Jehovas vitners historie i nyere tid

30. del — den internasjonale sammenkomsten i 1953

JEHOVAS vitners sammenkomst «Den nye verdens samfunn» på Yankee stadion i New York, som det var gitt beskjed om god tid i forveien, ble til virkelighet i dagene fra 19. til 26. juli 1953.

Denne sammenkomsten skulle vise seg å bli den største religiøse sammenkomst i Amerika fram til den tiden. Det høyeste antall tilstedeværende den siste søndagen var 165 829, og alle disse menneskene fylte stadion og alle tilhørerplassene utenfor stadion til trengsel. Vitnene var kommet fra 96 forskjellige land på jorden. Det ble holdt møter på 20 språk.

Det var et veldig foretagende å skaffe losji til alle de tilreisende i åtte dager. Innlosjeringskomitéen hadde oppsporet hver eneste disponible seng i hele New York by, og alle fikk et sted å sove. Det ble opprettet en telt- og husvognby på samme sted i New Jersey som i forbindelse med verdenssammenkomsten i 1950, nemlig i nærheten av Plainfield, men denne gangen dekket den et langt større område. Dens befolkning var på det høyeste utrolig nok hele 45 453 mennesker. I forbindelse med dette stevnet fant verdens største massedåp sted, idet 4640 ble døpt. Denne kolossale sammenkomsten var nyhetsstoff i de åtte dagene den varte og i flere uker etterpå. Den fikk sin fortjente plass i alle moderne nyhetsformidlere — aviser, radio, filmavis og televisjon.a

Den gamle verden ble sørgelig klar over at den nå overalt har å gjøre med et utfordrende samfunn som hører den nye verden til, og som er rent, rettskaffent og framgangsrikt og nyter guddommelig velsignelse og gunst. Falsk religion begynte å bli stilt i skyggen på grunn av den lovprisning av Jehova som blir praktisert av Hans sanne tilbedere over hele jorden. Verden over har mange mennesker og herskere fått stor respekt for Jehovas vitner og deres virksomhet.

«Jehovas vitner er ikke til å spøke med,» uttalte et Vatikan-påvirket amerikansk tidsskrift i 1955, som også inneholdt et bilde fra sammenkomsten på Yankee stadion i 1953. I dette tidsskriftet sto det videre: «Katolikker bør selvfølgelig ikke ha noen befatning med dem eller deres litteratur, særlig ikke når en intens kampanje i et bestemt område tiltrekker seg store svermer av vitner. . . . To ting kan man lære av disse villedte menneskene, nemlig en sterk hengivenhet til troen og at man med begeistring og iver bør gå inn for katolsk aksjon, koste hva det koste vil.»b

I løpet av de åtte dagene den storslagne sammenkomsten varte, ble det frigitt en sann flom av nye publikasjoner til personlig bruk for konventdeltagerne og til å spre til offentligheten i New York og over hele jorden for øvrig. I alt ble 3 073 675 stykker litteratur levert ut over diskene i boklageret i løpet av de åtte dagene. Øverst på listen av de nye bøkene kom første bind av New World-oversettelsen av de hebraiske skrifter. Andre nye bøker var «Forviss dere om alle ting» og «Nye himler og en ny jord», og ellers kom brosjyrene Grunnlaget for troen på en ny verden, «Forkynn Ordet» og Etter Harmageddon — Guds nye verden (ikke noe av dette foreligger ennå på norsk), foruten mange publikasjoner på andre språk enn engelsk.

Administreringen og organiseringen av denne uovertrufne sammenkomsten var glimrende, og over 20 000 frivillige arbeidere deltok i dette. Bespisningen av de mange tusen menneskene gikk glatt og raskt for seg, og både serveringen og maten var til og med bedre enn under sammenkomsten i 1950 da hele kafeteria-arrangementet vakte stor beundring. Det åtte dager lange programmet i 1953 bød på en rikdom av åndelig opplysning, veiledning, nytt sannhetslys og demonstrasjoner angående tjenesten og den levemåte som sømmer seg for den nye verdens samfunn. Nesten alle møtene ble kringkastet over Selskapets radiostasjon WBBR.

Uteksamineringen av Gileads 21. klasse fant sted på åpningsdagen, søndag den 19. juli, som hadde fått navnet «Jordens fire hjørners dag». Ved denne anledning ble 127 godt opplærte studenter fra 28 land anvist misjonsarbeid i 44 land. På «Nord-Amerikas dag» avla Nord-Amerikas avdelingstjenere og misjonærer rapporter om sitt arbeid, og bror Knorr holdt foredraget «Hvordan vi lever som en ny verdens samfunn nå». Tirsdagen, «Atlanterhavsøyenes dag», bød på rapporter fra den delen av verden. «Sør-Amerikas dag», onsdagen, bød på interessante rapporter om framgangen der. Et av konventets høydepunkter kom om ettermiddagen da første bind av New World-oversettelsen av de hebraiske skrifter ble frigitt til en forventningsfull tilhørerskare under foredraget «Vandre i Jehovas, vår Guds navn evindelig og alltid». På torsdagen, «Asias dag», ble det gitt en malende beskrivelse av arbeidet i Asia, og dessuten lyttet alle oppmerksomt til foredraget «Den nye verdens samfunn angrepet fra det fjerne norden». «Afrikas dag» var fredagen, og «Europas dag» lørdagen. Lørdagens høydepunkt var bror Knorrs foredrag «Flukt til sikkerhet med den nye verdens samfunn». Søndag den 26. juli, «Stillehavsøyenes dag», nådde sammenkomsten sitt høydepunkt med det offentlige foredraget «Etter Harmageddon — Guds nye verden». Talere fra hele verden opptrådte på podiet i løpet av disse åtte dagene for å meddele den høyeste lærdom.

Jehovas nye verden, det tema som ble så tilbørlig framhevet ved dette historiske stevne i New York, gjorde et varig inntrykk på vitnene. Den rikdom av opplysninger de hadde fått, brakte de med seg hjem, og de var ivrige etter å leve i samsvar med den resolusjon som var blitt antatt på Yankee stadion om mandagen, og som definerte begrepet «den nye verdens samfunn» og framholdt deres beslutning om å holde fast på de uløselige bånd som binder alle vitnene sammen uten skille i henhold til rase, farge, språk, stamme eller nasjon, og om å fortsette å holde mål i forbindelse med oppdraget om å være Jehovas vitner.c ingen av vitnene reiste fryktsomme hjem, til tross for at de på bibelsk grunnlag var blitt opplyst om Satans forestående verdensomfattende angrep på den nye verdens samfunn. Nei, de reiste tilbake glade og lykkelige til sinns i visshet om at deres store Gud og Beskytter, Jehova, ville holde øye med dem under det framtidige angrepet såframt de nå ville gjøre sin plikt i forbindelse med tjenesten. Det var blitt framhevet hvor viktig det er å følge, den apostoliske måte å forkynne på fra hus til hus, og alle var beredt til å øke sine anstrengelser i forkynnelsesarbeidet.

I månedene etter juli 1953 ble det holdt mindre sammenkomster med noenlunde det samme program i alle de fem verdensdeler. Alle var organisert etter de samme retningslinjer og hadde tilpasset det opprinnelige programmet etter de lokale forhold. Det var en glede å se hvilke organisatoriske evner og hvilket initiativ dyktige vitner la for dagen overalt på jorden, og hvordan de samlet sammen alt tilgjengelig utstyr forat deres lokale landssammenkomster skulle bli vellykket. Den vakre rammen omkring podiet på Yankee stadion ble kopiert om og om igjen i mindre målestokk, men likevel fargerikt og pent. Også innfødte i Afrika arbeidet flere dager i forveien med å bygge kjempemessige, godt planlagte lokaler eller rydde forsamlingssteder i friluft, og med å bygge store sovesaler. De framstilte selv det de trengte av elektrisk strøm ute i skogene forat de frivillige arbeiderne skulle kunne holde på også når solen var nede, slik at byggearbeidet kunne bli fullført etter planen. Det ble også sørget for rørledninger til vanntilførselen til feltkjøkkenene, slik at de på vanlig teokratisk måte kunne ha kafeteriabespisning.

Enten Jehovas vitner befinner seg i Australia, Afrika, Asia, Europa eller Amerika, venner de seg til nye metoder for fellesbespisning, til en særegen form for fellesskap og til å overvinne byggeproblemer og andre vanskeligheter. Den enhet de har funnet, og deres syn og forståelse angående den nye verden under Kristus Jesus, Jehovas Konge, gjør dem i sannhet til et nytt folk. Ikke noe fjell av motstand kan gjøre dem motløse eller legge en demper på deres nidkjærhet for deres levende Gud. Barna kommer sammen med sine foreldre til disse veldige teokratiske festene og lærer meget raskt den nye verdens veier. Disse sammenkomstene i 1953 og Selskapets øvrige organisasjonsmessige virksomhet framgår av dokumentarfilmen «Den nye verdens samfunn i virksomhet».

Det å samle Jehovas folk til store stevner inngår som et ledd i den praktiske omforming av deres tenkemåte og handlemåte. Alle får oppleve de samme slags konventer, alle får den samme åndelige opplysning, og de blir alle fylt av den samme takknemlighet til Jehova. I kjærlig enhet samles alle i bønn og lovprisning til Jehova. Deres forente hjertetilstand kommer også til uttrykk ved at de i fellesskap synger Rikets sanger. Ved disse minneverdige anledninger står Jehovas engler aktpågivent på vakt og gir dem usynlig beskyttelse slik Han har lovt. (Heb. 1: 14) Jehovas rette tid er nå inne til at hans folk skal samles på denne synlige måten, og han gir sine engler befaling om å beskytte dem. Akkurat som Jehovas virksomme kraft svevet over de vannene som dekket jorden på skapelsens tid, så fortsetter Jehovas hellige ånd stadig å bevege seg over de forsamlede folkeskarer for å sørge for at virkemåten blir riktig og at det åndelige opplæringsprogram blir vellykket. (1 Mos. 1: 2) Akkurat som på Moses’ tid er derfor også disse stevnene i vår tid ’hellige sammenkomster’. Når man kommer sammen med Jehovas vitner, føler man bokstavelig at man befinner seg i en trygg, fredelig, gledelig og lykkelig atmosfære, som kan tilskrives de tjenester Jehovas engler og hans ånd yter.

(Avsluttes i neste nummer)

[Fotnoter]