«De er uten unnskyldning»
Sannheten er tilgjengelig, og det finnes ingen unnskyldning for ikke å kjenne Skaperen
HVEM er uten unnskyldning? La Bibelen svare: «Det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten unnskyldning.» (Rom. 1: 19, 20) Ja, de er uten unnskyldning de som benekter den sanne og levende Guds, Jehovas, eksistens. Forskjellige Gallup-undersøkelser viser at ateistene tiltar i antall. Falsk religion har inngitt mange mennesker avsmak for å tilegne seg kunnskap om Gud. Men sannheten er nå tilgjengelig for alle oppriktige mennesker. Det finnes derfor ingen unnskyldning for ikke å kjenne Skaperen, universets høyeste Overherre, Jehova Gud.
Hvorfor er de uten unnskyldning? Jo, fordi skaperverket vitner om Guds eksistens: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir forstått av de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet.» Jehovas profet gir denne formaning: «Løft opp deres øyne mot det høye og se hvem som har skapt disse ting.» Er det ikke så at det vi ser på himmelen, vitner om Jehovas makt? Ikke engang et forholdsvis svakt begavet menneske som ser en bil for første gang, tror at alle dens deler ganske tilfeldig har føyet seg sammen på egenhånd. Alle forstår umiddelbart at det må stå forstandige hjerner bak framstillingen av et slikt komplisert redskap. Og hvor meget mer komplisert er ikke selv den minste del av Guds skaperverk som våre øyne kan se på himmelen! — Rom. 1: 20, NW; Es. 40: 26, AS.
Himlene forteller derfor om Guds ære: «Himlene [både de bokstavelige himler og de «nye himler»] forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning; Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ingen tale, heller ikke er der ord; deres røst høres ikke; men likevel når deres røst ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.» — Sl. 19: 2—5, versene 4, 5 fra AT.
Jehovas makt og hans andre fullkomne egenskaper kan kjennes av den skjønnhet, storhet, rike variasjon og veldige utstrekning som preger hans skaperverk. Og den fullkomne lovmessighet som råder i universet, vitner i sannhet om at et fullkomment Vesen må ha fastsatt den. Som Kristi apostel derfor sa: «De er uten unnskyldning.» — Rom. 1: 20, NW.
Den orden og harmoni som råder i naturen
Den orden som råder i universet, forteller om Guds ære. Alt i naturen er så planmessig tilrettelagt og svarer så fortreffelig til sitt formål at det vitner om intelligent planlegging. Ja, det har krevd de største og mest geniale vitenskapsmenn for å oppdage bare en liten del av naturlovene. Blir lover dannet ved ren tilfeldighet? Tenk på den kløktige planlegging som har funnet sted med hensyn til vår jord! Solens avstand fra jorden er akkurat passe. Månens avstand fra jorden er akkurat passe. Jordaksens hellingsvinkel er akkurat passe. Det forhold gassene er blandet i, er akkurat passe. Forholdet mellom planter og dyr er helt ideelt. For en uendelig visdom som skjuler seg bak kretsløpet i naturen! Dyrene opptar surstoff og skiller ut kullsyregass, mens plantene opptar kullsyregass og skiller ut surstoff. Skyldes dette en tilfeldighet? Det er utenkelig!
Hvor innlysende er det ikke at jorden er blitt satt i stand for menneskene! En lege har skrevet: «Det er sannsynligvis tusen betingelser som måtte oppfylles før menneskene kunne bebo jorden. Det var ikke bare nødvendig med lys, mange slags næringsstoffer, vann, en riktig atmosfære, passende temperatur, plantenes kvelstoffassimilasjon osv., men det er også hundrevis av kjemiske reaksjoner i kroppen som inngår i menneskets livsprosesser. Sjansen for at alle betingelsene for liv ville blitt oppfylt ved ren tilfeldighet, er én på milliarder. Det er meget tydelig at jorden er blitt satt i stand for menneskene. Denne kjensgjerning alene beviser at det må eksistere en bevisst Gud.» — The Physician Examines the Bible, s. 318.
En mann som i høy grad fordypet seg i naturens hemmeligheter, var Thomas A. Edison. Han oppfant grammofonen og den elektriske glødelampen og tok patent på over tusen andre oppfinnelser. En gang han ble spurt om han trodde på Gud, svarte han: «Jeg har studert naturens krefter gjennom mange år, og jeg tviler ikke på at det må eksistere et høyere vesen som er opphav til det hele. Etter min mening kan man nesten bevise Guds eksistens ut fra kjemiens lover.» — Det Beste for oktober 1954.
Liv og fornuftbegavede skapninger
Det at det eksisterer levende skapninger som også kan slutte å eksistere, innebærer at det må eksistere en Skaper. Menneskene kan ikke skape liv av grunnstoffene. Skal vi så tro at grunnstoffene skapte menneskene? Vi kan lære noe av dyrene, fuglene og fiskene. Job sa: «Men spør du dyrene, de skal lære deg, og himmelens fugler, de skal si deg det, eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er [Jehovas] hånd som har skapt det?» — Job 12: 7—10.
Ja, vi kan lære en hel del av en slik ting som øyet på en ørn, for det kan lede oss til livets opphavmann. Sir Isaac Newton, den engelske matematiker, fysiker og astronom som fant gravitasjonsloven, var så imponert over de skapte ting at han sa: «Hva kommer det av at naturen aldri gjør noe unyttig; og hvorfra kommer all den orden og skjønnhet som vi ser i verden? . . . Hvordan gikk det til at dyrekroppene ble utformet med så stor kunstferdighet, og hvilke formål skulle deres forskjellige legemsdeler tjene? Ble øyet utformet uten optisk kyndighet, eller øret uten kunnskap om lyder? . . . Og etter som disse tingene er riktig utført, viser ikke da fenomenene at det finnes et ulegemlig, levende, intelligent vesen?» — Optics, av Sir Isaac Newton, bok III, problem 25.
Jo mer vitenskapsmennene studerer universet, desto større grunn får de til å erkjenne at det står en høyeste intelligens bak det. Den berømte fysikeren Albert Einstein sies å ha trengt dypere inn i universets hemmeligheter enn noe annet menneske. De hemmeligheter han utgrunnet, fikk ham ikke til å bli ateist, som han selv sier: «Det er nok for meg å studere mysteriet med det bevisste liv som forplanter seg i all evighet, å tenke på universets vidunderlige struktur, som vi bare kan få et svakt begrep om, og i ydmykhet prøve å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen.»
De som nekter å anerkjenne Jehova som Skaperen, er uten unnskyldning også av følgende grunn: det finnes fornuftbegavede skapninger. Hvis menneskene oppsto uten hjelp fra en intelligent skapers side, hvorfor har da de intelligens? Kan intelligens oppstå av stoff som mangler intelligens? Selv mennesker med den skarpeste intelligens kan ikke skape intelligens som overgår deres egen. Men de har da laget robothjerner som er helt enestående når det gjelder matematikk. De er likevel ikke mer intelligente enn menneskene. En berømt matematiker og logiker ved Princeton universitet, Alonzo Church, har foretatt en omhyggelig analyse av elektroniske regnemaskiner og mekaniske hjerner. Han uttalte: «Ingen maskin kan noensinne løse alle de oppgaver som en levende matematiker kan løse.» Likevel tror ateistene at menneskene, med deres intelligens, ble skapt av en kraft som mangler intelligens, til tross for at menneskene ikke kan skape liv eller noe som er mer intelligent enn de selv. Er det fornuftig?
Å si at det ikke finnes noen høyeste intelligens, er det samme som å si at universet har utviklet noe som er høyere enn seg selv, nemlig at det har skapt intelligens. Og å tro at noe kan skape et eller annet som det selv ikke er i besittelse av, er den verste form for dårskap.
Instinktiv bevissthet om Gud
Menneskene er utstyrt med en instinktiv bevissthet om Gud, en bevissthet som burde få alle mennesker til å lovprise Jehova. Ja, selve det at menneskesinnet er til, tvinger det nødvendigvis til å innse at det må være et høyere, absolutt og uendelig Sinn. Det tvinges til å tro at hver eneste virkning har en årsak. Derfor må det være en uforårsaket Førsteårsak som eksisterer i kraft av seg selv.
I naturen råder det redsel for tomrommet, og på samme måte virker tanken om et gudløst univers på menneskene. Trangen til å tilbe er et kraftig instinkt. En artikkel i Woman’s Home Companion for april 1954 hadde en undertitel som lød: «Vi har alle en trang til Gud som er like sterk som kjønnsdriften og sulten, sier en dristig ny psykiatrisk skole.» Det at menneskene har denne instinktive trangen til et høyeste vesen, taler for at Gud eksisterer.
En annen side ved denne instinktive trangen til å tilbe er at den er universell. Den finnes blant mennesker av alle raser og alle nasjonaliteter. Til og med ateistene tilber ett eller annet, selv om det kan være deres egen filosofiske ateisme. Trangen til å tilbe er så utbredt at hvis det ikke var noen Gud, ville det være umulig å tenke seg noen grunn til at menneskene uvilkårlig trekker den slutning at det er en.
Bibelen og oppfylte profetier
Det finnes også en annen grunn til at ateistene er uten unnskyldning: De har Bibelen, Guds åpenbarte Ord. Dens profetier og deres oppfyllelser alene beviser at den er en bok som ikke er forfattet av mennesker. Før det mektige babyloniske rike falt, forutsa Bibelen det. (Jer. 51: 37) Bibelen forutsa at det medo-persiske rike, det greske verdensrike, det romerske rike og det angloamerikanske imperium skulle oppstå i tur og orden. (Dan. 8: 3—25; Åpb. 17: 10—14) En bibelforsker regnet med 332 forskjellige profetier som ble oppfylt på Kristus. En matematiker regnet ut at sjansen for at alle disse tingene skulle bli oppfylt på ett menneske, var én på åttifire etterfulgt av nittisju nuller! Disse og andre profetier som har vist seg å være nøyaktige, beviser uten skygge av tvil at det står en overmenneskelig intelligens bak Bibelen. Denne intelligensen er dens forfatter, Jehova Gud.
Ateistenes argumenter viser at de ikke har foretatt noe virkelig studium av Bibelen. De har i stedet hørt på kristenhetens presteskap som har lært løgner om Jehova Gud, som for eksempel løgnen om at han har opprettet noe som kalles «skjærsilden», en avdeling hvor menneskeskapninger skal stekes. Læren om et brennende helvete og andre falske lærer, som treenigheten og sjelens udødelighet, har vendt enkelte mennesker bort fra Gud allerede før de har undersøkt hans Ord. Bibelen inneholder ikke slike urimelige lærer. De læres av falske religioner, ikke av den sanne kristendom. Ateistene har begått den feil at de med urette har gått ut fra at kristenhetens falske religioner er av Gud. Men de er i virkeligheten av Djevelen. — 2 Kor. 4: 4.
Det hjelper ikke ateistene noe å peke på de uhyggelige forfølgelser, inkvisisjonen og kriger som den såkalte kristne religion har hatt ansvaret for. Bibelen erklærer at slike religioner er falske: «De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger.» — Tit. 1: 16.
Mange ateister hevder at verden alltid har eksistert, at den aldri har hatt noen begynnelse. Men vitenskapen har bevist at en slik tankegang er uriktig. Oppdagelsen av radioaktiviteten har bevist at stoffet ikke kan ha eksistert i all evighet. Og de observasjoner som er gjort med Palomar-observatoriets 5 meters teleskop i forbindelse med det ekspanderende univers, beviser også at ateistene tar feil. Bladet Life hadde i sitt nummer for 20. desember 1954 en hovedartikkel om det ekspanderende univers. Den framholdt den nyeste forståelse vitenskapsmennene har: «Alle de ledetråder vitenskapen har, peker mot en skapelsestid da den kosmiske ild ble tent og den veldige prakt som finnes i det nåværende univers, ble til. Og denne tiden var for 5 milliarder år siden.»
I disse «siste dager» for Satans verden er det en meget spesiell grunn til at ateistene er uten unnskyldning. Det er at Jehovas vitner i overensstemmelse med Kristi forutsigelse forkynner det gode budskap om Guds rike, og at de ved sitt liv viser at det er noe som heter sann kristendom. (Matt. 24: 14) Kristenheten har ikke fulgt Bibelens normer, det bør ateistene være klar over. Og at Jehovas vitner gjør det, bør være like klart. Budskapet om Jehovas nye verden og hvordan den vil gjøre slutt på pine, sorg, lidelse og død, gjendriver også grunnleggende ateistiske synsmåter. — Åpb. 21: 1—4.
Ateistene skryter av at de er forstandige og klarsynte mennesker. Det gjorde også de gamle filosofer. Vår tids ateister tenker stort sett på samme tåpelige måte som selv de viseste av fortidens filosofer omtalte Gud på, Sokrates og Platon ikke unntatt. Ingen kan vel lese deres verker uten å bli slått av tomheten i deres resonnementer og deres dårskap når de snakker om Gud. Bibelen sier med rette: «Enda de kjente Gud, herliggjorde de ham ikke som Gud og takket ham heller ikke, men de ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.» Vår tids ateistiske filosofer ligner fortidens filosofer: «De er i mørke åndelig sett og fremmedgjort for det liv som tilhører Gud, på grunn av den uvitenhet som er i dem på grunn av deres hjerters sløvhet.» Hvem sier at det ikke er noen Gud? «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud.» — Rom. 1: 21 og Ef. 4: 18, NW; Sl. 14: 1.
Etter som det gis avgjørende og overveldende beviser for at Jehova er den sanne og levende Gud, universets Skaper og Overherre, er det bare åndssvake mennesker som med full rett kan unnskylde seg med at de er uvitende. Ateistene kan ikke unnskylde seg med at de er uvitende. Agnostikerne kan ikke unnskylde seg med at de er uvitende. De onde kan ikke unnskylde seg med at de er uvitende. Avgudsdyrkerne kan ikke unnskylde seg med at de er uvitende. For hvis de er villige til å bruke sine evner og sitt sinn til å granske omhyggelig, har menneskene mulighet for å lære Jehova Gud å kjenne. Guds dom lyder derfor: «De er uten unnskyldning.»