Hvorfor man bør tro på Gud

Er troen på Gud logisk? Hvilke beviser har vi for at det finnes noen Gud? Hvorfor skal man godta Bibelen som Guds Ord?

ENKELTE mennesker sier at de tror bare det de kan se. Til det svarer vi med ettertrykk: Tro det! Ja, tro det som du kan se! Apostelen Paulus sa at det synlige skaperverk viser Guds makt: «For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir forstått av de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet.» (Rom. 1: 20, NW) Folk flest tror også at de ting de ser, er bevis på at Gud er til. En gallupundersøkelse viste at selv i det formentlig «materialistiske» Amerika sa 96 prosent av dem som ble spurt, at de trodde på Gud. De har sett på den orden og storhet som preger verden omkring dem, på menneskenes eksistens og på selve Bibelen, og de har sett nok til å være overbevist om at Gud eksisterer.

En forfatter sa det på denne måten: «Hvis vi begynner med et åpent sinn, klar til å tro eller ikke tro etter som bevisene står, er det høyst sannsynlig at vi kommer til å oppdage at det er lettere å tro på Gud enn å tro at planter og dyr og mennesket selv, både hva kropp og sinn angår, ble til som et produkt av blind, hensiktsløs tilfeldighet. Det er kanskje passende å tilføye at mange mennesker ikke ønsker å tro på Gud. De innser at det ville fordømme deres tidligere livsførsel og forandre deres framtid i en altfor ubehagelig grad, hvis de gjorde det.»a

Hva mener du om selve universets opprinnelse? Ble det til ved en ren tilfeldighet, var det bare et slumpetreff, en kombinasjon av mange tilfeldige begivenheter? Eller bærer det vitnesbyrd om at det finnes et sinn som er høyere og mer intelligent enn menneskenes, og som eksisterte lenge før menneskene? Husk på at universet ikke er et kaos, noe det godt kunne ha vært hvis det var blitt til ved slumpetreff, men det er velordnet. Sier dette deg at det står en bevisst tanke bak det? at det ble dannet av en intelligent skaper?

Er de velordnede lover som gjelder både i stjernehimmelen mange lysår borte og i de ørsmå atomer som alt stoff består av, et resultat av slumpetreff? Er himmellegemenes eksakte bevegelser, som danner normen for våre urverk, et resultat av slumpetreff? Ble jorden og menneskene og alt levende frambrakt ved slumpetreff — ikke bare ett tilfelle av slumpetreff, men en rekke på tusener av millioner som forente seg på en vidunderlig måte, uten at det skjedde andre tilfeldige hendelser som ville ødelegge det hele?

Står det en større makt enn slumpetreffet bak universets tilblivelse? Vitenskapsmannen Arthur H. Compton uttalte om delene i det lille atomet: «Hvis den enkle, men likevel hurtige serie med frastøtende og tiltrekkende krefter som elektronene utsettes for, kommer av et rent slumpetreff, da er slumpetreffet mer genialt enn den dyktigste av våre vitenskapsmenn.»b

Det er ikke bare stoffets tilblivelse og den orden som råder i universet, som står som problemer for dem som ikke vil tro at det finnes en Skaper, men selve livets tilblivelse står som et langt større problem. Engang trodde man at livet oppsto spontant av livløse stoffer (såkalt abiogenesis som betyr «uten-liv-begynnelse»). Råtnende kjøtt frambrakte mark, lus utviklet seg i smuss, padder oppsto i mudder, osv. Men de eksperimenter som Pasteur foretok for nesten hundre år siden, gjorde ende på den teorien. Hvis det påstås at abiogenesis ikke finner sted nå, men fant sted i tidligere tider, så er det ren spekulasjon. En slik påstand ville ikke være vitenskapelig, for den ville ikke være bygd på iakttagelser og eksperimenter, men det ville bare være en blind påstand som ikke kunne bevises. Dr. J. Gray, en ledende zoolog, forklarte: «Den spontane oppkomst av liv av livløst stoff må betraktes som en høyst usannsynlig begivenhet, og som sådan kan den regnes for ikke å ha forekommet.»c

Spørsmålet er enkelt: Oppsto stoffet, det storslagne univers med dets orden og livets uforklarlige mirakel utelukkende som et resultat av slumpetreff, eller ble de frambrakt ved en stor Skapers vilje? Det første er så urimelig at det krever mer tro å holde på den materialistiske utviklingsteorien enn det gjør å tro på Gud! Det fortsetter å være en sannhet at «himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning». — Sl. 19: 1; Job 9: 8; Es. 40: 26; Jer. 10: 12.

Enda større undere

Men det er mange andre ting å tenke over. Ved å gjøre flittig bruk av sin intelligens har menneskene utrettet store ting, men selv i enkle ting kom naturens visdom lenge før menneskenes. I uminnelige tider før menneskene oppfant vektstangen, fantes den i dyrenes kropper. Lenge før menneskene lagde de første trykkpumpene, var hjertet til. Ventiler som kontrollerer væskers bevegelse, finnes også i hjertet og venene. Børster som fjerner slim, finnes i luftrøret. Åler har hatt elektriske batterier i sin besittelse i uminnelige tider. Sankthansormen og ildfluen framstiller kaldt lys. Det har lenge vært fuglenes forrettighet å kunne få ting som er tyngre enn luft, til å fly. Skyldes alt dette bare tilfeldigheter, er det bare et resultat av slumpetreff, eller står det en intelligens bak det som er langt større enn menneskenes? Det er mye vanskeligere å tro at det hele skyldes slumpetreff, enn å tro på den kristne oppfatning at alt ble skapt!

På grunn av at menneskene er utstyrt med fornuft, kan de legge planer for framtiden. Men hvordan skal man forklare den samme forutseenhet som gjør seg gjeldende selv i de deler av naturen som ikke tenker? Et tre frambringer frø, slik at det kan være andre trær når det selv er dødt. Har dette noen betydning for treet? Et ekorn lagrer nøtter til vinteren. Hva var det som ga det forutseenhet til å gjøre det, og hvordan vet det at det kommer til å bli kaldt? En fugl legger egg for å bevare sitt slag. Hvorfor belaster den seg selv med avkom? Det er kanskje instinktet som driver den? Eller kanskje naturen? Det er bare en måte å omgå spørsmålet på. Overalt hvor du snur deg, finner du at det står en høyeste intelligens bak. Det kan man ikke komme bort fra.

En autoritet forklarte dette slik: «Jo mindre et levende dyr ser ut til å være i stand til å tenke, på grunn av dets organers underlegenhet, desto tydeligere blir det, når man dømmer etter de forstandige handlinger det er i stand til å utføre, at en eller annen har tenkt for det.»d Hvis det ikke fantes noen Skaper, hvem kunne da ha utført den tenkingen?

Men enda mer forbausende er menneskenes liv, som byr på de største problemer for dem som benekter skapelsen. Hvorfor forener kroppens atomer og grunnstoffer seg for å danne organiske forbindelser som samvirker til å bygge opp forskjellige vev og organer, og som utfører sine funksjoner i en samlet oppbygging på en måte som langt overgår de egenskaper disse atomer og grunnstoffer har i sin naturlige form? Hvilken tenkende kraft står bak dette? Naturen? Hvorfor ikke like godt kalle den ved det navnet det høyeste vesen som fastsatte naturlovene, har, nemlig Jehova?

Det finnes mange undere i naturen, og tilblivelsen av et nytt menneskeliv er ett av de største. Uten noen bevisst tenking fra morens side dannes ben, nerver, øyne, ører, føtter, hender, hjerte, lunger og mange andre kroppsdeler og organer, og det hele foregår på en måte som intet menneske kan forklare. Er det ved et slumpetreff at menneskecellene følger en slik omhyggelig tilrettelagt prosess? Uten skygge av tvil står det en Intelligens langt større enn menneskene bak en slik tilveiebringelse av liv! Hvorfor så skjule denne Intelligens’ identitet ved å nekte å kalle den Gud?

Når utviklingslærens tilhengere sier at det ikke har vært noen skapelse, bør man bare huske på at utviklingslæren ikke kjenner stoffets tilblivelse, livets oppkomst, hvordan de store kløfter mellom de forskjellige livsformer skal fylles, eller grunnen til den vidunderlige visdom i det som kalles «naturen». Vidunderlige lover som de dyktigste vitenskapsmenn har brukt årtier, ja til og med århundrer, på å forsøke å forstå, er ikke blitt til ved slumpetreff. Tro det du kan se! Godta den kjensgjerning at det har funnet sted en skapelse som det står en intelligens bak, og at det derfor finnes en intelligent Skaper, Jehova Gud!

Lær Skaperen å kjenne!

Ved å bruke sunn fornuft, som vi har gjort ovenfor, kan vi fjerne mange snublestener og misforståelser som hindrer mange mennesker i å erkjenne at Gud er til, men vi er ikke bare interessert i at du godtar det som logikk og sunn fornuft har å si om ham. Langt viktigere er det som han selv har å si om seg selv. Det ville være urimelig å tro at Skaperen, når han har skapt menneskene, ville la oss være uten noen forklaring på hvorfor alt ikke er harmonisk i verden i dag. Bibelen gir denne forklaringen. Den viser hvorfor det er vanskeligheter og trengsler, og den viser at de snart kommer til å ta slutt samtidig som den store opprører, ondskapens opphavsmann, Satan Djevelen, blir ødelagt. Derfor sier den om vår tid: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 12: 12.

Hvis Bibelen bare var en alminnelig bok som var et produkt av menneskers fantasi, ville den være av liten verdi. Men den er noe langt mer enn det. Den er en bok som viser oss hvordan Gud er, som inneholder hans veiledning for menneskene, som gir vitnesbyrd om hans makt og storhet, og som er det viktigste middel til å styrke troen.

De beste beviser for at Bibelen er pålitelig, finner vi på dens egne sider. For det første hevder de som var med på å skrive den, at den var fra Gud. David sa: «Herrens ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» Paulus sa: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom.» Det står også at «den hellige ånd forut talte ved Davids munn». Og Peter sa: «Aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den hellige ånd.» — 2 Sam. 23: 2; 2 Tim. 3: 16; Ap. gj. 1: 16; 2 Pet. 1: 21.

Men Bibelen gjør likevel ikke bare krav på å være fra Gud, den beviser også den påstanden! Gud utfordrer dem som gjør krav på å være guddommelig inspirert: «La dem komme fram med dem og kunngjøre for oss hva som skal hende! . . . Kunngjør hva som skal komme heretter, så vi kan vite at I er guder!» (Es. 41: 22, 23) Dette er en avgjørende prøve, for ikke noe menneske kan i egen kraft gi en pålitelig og detaljert forutsigelse av bestemte framtidige begivenheter. Hvordan består Bibelen denne prøven? Den hevder seg med glans! Legg merke til følgende eksempler på dens pålitelige, nøyaktige og detaljerte forutsigelser om slike framtidige begivenheter — et resultat av evner som ikke noe menneske har, evner som kommer fra Gud.

Mange år før Juda rike falt for Babylon, forutsa profeten Jeremias dette fallet, og ikke bare det, han oppga også at Juda land skulle ligge øde i nøyaktig sytti år, og sa at ved slutten av disse sytti år skulle Babylon bli ødelagt og bli til «grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der». Hvordan kunne noe menneske ha forutsagt folkets fangenskap, den nøyaktige varighet av landets øde tilstand, når erobrernasjonen selv skulle bli ødelagt, og måten det skulle skje på? Denne profetien gikk i oppfyllelse nøyaktig som forutsagt, trass i de forhold som rådet. Som en forfatter sa: «Det var bare en galning som kunne ha drømt om å profetere om Babylons ødeleggelse på den tid da Esaias og Jeremias levde. Babylonierne var blant de villeste krigerne på den tiden. De hadde erobret verden og bøyd den under sitt åk.»e De nøyaktige forutsigelser som Esaias og Jeremias kom med, er avgjørende beviser for at de hadde rett når de sa at de var Guds sanne profeter. — Jer. 29: 10; 51: 37.

I Daniel 8: 3—8, 20, 21 ble det vist at det medo-persiske rike skulle etterfølge Babylon som en verdensmakt. Det mediske rike skulle komme først, og så skulle det persiske rike komme etter det og overgå det i styrke. Etter den medo-persiske seier over Babylon skulle det greske verdensrike omstyrte Medo-Persia. Senere skulle det mektige greske verdensrike deles i fire deler. Alt dette skjedde nøyaktig som forutsagt, og de siste begivenhetene skjedde over to hundre år senere da Aleksander den store omstyrtet Medo-Persia, og deretter da hans rike ved hans død ble delt i fire deler, som hver ble styrt av en general. Hvor fullstendig umulig det ville ha vært for alminnelige mennesker å komme med slike forbløffende forutsigelser, forutsigelser som er vanlige i Bibelen!

Beviser fra vår tid

Kanskje du foretrekker eksempler fra vår tid i stedet for disse fra fortiden? Eksempler fra vår tid på at slike forbløffende profetier er blitt oppfylt, er like overbevisende. I over trettifire år før den første verdenskrigs utbrudd i 1914 (eller siden 1880) hadde Vakttårnets moderorgan, The Watchtower, trofast og regelmessig pekt fram til 1914 og forklart at dette året avmerket enden på Bibelens «hedningenes tider» eller «de fastsatte tider for folkeslagene».f Det viste ut fra Bibelen at slutten på «de fastsatte tider for folkeslagene» skulle være preget av de verste trengselstider jorden noensinne hadde opplevd. Før den første verdenskrig begynte, var det mange mennesker som spottet, men Bibelens forutsigelser holdt stikk. De som skrev Bibelen, kunne ikke ut ifra sin egen viten ha kjennskap til disse begivenhetene, ja, de kunne ikke engang ha gjettet seg til dem, så lang tid i forveien. Slike spesielle forutsigelser kan ikke bygge på menneskers visdom, men det viser seg igjen at Bibelens forutsigelser holder stikk!

I Åpenbaringen 17: 8 ble det forutsagt at menneskenes politiske fredsorganisasjon (Folkeforbundet) skulle gå ned i uvirksomhetens avgrunn, som den gjorde under den annen verdenskrig, og at den skulle komme til live igjen, noe den gjorde i form av De Forente Nasjoner, men at det ikke ville lykkes for den å innfri sitt løfte om varig fred. Kunne noe menneske ha hatt kjennskap til dette av seg selv? Igjen viste det seg at Bibelens forutsigelser, som var skrevet nesten 1900 år i forveien, holdt stikk!

Denne bøkenes bok har bestått prøven, og den har bestått den med glans! Dens pålitelige forutsigelser om framtiden bekrefter dens krav på å være inspirert og beviser dens ekthet. Og hva mer er, det at denne boken, som så helt opplagt er inspirert, eksisterer, beviser uten skygge av tvil at han som har inspirert den, Jehova Gud, også eksisterer!

Den viktigste kilde til troen på Gud er selve Bibelen. Hvis du mangler slik tro, er det sannsynligvis fordi du ikke har studert denne boken. Hvis du ønsker å få tro, kan du få det ved å studere den. — Rom. 10: 17.

Bibelen definerer tro som «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees». Troen er summen av det vi har lært om Jehova Gud og hans rike. Det er den tillit vi har fått til ham ved at vi har undersøkt det som står i Bibelen. Det er den velbegrunnede overbevisning vi har fått om at det finnes ting som vi ikke kan se, at vi med tillit kan godta disse tingene, og at de løfter som er gitt i Guds Ord, vil bli innfridd. — Heb. 11: 1.

Kort sagt: Vi tror på mange ting vi ikke kan se. Vi tror på dem fordi vi kan se bevis for at de er i virksomhet. På samme måte kan vi se tilsvarende beviser for Guds virksomhet. Materiens eksistens, livets under, den forbløffende intelligens som åpenbarer seg i naturen, menneskesinnets rekkevidde, det mirakel en fødsel er, Bibelens ufeilbarlige og nøyaktige evne til å forutsi framtiden, og dens forbausende store evne til å frambringe tro i sine leseres sinn — alt dette og mange andre ting beviser avgjort at det finnes en høyeste intelligens, en allmektig og allvis Skaper, som i Bibelen identifiseres under navnet Jehova. Det neste man må gjøre, når man først har erkjent at det finnes en Gud, er å lese hans Ord, Bibelen, for å se hvordan den bygger opp troen, og for å lære hva han krever av menneskene.

[Fotnoter]