Sionismen har ingen umistelig rett

● Arnold J. Toynbee, en av de fremste nålevende historikere, kan ikke tilskrives noen tro på at Bibelen er Guds inspirerte Ord. Han hevder at de kristne bør anerkjenne «alle høyere religioner som åpenbaringer av det som er godt og rett», og ikke gjøre krav på eksklusivitet. Det er derfor av interesse å legge merke til hvordan Toynbee på grunnlag av Bibelen påpeker svakhetene ved sionismens fordring på Palestina. Toynbee beskylder sionistene «for en påtrengenhet som grenser til respektløshet, i deres forsøk på å frata Gud oppfyllelsen av Guds løfte om å føre Israel tilbake til Palestina på Guds egen tilskyndelse». Han påpeker at israelittene ikke fikk noen umistelig rett til Palestina, men at deres besittelse av landet utelukkende avhang av Guds gunst og israelittenes lydighet mot Guds bud, og at sionistene ignorerer disse betingelsene. «Ved på denne måte å sette Guds vilje og Israels oppførsel ut av betraktning, har sionistene brutt med det åndelige grunnlaget som var det eneste sikre grunnlag for jødenes rett til det hellige lands jord,» sier han. Toynbee sier til og med at den sikreste måten Israel kan miste retten til det hellige land på, er ved at sionismen innbiller seg at en betinget «gave fra den allmektige Gud var en umistelig fødselsrett». (A Study of History, bind VIII, side 601) Det er ingen tvil om det. All god og fullkommen gaves giver stiller sine betingelser: «Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting, men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli oppett av sverdet.» — Es. 1: 19, 20.