«Den nye verdens samfunn» — sammenkomst av Jehovas vitner
DE BEGIVENHETER som fant sted på Yankee stadion i New York fra 19. til 26. juli, var et talende vitnesbyrd om at Jehova virkelig har et folk for sitt navn på jorden. I åtte dager var kristne menn, kvinner og barn sammen i kjærlighet, fred og enhet som medlemmer av den nye verdens samfunn, og glemte fullstendig at de var av forskjellige raser, tungemål og nasjonaliteter. (Joh. 13: 34, 35) Forat de lettere skulle kunne presentere seg for hverandre, bar alle et konventmerke med sitt navn og navnet på sin menighet, eller navnet på sitt hjemland, hvis de var fra et land utenfor De forente stater. Jehovas vitners forkynnelsesarbeid blir nå utført i 143 land, av 510 228 vitner. Sammenkomsten var i sannhet internasjonal, for det var om lag 22 000 fra 95 land utenom De forente stater som kom — sjøveien, luftveien eller over land.
En ikke uvesentlig avdeling av sammenkomsten «Den nye verdens samfunn» var husvognleiren, som lå nær New Market i New Jersey, 65 kilometer fra stadion. På dens om lag 800 mål store område parkerte 1500 husvogner, og praktisk talt på én natt ble det reist 6000 telt langs gater med teokratiske navn. Leirens 80 bygninger og møtetelt var forbundet med direkte ledning med Yankee stadion, så det ble sørget rikelig for dens 45 000 innbyggeres behov så vel i åndelig som i materiell henseende.
Sammenkomsten var godt organisert. Dens tjuetre avdelinger, som for eksempel avdelingene for ordenstjenere og for førstehjelp osv., hadde en stab på over 20 000 som tjente frivillig og med glede, og funksjonerte med en effektivitet som forbauset utenforstående. Ingenting var glemt: talene ble oversatt for døvstumme; det ble laget lydbåndopptak for dem som ikke kunne komme; det ble holdt møter på tjue fremmede språk for dem som ikke kunne engelsk, og det ble ordnet med omvisning på Brooklyn Bethel og trykkeriet, radiostasjonen WBBR på Staten Island og Vakttårnets bibelskole Gilead etter sammenkomsten.
Selve konventprogrammet var mesterlig tilrettelagt. Hver dag hadde navn etter en verdensdel eller et område, for eksempel Asias dag og Afrikas dag, og emner i tilknytning til dette ble behandlet i interessante og innholdsrike rapporter fra avdelingstjenere og misjonærer. Så å si hver dag kom det fram nye sannheter i de timesforedragene som ble holdt av presidenten og visepresidenten. Og endelig var det fra første til siste dag en stadig flom av nye publikasjoner, 75 i alt, på engelsk og mange andre språk. Jehovas ånd og kraft var sannelig over hans folk, og til ham gikk all pris. Men la oss ta fatt på første dags program.
Første dag preget av uteksamineringen
Søndag morgen den 19. juli opprant over Yankee stadion med klart vær og solskinn. Presis kl. 9.30 lød stemmen til F. S. Hoffmann, avdelingstjener i Sveits og viseordstyrer, skarpt og klart gjennom konventets eget utmerkede høyttaleranlegg da han åpnet sammenkomsten «Den nye verdens samfunn» med å foreslå en sang. Deretter fulgte en kort behandling av dagsteksten, og bønn.
Det var «Jordens fire hjørners dag», og derfor var neste post på programmet åtte interessante fire minutters rapporter fra bokstavelig talt alle jordens fire hjørner. Deretter kom et foredrag av G. Fredianelli om «Misjonærtjenesten som livskall». Det var en inntrengende oppfordring til pionerene om å overveie å ta opp misjonærtjenesten, fra en som selv har vært i den i mange år. Nåtidens Makedonia ber ikke bare, men roper faktisk: «Kom over og hjelp oss!» Misjonærenes største problem er ikke likegyldigheten, men å få tid nok til å ta seg av alle de interesserte de finner. «Dere trenger distriktene i fremmede land for å oppnå den største lykke!»
Kl. 10.30 ble velkomsttalen holdt av sammenkomstens ordstyrer, Percy Chapman, avdelingstjener i Canada. ’Jehova er en lykkelig Gud; hans folk er et lykkelig folk; la ikke noe ødelegge den lykken. Vi er alle sammen her i samme hensikt, nemlig for å tilbe Jehova Gud. Få mest mulig ut av sammenkomsten ved å være til stede ved alle møtene.’ Han sluttet med å vise fram konventets første nye bok, den nydelige, skinn-innbundne utgaven av New World Translation of the Christian Greek Scriptures [New World-oversettelsen av de kristne greske skrifter, bare på engelsk].
Om ettermiddagen foregikk uteksamineringen av den tjueførste klassen fra Vakttårnets bibelskole Gilead, ledet av presidenten, N. H. Knorr. Avskjedstaler til de 127 studentene, som satt på høyre og venstre side av blomsterarrangementet rundt plattformen, ble først holdt av skolens fem lærere: U. V. Glass, D. H. Burt, E. A. Dunlap, M. G. Friend og A. D. Schroeder, skolens registrator. J. F. Markus, som er tjener ved Kingdom Farm hvor Gileadskolen ligger, ga også noen formaninger til avskjed. Det ble også holdt en fin formaningstale til studentene av skolens visepresident, F. W. Franz: «Gjør misjonsarbeid, fullfør din tjeneste grundig.» (2 Tim. 4: 5, NW) Lær å forstå menneskene så vel som språket; vær personlig interessert i dem; vær som leger som besøker de åndelig syke. Vær også interessert i dine medmisjonærer; dere trenger hverandre. Les stadig Paulus’ formaning om kjærlighet i 1 Korintierne 13.
Som høydepunktet i programmet for uteksamineringen talte bror Knorr i over en time om «Mennesker av alle folkeslag blir samlet inn i én hjord». Han behandlet den hyrdevirksomhet som utføres av Jehova Gud og hans Sønn, Hyrden og Kongen Kristus Jesus, og stilte opp Jehovas vitners hyrdevirksomhet som en motsetning til det selviske presteskaps. Hans kraftige gjendrivelse av de beskyldninger som er framkommet mot Jehovas vitners misjonsarbeid, ble særlig lønnet med begeistret bifall.
Bror Knorr ga under foredraget en demonstrasjon av hva Gilead har utrettet, ved å be alle som var til stede av de foregående klassene, og også den neste klassen, som hadde sittet foran plattformen, om å reise seg, klasse etter klasse. Til slutt delte han ut diplomene sammen med en gave, klassebildet og meddelelsen om tildeling av distrikt i et fremmed land til studentene, som en og en kom fram til plattformen. Studentene som hadde kommet fra 28 forskjellige land, ble sendt til 44 forskjellige land.
Ettermiddagens strålende program ble overvært av 77 634 på Yankee stadion, og sammen med de 48 753 som lyttet i møteteltene utenfor og i husvognleiren, kom den første dags tilhørerantall opp i 126 387. Bror Knorr ga den ettermiddagen også uttrykk for sin påskjønnelse av de bidrag som hadde gjort det mulig for Selskapet å bringe så mange fra fjerne land til sammenkomsten. Han friga til utlevering nummeret for 1. august av Watchtower, som inneholdt hans tale og introduserte et nytt trekk, spalten «Kontrollér din hukommelse,» og han opplyste om en forbedring av metoden for studium av Vakttårnet i menighetene.
Aftenens to timers program ble utført av den uteksaminerte klassen, og besto av en rekke demonstrasjoner som viste hvordan noen besøkende på Gilead ble vist omkring i klasseværelsene og biblioteket og fikk høre om de emner som ble studert og de metoder som ble brukt. Resultatene av deres opplæring ble også illustrert på en interessant og effektiv måte. Til atspredelse ble det gjennom hele programmet framført både vakre og morsomme musikknummer, hovedsakelig folkesanger.
På grunn av en regnbyge ble møtet avsluttet noen minutter før tiden ved at det ble sagt noen ord om alvoret ved å gjennomgå Gilead til dem som tenker på det. Det er en vidunderlig utdannelse, og man vil aldri glemme den eller angre på den. Man vil til og med ta den med seg inn i den nye verden etter Harmageddon — men beregn omkostningene. Til avslutning var det bønn.
Nord-Amerikas dag
Mandag formiddag den 20. juli fikk konventdeltagerne anledning til å fortelle New Yorks innbyggere mer om den nye verdens samfunn — de hadde allerede fått vite litt i de vennlige og godt illustrerte rapporter som sto i deres morgenaviser. Og mens det ble holdt åtte møter på fremmede språk i forskjellige avdelinger av stadion, møttes pionerer som var interessert i misjonærtjeneste i fremmede land, for å få flere opplysninger og fylle ut foreløpige søknader. I sin fortrolige og inntrengende tale til disse bemerket bror Knorr at misjonærtjenesten ikke bare består i opplæring ved Gilead, og en flytur til et fremmed land, men også medfører et stort ansvar. Men velsignelsene er også store.
Mandag var Nord-Amerikas dag og omfattet 12 land der 193 568 forkynnere er i travel virksomhet, og derfor dreide programmet seg om arbeidets framgang i Nord-Amerika. Av særlig interesse var avdelingstjenernes timinutters rapporter. I Costa Rica for eksempel har forkynnerantallet økt til det tolvdobbelte på sju år, fra 155 til 1825, og i Panama har det økt til det femtendobbelte på åtte år!
Dagens høydepunkt kom kl. 15.30 da Selskapets president, N. H. Knorr, holdt foredrag over det emne som var sammenkomstens grunntone, «Lev nå som den nye verdens samfunn.» Den nye verdens samfunn er her for å bli, og vokser stadig; det vil ikke lykkes for verdens nasjoner å slå det ned. Det er Guds skaperverk ved hans Ord og ånd, og vil fortsette å bestå, uansett hva som kan hende med det lovformelige selskap. De kristne må forlate den gamle verdens skikker; vi kan ikke vente å ta dem med oss inn i den nye verden.
Bror Knorrs tale henrev stadig tilhørerne til stor begeistring, og til slutt viste han fram et nytt og meget praktisk hjelpemiddel i tjenesten, en håndbok i lommeformat på 416 sider som har titelen «Make Sure of All Things» [«Forviss dere om alle ting», bare på engelsk]. Den siterer over 4500 skriftsteder under 70 hovedemner, og har et verdifullt register som inneholder 287 religiøse emner. Deretter la han fram en resolusjon som tydelig trakk opp linjene for Jehovas vitners stilling som den nye verdens samfunn med hensyn til Jehovas Ord, til Riket og dets opprettelse i 1914, og deres atskilthet fra denne verdens nasjoner. Etterat resolusjonen var blitt støttet av sammenkomstens ordstyrer, ble den med tordnende applaus vedtatt av de 125 040 som var til stede på Yankee stadion, i møteteltene utenfor og i husvognleiren.
Aftenens program bød på en rekke demonstrasjoner som viste de mange måter den bibelske håndboken «Forviss dere om alle ting» kan brukes på med god virkning. Som avslutning på aftenens program talte R. E. Morgan fra kontoret i Brooklyn over emnet: «Hvordan vi får fullt utbytte av tjenesteskolen.»
Atlanterhavsøyenes dag
På konventets tredje dag, tirsdag den 21. juli, ble det om formiddagen holdt enda en rekke med møter på fremmede språk, og dessuten et spesielt møte for avdelingstjenere, områdetjenere og pressetjenere. På dette møtet understreket bror Knorr betydningen av og hensikten med å opprettholde et godt forhold til pressen, og at man ikke bør komme med personligheter, men med sannheten om Guds rike. Unngå å vekke strid, framhold positive tanker, bring nøyaktige opplysninger. M. G. Henschel, et av Selskapets styremedlemmer, holdt fram at vi bør skrive våre innlegg som nyheter, og ikke være pirkete overfor pressen med hensyn til hvor eller hvor stor spalteplassen er. U. V. Glass ga råd om hvordan vi kan gjøre mest mulig ut av de muligheter som byr seg i forbindelse med radio og fjernsyn. C. Quackenbush, som er medlem av Selskapets redaksjonsstab, ga vink angående skrivemåten; det må være «driv» i artiklene, og de må være aktuelle. M. Cole behandlet forskjellige måter å komme i kontakt med redaksjonsfolk på. L. A. Swingle, som også er medlem av Selskapets styre, ga nyttige råd med hensyn til nytten og bruken av fotografier i våre artikler.
Tirsdag middag kom det første nummeret av konventrapporten, og kl. 13.30 begynte dagens program med rapporter om framgangen i arbeidet på «Atlanterhavsøyene», dagens motto, der 17 346 forkynnere arbeider på 29 øyer.
Dagens særtrekk var spesielle instrukser til avdelingstjenerne. Bror Knorr var første taler. Avdelingstjenerne må være levende interessert i sitt land og i menneskene der, og de må kunne vokse med arbeidet. De må ikke ha det så travelt at de ikke tar del i tjenesten på feltet. «Det er kvaliteten, og ikke kvantiteten, som er avgjørende! Vi kunne like godt la fårene være i verden som å bringe dem inn i en uren organisasjon!» Deretter viste bror Knorr fram en ny 32-siders brosjyre med titelen «Preach the Word» [«Forkynn Ordet»], et hjelpemiddel i forkynnelsen som inneholder et vitnesbyrd om Jehova og hans rike på 30 forskjellige språk.
Så ga M. G. Henschel gode råd om behandlingen av Gileadstudenter. Avdelingstjenerne bør hilse misjonærene hjertelig velkommen, gjøre dem kjent med stedets skikker og straks ta dem med på feltet. Deretter talte A. D. Schroeder om «Hold tritt med sannheten.» Avdelingstjenerne må gjøre seg helt fortrolig med innholdet av Vakttårnet. Han anbefalte å gå gjennom hovedartikkelen tre ganger. H. C. Covington, Selskapets juridiske rådgiver, talte over emnet «Kjenn dine rettigheter som en borger», og oppfordret til å vise forsiktighet og utholdenhet. Utspeid landet, slik som Josva gjorde; unngå å bli utvist; du kan ikke hjelpe dem hvis du ikke er der. I Amerika har man et ordspråk som sier: ’Stang ikke hodet mot en steinmur.’ «Men Guds Ord sier at han har gjort våre panner harde som diamant. Hvis vi stanger imot en steinmur, så er diamant enda hardere. Derfor vil vi slå oss igjennom hvis vi stanger imot den lenge nok!» F. W. Franz avsluttet ettermiddagens program med sin tale over emnet «Anerkjenn den teokratiske organisasjon.» Den «trofaste og kloke slave»-organisasjon er utnevnt av Jehova Gud. Framfor alle andre bør avdelingstjenerne adlyde organisasjonsinstruksene. En opptelling viste at 125 592 hadde hørt alle disse verdifulle veiledningene.
Om aftenen kom det flere rapporter fra Atlanterhavsøyene, og deretter talte E. C. Chitty, sekretær for Internasjonal Bibelstudieforening, London, om «Åndens frukt,» basert på Galaterne 5: 22. Som avslutning på dagens program ble spørsmål med hensyn til tjenesten og forståelsen av skriftsteder besvart av to av Selskapets styremedlemmer. Først behandlet T. J. Sullivan spørsmål angående Selskapets framgangsmåte i forbindelse med utstøtelse, og deretter besvarte H. H. Riemer en del bibelske spørsmål.
Sør-Amerikas dag
Onsdag den 22. juli var en fullt besatt dag på Yankee stadion. Kl. 9.00 begynte C. A. Steele sin dåpstale. Han omtalte hvorfor det er på sin plass å foreta dåpen ved neddukning i vann, hvorfor det er nødvendig å innvie seg til Jehova for å vinne frelse, og at det er en innvielse til en person, Jehova, og ikke bare til et arbeid. ’Husk datoen, den 22. juli.’ Alt i alt framstilte 4640 seg for å ta dåpen, som fant sted i svømmebassenget Riverside Cascade Pool.
Mens dåpskandidatene forlot stadion samlet de gjenværende sin oppmerksomhet om neste post på programmet, en tale av seksjonstjeneren L. E. Reusch om emnet «Vil du være en uregelmessig forkynner i den nye verden?» Når Jehovas vitner har innvigd seg til ham, må de gi ham førsteplassen i sitt liv. Han trakk sammenligninger med Malakias, kapitel 1, og spurte uregelmessige forkynnere om de ville finne på å behandle sine verdslige arbeidsgivere slik som de behandler Jehova Gud.
Deretter fulgte spesielle instrukser for Selskapets reisende representanter, som kalles seksjonstjenere og områdetjenere. Bror Knorr talte om «Alle tjenernes viktigste arbeid,» og rev sine tilhørere med da han skritt for skritt skisserte opp planen for en stor kampanje med opplæring fra hus til hus, som har som mål å dyktiggjøre hver eneste en av Jehovas vitner til å holde effektive, korte prekener ettersom forholdene krever det ved hver enkelt dør. Deretter drøftet medlemmer av avdelingskontorene i Brooklyn og Canada forskjellige sider av seksjonstjenernes og områdetjenernes plikter, særlig deres forhold til avdelingskontorene.
De rapporter som ble gitt om ettermiddagen mellom kl. 13.30 og 15.30, gjorde det klart at dette var Sør-Amerikas dag. Der lar nå 12 828 forkynnere sitt lys skinne i 12 land, land hvor det hersker tykt mørke, trass i at det romersk-katolske hierarki har hatt herredømmet der i fire hundre år. Kl. 15.30 var en veldig tilhørerskare på 132 811 til stede for å høre bror Knorrs mektige tale «Vandre i Jehovas, vår Guds navn evindelig og alltid.» Han viste betydningen av Jehovas navn, inkonsekvensen hos moderne oversettere som utelukker det fra sine oversettelser, og hvordan de fornærmer Jehova ved å gjøre det. Deretter takket han Gud for at det var truffet foranstaltninger for en oversettelse som gjeninnsetter Hans navn på dets rettmessige plass, og dermed viste han fram første bind av New World Translation of the Hebrew Scriptures [New World-oversettelsen av de hebraiske skrifter, bare på engelsk], som består av Oktateuken, de åtte første bøkene, fra 1 Mosebok til og med Ruts bok. Denne nyheten ble mottatt med lang og øredøvende applaus.
Om aftenen holdt M. G. Henschel et interessant foredrag om «Frelsens dag.» Han trakk en sammenligning mellom Daniel i løvehulen og Jehovas vitner i dag, og han pekte på at det å leve et rettskaffent liv, er en del av at vi avlegger vitnesbyrdet. Jehovas vitner blir hatet ene og alene på grunn av det budskap de frambærer, men de lar ikke dette nedbryte sin tro, og fortsetter å forkynne og til og med å døpe i fengsler og konsentrasjonsleirer. Konventdeltagerne hørte deretter enda en «kamptale», det var H. C. Covington som talte om «De motstår religionsfriheten.» Han gjennomgikk Selskapets juridiske kamper gjennom årene, både i De forente stater og andre land, og han la vekt på betydningen av bønn i disse juridiske kampene og formante sin tilhørerskare på 125 000 til å være forsiktige som slanger, uskyldige som duer og fryktløse som løver.
Asias dag
Et ualminnelig kraftig regnskyll møtte konventdeltagerne torsdag den 23. juli, sammenkomstens femte dag. Men uansett regnværet ble morgenens møter på fremmede språk holdt, områdetjenerne møttes for å få sine spørsmål besvart, og det var et spesielt møte for dem som var interessert i å tjene ved Brooklyn Bethel. Disse fikk vite at kravene for Bethel-tjeneste først og fremst omfatter full innvielse til Jehova Gud, dernest at ansøkeren har god helbred, ikke har forsørgelsesbyrder og er mellom 18 og 35 år gammel. Bethel-tjenesten er ikke bare et eneste langt konvent, men betyr mye hardt arbeid. Men det følger også mye glede med det, for det er et stort privilegium å tjene sine brødre over hele verden, og Bethel har mange privilegier som er spesielle for det. (Av og til finner medlemmer av Bethel-familien det nødvendig å forlate Bethel, og derfor blir det stadig åpne plasser, og de som er interessert, bør skrive til presidentens kontor angående denne tjenesten.)
Hele ettermiddagens program torsdag var vigd misjonsarbeidet i Asia, jordens største og tettest befolkede verdensdel, der det i 20 land bare er 2600 forkynnere av den nye verdens samfunn som bringer trøst til mennesker med en god vilje. Særlig interessant var den to-timers programposten, ledet av W. L. Thornton fra Brooklyn, da misjonærer, avdelingstjenere og innfødte forkynnere besvarte spørsmålet: «Hvordan vitner du for orientalere og vekker interesse for Bibelen?» Under dette var de kledd i de innfødtes drakter. Før demonstrasjonen var helt over, sluttet regnet for dagen, så man fikk se et vakkert ensemble i drakter.
Blant de punktene som kom godt fram, var følgende: at orientalernes fordom mot Bibelen som en Vestens bok, er ufornuftig, for det meste av den er skrevet i Østens land; at Rikets budskap bør dømmes etter sin egen verdi og ikke etter hvem som bringer det; at vitenskapen ikke strider mot Bibelen, men tvert imot bekrefter den. Som avslutning på, programmet kom bror Knorr opp på plattformen og presenterte den nye 64-siders brosjyren Basis for Belief in a New World [Grunnlag for troen på en ny verden, bare på engelsk], et bibelsk hjelpemiddel særlig framstilt til bruk for misjonærer i orientalske land, og som inneholder alle de argumenter som ble framført i løpet av ettermiddagens demonstrasjon, og mange andre. Fordommene mot Bibelen er ikke begrenset til Orienten, og derfor vil forkynnere over hele verden finne at den er et verdifullt hjelpemiddel, og de som var på sammenkomsten, viste begeistret sin store verdsettelse av den.
«Hva lærte du av Vakttårnet i fjor?» var et spørsmål som A. D. Schroeder besvarte i løpet av aftenens program, og det gjorde han ved å repetere noen av de hovedartiklene som kom i 1952. Han bemerket spesielt den vekt disse la på at Jehovas vitner nå er den nye verdens samfunn, og hvor bydende nødvendig det er at dette samfunn holder seg rent, hvis det skal overleve Harmageddon.
Aftenens siste foredragsholder, F. W. Franz, talte om «Den nye verdens samfunn angrepet fra det ytterste Norden,» og gjennomgikk i detaljer kapitel 38 og 39 hos Esekiel. Foredraget vil komme i et senere nummer av Vakttårnet. Til tross for det dårlige været hadde 87 000 hørt ettermiddagens program og 112 700 aftenens program.
Afrikas dag
Formiddagens program omfattet den siste serien av møter for brødre som talte fremmede språk, og for områdetjenerne, og bød også på den siste anledning til alminnelig tjeneste på feltet. I løpet av ettermiddagen var det mange interessante rapporter å høre fra det «mørke fastland», der 78 305 forkynnere av Riket i 34 land lærer mennesker med en god vilje å forlate flerkoneri og andre stammeskikker, og å tilbe Jehova i hellig prydelse. En overraskende programpost ble introdusert av bror Knorr, nemlig vakker sang av våre innfødte brødre i Nord-Rhodesia, framført ved hjelp av et lydbåndopptak. Harmonien og intoneringen virket fullkommen, skjønt de sang etter hukommelsen og uten noen musikkledsagelse.
Kl. 14.00 holdt A. H. Macmillan, mangeårig reisende representant for Selskapet, foredrag om «Nødvendige krav for å kunne utføre tjenesten.» Det er ikke teologisk utdannelse som kreves, men full innvielse til Jehova, kunnskap om hans Ord og hensikt og en trang til å lære andre sannheten. Senere i programmet kom tre talere med forslag om ’Hvordan man skal henvende seg til folk ved dørene.’ Hovedkravene er kunnskap om Guds Ord og kjærlighet i hjertet. Det er også viktig å se pen og ordentlig ut. De innledende bemerkningene er meget viktige; samtalen må være behagelig og vennlig.
«Hensikten med vårt vitnearbeid,» sa L. A. Swingle, aftenens siste taler, er å skille «fårene» fra «gjetene», men framfor alt å opphøye Jehovas navn. Ved slutten av talen presenterte han til tilhørernes store glede fire nye traktater: Tror du på utviklingslæren eller på Bibelen? Hvilken religion er den rette? Tegnet på Kristi nærvær og Menneskenes eneste håp om fred. (Bare på engelsk)
Mellom den afrikanske sangen og rapportene fra misjonærer og avdelingstjenere kom aftenens første foredrag, «Det levende Ord,» av Grant Suiter, Selskapet Vakttårnets sekretær og kasserer. (Heb. 4: 12) ’Det skiller mellom «sjel og ånd» derved at det skiller mellom handlinger og motiver. Det er mektig — forutsatt at vi forstår det. Det viktigste ved det er at det åpenbarer den sanne Gud, Jehova.’ Som avslutning på aftenens program kom C. D. Quackenbushs hjertevarmende tale om «Oppdragelse av barn i den nye verdens samfunn.» Undervisningen må begynne tidlig i livet og må støttes ved et stadig eksempel. «Hvis dere ikke vil ha små fariseere, må dere ikke selv være store fariseere!» Han henvendte seg direkte til barna og viste ved eksempler fra naturen at foreldrene underviser og tukter sine unger til deres eget beste og fordi de elsker dem. Da konventets sjette dag var slutt, vandret 124 150 konventdeltagere til sine hvilesteder, lykkelige og glade til sinns.
Europas dag
Den viktigste programposten om formiddagen den 25. juli, sammenkomstens sjuende dag, var taler av fem brødre om emnet: «Arbeid for den nye verdens samfunns interesser ved å være pioner.» Den første taleren understreket at det lar seg gjøre å være pioner, det vil si å bruke 100 timer i måneden i tjenesten, noe som tusener har bevist. Mange flere kunne være pionerer hvis de bare hadde tro og verdsatte denne tjenesten.
Den neste taleren behandlet emnet «Hvordan du kan klare dine økonomiske problemer.» Pionerene unngår ikke økonomiske forpliktelser, de er bare ikke slaver av dem. De klarer sine forpliktelser ved å holde utgiftene lave, og ved å finne seg deltidsjobber og villig påta seg hvilket som helst arbeid som er å få, uansett hvor beskjedent det kan være.
«Det er en alvorlig sak å være pioner,» framhevet neste taler. Men «kanskje det er enda alvorligere ikke å være det, hvis man har anledning». Det betyr å planlegge sin tid, treffe forberedelser på forhånd, ha noe bestemt å si ved dørene, og variere sin presentasjon slik at den ikke blir mekanisk og rutinemessig.
I neste foredrag, «Gjennomarbeidingen av ditt tildelte bydistrikt og landdistrikt», ble pionerene formant til å gjøre tiden på feltet effektiv, og til å ordne sin virksomhet slik at de kan bruke femti timer i måneden i det grunnleggende hus-til-hus-arbeidet. Og til slutt ble det tatt fram bibelske og levende eksempler som viser at det lar seg gjøre å være pioner både for syttiåringer og tenåringer.
Rapportene fra Europa, som begynte i morgenens program, fortsatte om ettermiddagen. I 23 europeiske land prøver 174 257 lykkelige tjenere for Jehova å gjøre andre også lykkelige, og mange tusen prøver å gjøre dette til og med bak jernteppet. Deretter ble et annet innholdsrikt emne behandlet av fem brødre: «Verdien av menighetsbokstudiet.» Det er viktig at det har en hensiktsmessig beliggenhet, fordi det er et sentrum for tjenesten; studiestyreren må være et godt eksempel i tjenesten på feltet, og han må være vennlig og tålmodig. Bokstudiet tjener som basis for opplæring av de nye til å begynne på feltet og svare på møtene. Det er av særlig verdi i tider da vitnearbeidet er forbudt, og man bare kan komme sammen i små grupper.
Europadagens høydepunkt kom kl. 15.30 med foredraget «Fly til sikkerhet med den nye verdens samfunn,» som ble holdt av N. H. Knorr, Selskapets president. I denne mektige talen trakk bror Knorr en sammenligning mellom Jerusalem i året 66 e. Kr., da Romas hærer som hadde omringet Jerusalem, plutselig trakk seg tilbake og derved gjorde det mulig for de kristne i Jerusalem og Judea å rette seg etter Jesu ord og flykte til sikkerhet, og kristenheten, som nå er omgitt av hærene til de makter som er imot Gud innenfor «ødeleggelsens vederstyggelighet», en situasjon som gjør det tvingende nødvendig at alle flykter før Harmageddon gjør at det blir for sent. Den ivrige og oppmerksomme tilhørerskaren på 134 333 slukte hvert ord, og var begeistret da bror Knorr sluttet med å presentere den vakre, blå, innbundne 384-siders boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord», bare på engelsk].
Over halvparten av aftenens program var opptatt med flere rapporter fra Europa, og deretter talte forskjellige brødre om «Din oppførsel som forkynner,» som ga utmerkede råd til alle konventdeltagerne. Seksjonstjener J. W. Stuefloten sa: En god oppførsel arver man ikke, den må framelskes ved å anvende Guds Ord og gjennom megen øvelse og opptuktelse. O. L. Pillars, en områdetjener, snakket åpent om den rette oppførsel kjønnene imellom. Det er riktig at de to kjønn er sammen, men dårlig oppførsel må unngås.
U. V. Glass talte livfullt om kvinnens plass i organisasjonen, og etter bifallet å dømme falt hans ord i god jord gang på gang. I den nye verdens samfunn må kvinnen forstå sin begrensning. Hun har ingen myndighet til å kritisere menighetens tjenere, og bør heller ikke ta råd fra dem ille opp. Ved å tjene trofast innenfor sitt område vil hun vinne alles respekt. Seksjonstjener C. W. Barber drøftet gyldigheten av Jehovas vitners ordinasjon, og pekte på at den rene oppførsel for en forkynner innbefatter å være kjærlig, ydmyk og lærvillig. N. Kovalak, også seksjonstjener, hadde som emne ’Kjemp hardt for troen.’ Det er nødvendig å kjempe hardt på grunn av ufullkommenheten inne i oss, på grunn av onde mennesker omkring oss og på grunn av demonene. Å kjempe hardt betyr å studere regelmessig og være trofast til stede på møtene og ute i tjenesten.
Stillehavsøyenes dag
Søndag den 26. juli var siste dag, og om morgenen ble det gitt interessante rapporter fra Stillehavsøyene, der 31 304 Jehovas tjenere fra 13 øyer gjør disipler av alle folkeslag.
Deretter kom et foredrag av bror Franz med titelen «Huset fylles med herlighet», og han henrev tilhørerne til begeistring da han fortalte at «alle folkenes kostelige skatter» fra Haggai 2: 7, eller som King James-oversettelsen sier, «alle folkenes ønske,» ikke er Guds rike og ikke engang Kristus Jesus, som vi før trodde, men mennesker med en god vilje som nå forener seg med levningen av Kristi legemes lemmer, og at disse nå oppfyller profetien om å «smi sine sverd om til hakker.» — Es. 2: 2—4.
Konventtjeneren John Groh kom så med «Noen interessante punkter angående sammenkomsten.» Han fortalte om de omfattende forberedelsene til sammenkomsten, ga en interessant statistikk i forbindelse med husvognleiren og de forskjellige konventavdelingene, og nevnte den velvillige omtale pressen hadde gitt sammenkomsten. Til slutt takket han de 15 000 til 20 000 frivillige arbeidere for deres ypperlige hjelp, og ga uttrykk for verdsettelse av det gode samarbeid med New York politi, sunnhets- og sanitærvesen, fagforeningene og Yankee stadions styre.
Mellom morgenens og ettermiddagens engelske møter ble det holdt offentlig foredrag på spansk av R. M. Gonzalez, visepresident for Vakttårn-Selskapet på Cuba, i en avdeling av stadion. En tilhørerskare på 4075 hørte foredraget «Det er tiden til å tenke over Guds vei,» og fikk deretter den spanske utgaven av God’s Way is Love [Guds vei er kjærlighet].
Kl. 15.15 var det et musikkprogram, bestående av et ypperlig arrangement av Rikets sanger, vakkert spilt av konventets 77 mann sterke orkester under dyktig ledelse av sammenkomstens musikkleder, V. R. Duncombe fra Canada, og sangavdelinger. Kl. 16 introduserte sammenkomstens ordstyrer, Percy Chapman, ettermiddagens foredragsholder, N. H. Knorr, som talte over emnet: «Etter Harmageddon — Guds nye verden.»
Bror Knorr talte veloverveid og med kraft, behandlet sitt emne logisk og skriftmessig, og fikk applaus allerede fra de to første setningene av. Harmageddon kommer ikke bare til å bli en politisk eller internasjonal kamp, men det blir Jehovas krig og får et universelt omfang. (Åpb. 16: 14, 16) Marsjen mot Harmageddon er begynt. Spørsmålet i dag er ikke: Hvem vil gi etter, østblokken eller vestblokken? men: Vil nasjonene overgi seg til kongenes Konge? Etter Harmageddon vil Guds nye verden overta og bringe med seg sunnhet, evig liv og til og med de dødes oppstandelse. Til slutt kom han med en inntrengende oppfordring: «Forbered deg nå til denne evighet med alle ting nye, så du kan leve der og være lykkelig for bestandig. Gjør deg rede nå for å leve etter Harmageddon i Guds nye verden!»
Alle som var til stede, fikk to eksemplarer av en brosjyre som inneholdt foredraget. Tellingen viste at 91 562 hadde trengt seg sammen i Yankee stadion, 25 240 hørte foredraget i møteteltene rundt stadion, og 49 027 lyttet i husvognleiren, slik at det totale tilhørerantall kom opp i 165 829. WBBR kringkastet det til mange tusen andre.
Solen sank gradvis ned bak tribunene i vest. Sammenkomstens avslutning nærmet seg raskt. Det var bare et kort opphold, og så løftet alle sine stemmer i takkesang til Jehova. Deretter kom «Avsluttende ord av presidenten.» I den etterfølgende time formante han alvorlig til å lovprise Jehova, idet han bygget sine uttalelser på Salme 145, og kunngjorde så at årsteksten for 1954 blir Salme 145: 2: «Hver dag vil jeg love deg, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.»
Han nevnte så helt uformelt at det var planer om at han og brødrene Franz og Henschel skal besøke brødrene i Sentral- og Sør-Amerika. Han roste konventdeltagerne for deres gode oppførsel, og kunngjorde at det i 1954 skal holdes seksjonssammenkomster og i 1955 en rekke av konventer, spredt over landet fra vestkysten av De forente stater og til England og de andre europeiske land. Så sluttet den største sammenkomst av kristne som noensinne er blitt holdt, med en sang og en takkebønn til Jehova.
Sluttbemerkninger
Ja, her var det sannelig et atskilt og særegent folk, den nye verdens samfunn, grunnlagt på de prinsipper som blir framsatt i Bibelen. Disse prinsippene lar seg gjennomføre i praksis, for de som var til stede på Yankee stadion, kunne se seg rundt hver dag og se tusener som alle var innvigd til Jehova og levde i samsvar med disse prinsippene. Verden fikk sannelig se en mektig demonstrasjon av Jehovas ånd i virksomhet!
[Bilde på side 357]
Plattformen på Yankee stadion