette skulle være en gjentagelse av den berømte kongressen på Yankee stadion i 1950, bare med den forskjell at det skulle bli meget større.

(Fortsettes)

[Fotnoter]