Jehovas vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje»
HVOR takknemlig Jehovas folk er for at det var Guds vilje at hans vitner skulle komme sammen i New York i dagene fra 27. juli til 3. august 1958 og delta i noe som skulle bli til et mektig vitnesbyrd for hans navn — Jehovas vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje»!
Har det noengang tidligere vært holdt en kristen sammenkomst som denne, en sammenkomst som har vært så overveldende stor, og som har hatt så vidtrekkende impulser å gi? De delegerte som kom strømmende til fra 123 land og fylte New Yorks to største baseball-stadioner — Yankee Stadium og Polo Grounds — fikk i sannhet føle at denne sammenkomsten var enestående rikt velsignet på så mange måter!
Helt fra den første dagen var tilhørerantallene ved denne sammenkomsten rekordmessige. En skare på 180 291 mennesker var til stede ved ettermiddagsmøtene den første dagen og fylte Yankee Stadium og Polo Grounds og en del av de teltene som var satt opp i nærheten av disse idrettsplassene. Da denne veldige forsamlingen fikk høre hvor mange som var til stede, fikk de seg en stor og gledelig overraskelse. Og det er ikke så merkelig, for dette antallet var langt høyere enn høyeste antall tilstedeværende ved den internasjonale sammenkomsten Jehovas vitner hadde på Yankee Stadium i 1953.
Første søndag Tema: Trofasthet
Da kongressdeltagerne strømmet til Yankee Stadium og Polo Grounds den første dagen, fikk de hvert sitt tiltalende 32-siders programhefte med oversikt over programmene på begge stadioner. På få unntagelser nær ble alle programposter framført to ganger, først på den ene og så på den andre idrettsplassen, av de samme foredragsholdere. Da kongressdeltagerne ivrig bladde gjennom dette meget interessante programmet, la de merke til at hver dag hadde fått sitt tema, og at åpningsdagen, den 27. juli, meget passende hadde fått temaet «Trofasthet».
Søndag morgen klokken 9.15 åpnet sammenkomsten med musikk og sang og kommentarer til dagens tekst. Velkomsttalen blir alltid imøtesett med forventning, og de tilstedeværende ble stimulert av sammenkomstens ordstyrer M. G. Henschels velkomstord. «Fordi den største sammenkomst av sanne kristne som noengang er blitt holdt, åpner i dag,» sa han, «er vi forvisset om at Jehova er med oss og at vi er her fordi det er Guds vilje.»
Klokken 13.20 begynte ettermiddagsmøtet med musikk og sang. Presidenten, N. H. Knorr, framkalte begeistring i forsamlingen da han henledet oppmerksomheten på de 1461 representanter fra Gileads tidligere 30 klasser som befant seg på grusbanen rundt gressmatten på Yankee Stadium. For et eksempel på trofasthet!
Og for en fargeglad forsamling den klassen var som skulle uteksamineres, og som satt midt imot plattformen! De 103 studentene fra 64 forskjellige land satt der i sine, fargerike nasjonaldrakter og hørte oppmerksomt på de oppmuntrende talene lærerstaben ved Gilead-skolen holdt. Deretter fulgte en tale av skolens visepresident, F. W. Franz. Han talte over emnet «Misjonærer for Guds rike, som hersker», og forklarte hva en sann kristen misjonærs oppgave er: «En kristen misjonær har ikke til oppgave å fremme et økonomisk hjelpeprogram i forskjellige underutviklede eller tilbakeliggende land,» hevdet Franz. «Vår oppgave er å fremme et langt viktigere, religiøst hjelpeprogram.»
Høydepunktet under eksamenshøytideligheten var foredraget «Hold ved med dette» og utdelingen av diplomene til studentene, ved skolens president N. H. Knorr. Dette var Gileads største eksamenshøytidelighet, og Knorr understreket på en passende måte dagens tema, «Trofasthet». «Det å holde ved med å gjøre Guds vilje, er den eneste virksomhet som er av betydning,» uttalte han.
Vedholdenhet i forkynnergjerningen har ført til stor framgang i mange land, viste Knorr. Det ble en øredøvende applaus da han fortalte at det land som nå har det tredje største antall Jehovas vitner, er det kommunistiske Polen! Den langvarige applausen viste hvilken sterk beundring kongressdeltagerne hadde for sine brødre i Polen.
Det hadde nå begynt å regne, men utstyrt med paraplyer gikk studentene opp til den vakre plattformen for å få sine diplomer. Knorr gjorde det hele enda mer interessant for tilhørerne ved å fortelle dem hvilket arbeidsfelt hver enkelt student hadde fått seg tildelt, når vedkommende hadde innvigd seg og hvilken verdslig religion han eller hun hadde hatt tidligere. Regnværet under avslutningen av dette møtet ble mer enn oppveid av de åndelige velsignelser som ble øst ut.
Mandag Tema: Udelt hengivenhet
Fra klokken 9.30 til klokken 11.30 ble det fire forskjellige dager holdt foredrag på 20 forskjellige andre språk enn engelsk. Mange deltok også i tjenesten på feltet. Mandag ettermiddag fikk forsamlingen høre «Hva udelt hengivenhet har ført til i Nord- og Mellom-Amerika». Brødre som representerte elleve forskjellige nasjoner, fortalte. Samme dag ble det også holdt fem halvtimes foredrag. Bror H. L. Brissett, en seksjonstjener, talte over emnet «Tjen den nye verdens interesser helhjertet!»
Etter ham kom vår kjære bror Macmillan. I sin tale, «Trofasthet i små ting», pekte han på at trofasthet i små ting innbefatter det å lese og tenke over dagsteksten med kommentarer, det å komme med kommentarer på møtene og det å føre hus-til-hus-notater. Hans uttalelser ble stadig avbrutt av kraftig applaus.
Om ettermiddagen holdt N. H. Knorr det viktige foredraget «Tegn og under i endens tid» for 151 003 tilhørere. Foredraget var basert på den måten hvorpå Jehova Gud benyttet profeten Esaias som et tegn og et under for Israels folk.
Det at det gode budskap om Riket blir forkynt overalt av levningen og dens medarbeidere, er et tegn, sa Knorr, på at «Guds rike er blitt opprettet som universets regjeringsorganisasjon. Det er et tegn som varsler at denne verdens nasjoner nå går sin ende i møte og kommer til å opphøre så snart vår forkynnelse er fullført i overensstemmelse med Guds vilje».
Tirsdag Tema: Vi utvider vår tjeneste
Tidlig tirsdag ettermiddag strømmet forkynnerne inn på begge stadioner for å nyte denne dagens velsignelser. De fikk da også høre gode nyheter om framgangen i mange land. Rapporter fra tolv søramerikanske land viste at Rikets gjerning i Sør-Amerika har hatt en framgang på 100 prosent på fem år. Brasil har for eksempel hatt hele 106 prosents økning, og Colombia ligger enda bedre an med 150 prosent.
Samme ettermiddag ble det bekjentgjort at det var laget en ny bok som skulle bidra til ytterligere framgang. N. H. Knorr talte over emnet «En lærebok i lesning for spansktalende mennesker». Den spanske brosjyren Lær å lese og skrive ble tatt imot med begeistring av de mange tusen som var til stede. Sonetjeneren F. S. Hoffmann i den europeiske sone talte over emnet «Hvordan er din åndelige appetitt?» På en overbevisende måte fikk han fram at på samme måte som regelmessige spisevaner er av stor betydning for ens legemlige sunnhet, så er det også påkrevet å ta til seg åndelig føde regelmessig.
Det viktigste foredraget denne dagen var det som ble holdt av Selskapet Vakttårnets visepresident, F. W. Franz. Han talte over emnet «Guds miskunnhet og Riket». Franz rev med seg alle sine 147 135 tilhørere da han ropte ut oppfordringen i Esaias 55: 1—4: «Alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» Han siterte også de tre neste versene og forklarte at det var «Jehova Gud som ropte ut og kom med denne innbydelsen til tørste og hungrende. Hva hadde de å tørste og hungre etter? En rettferdig konge, en god regjering, som var lovt i den pakt Jehova Gud sluttet med kong David». Hans stimulerende foredrag dreide seg om denne pakten om riket.
Kveldsprogrammet om tirsdagen var en spore for alle til å utvide sin tjeneste. Sonetjeneren H. W. Arnott talte om behovet for å være fylt med åndelig innsikt for å kunne treffe rette avgjørelser. D. Sydlik fra Brooklyn Betel talte over emnet «Anstreng deg på det kraftigste som en Guds arbeider», og han la vekt på at hver enkelt Guds tjener er en arbeider som må gå inn for å ha høyest mulig kvalitet i sitt arbeid. «Hvis vi utfører mindreverdig arbeid,» sa han, «svekker vi folks sjanser til å bli frelst.» D. L. Steele, avdelingstjeneren i Korea, talte over emnet: «Hva hindrer meg i å bli døpt?» Han uttalte: «Hvis du vet at du bør innvie deg og bli døpt og ikke gjør det, har du like stort ansvar overfor Jehova som om du gjorde det.» G. R. Phillips, avdelingstjeneren i Sør-Afrika, holdt deretter foredraget: «Modenhet, et mål for alle forkynnere». «Hvordan kommer modenheten til uttrykk?» spurte Phillips. Jo, ved at en er regelmessig i Rikets tjeneste, framholdt han.
Onsdag Tema: Smak at Gud er god
Tusener av dåpskandidater satt på plassene rett imot J. H. Eneroth onsdag morgen for å høre hans foredrag: «Dåp i samsvar med Guds vilje». Det var ikke med det samme lett å si nøyaktig hvor mange de var, men da de ble bedt om å reise seg, kunne en se at de dannet et bredt belte av mennesker som strakte seg fra den ene siden av Yankee Stadium til den andre. Dette var et meget gripende syn. Idet alle disse menneskene reiste seg, kom tilskuernes glede til uttrykk i en kraftig og langvarig applaus. Gledestårer strømmet ut av øynene på mange som så sine barn, ektemenn, hustruer, fedre, mødre og venner ta standpunkt for Jehova. Etter en bønn forlot dåpskandidatene idrettsplassen i rad og rekke og gikk til de 60 bussene som ventet for å føre dem til Orchard Beach, hvor de ble døpt. Mens de var på vei ut, sang de andre «Stå fast for Jehova!» Den gleden alle følte, så ut til å bli fordoblet da det ble kjent at 7136 ble døpt, dobbelt så mange som på pinsefestens dag, og 2496 flere enn under den internasjonale sammenkomsten i 1953! For en glede som fylte deres hjerte! Alle de tilstedeværende fikk i sannhet smake at Jehova er god.
Ettermiddagens foredrag av N.H. Knorr, «Ned med den gamle — opp med den nye!» henledet oppmerksomheten på at profeten Jeremias var et forbilde på levningen av Kristi salvede etterfølgere i vår tid, som forkynner enden på den nåværende verden og begynnelsen til Guds nye verden.
Etter avslutningen på dette lærerike foredraget kunngjorde N. H. Knorr for de 150 282 som var til stede, at det nå var mulig å få fjerde bind av New-World Translation of the Hebrew Scriptures, som inneholder Esaias’ bok, Jeremias’ bok og Klagesangene.
Om kvelden holdt Knorr et nytt foredrag, denne gangen over emne «Vokt fårene med dyktighet». I dette foredraget la han vekt på det ansvar tilsynsmennene i en menighet har i forbindelse med å sørge for Herrens fårs åndelige behov på rette måte. Franz holdt foredraget «La oss passe nøye på hvorledes vi vandrer». Han sa blant annet: «Vi må alltid vandre som i Guds nærvær, for hans øyne er overalt og holder vakt over både onde og gode.»
Torsdag Tema: Maksimal tjeneste
I harmoni med dagens tema møtte tusener av kongressdeltagere opp ved de forskjellige møtesteder for å delta tjenesten på feltet. Det ble avlagt et nytt omfattende vitnesbyrd i New York med plakater og løpesedler og forkynnelse fra dør til dør. De som deltok i tjenesten på feltet, meldte om at de hadde funnet mange velvillige mennesker som ba om studier eller nærmere opplysninger.
Etter felttjenesten strømmet kongressdeltagerne forventningsfulle inn på idrettsplassene. Dagens program lovte store velsignelser. Disse foredragene ble holdt: «Tjen der behovet er stort i fremmede land!», «La oss dekke behovet i vårt eget land!», «Kan jeg oppnå og holde fast på pionerlivets privilegier?» og «La oss holde ut der hvor behovet er stort». Tjenesten for Gud, som temaet gjaldt, ble videre belyst ved at representanter fra mange av øysamfunnene i verden fortalte opplevelser i forbindelse med tjenesten.
I foredraget «Tjen der hvor behovet er stort i fremmede land!» ble det opplyst at det er «elleve land med bare én forkynner pr. 10 000 til 100 000 innbyggere. Det er nitten land med bare én forkynner pr. 100 000 til 1 000 000 innbyggere. Det er tre land som bare har én forkynner pr. 1 000 000 eller flere innbyggere, og det er fjorten land med over 1 000 000 innbyggere hvor det ikke ble utført noe arbeid i året som gikk». For et mektig inntrykk disse foredragene gjorde! Hvor alvorlig hver enkelt familiegruppe snakket om å tjene der hvor behovet er stort!
Torsdag ettermiddag ventet kongressdeltagerne med stor interesse på bror Knorrs foredrag «Hvordan vårt åndelige paradis bevares». Knorr fortalte de 145 488 tilhørerne at da den hellige ånd ble utgytt over Kristi disipler på pinsedagen slik at de ble Guds åndelige sønner, «da var et åndelig paradis blitt opprettet». Dette paradis fortsatte imidlertid ikke etter apostlenes død. Knorr pekte på at etter deres død «bevirket Satan Djevelen at de kristne tapte sitt åndelige paradis».
Det var fra 1919 av at det åndelige paradis ble gjenopprettet. Det var da Jehovas vitner ble utfridd fra det babylonske fangenskap og begynte å bære åndens frukter. Dette åndelige paradis må de bevare.
Tilhørernes forventning steg da Knorr nevnte at noen misjonærer i Thailand engang hadde spurt ham om Selskapet ville komme til å utarbeide en studiebok som bare behandlet sann bibelsk lære. Knorr bekjentgjorde nå utgivelsen av en ny bok — From Paradise Lost to Paradise Regained — som er beregnet på å fylle deres behov og behovet til brødre i mange deler av verden.
For en øredøvende applaus denne kunngjøringen ble møtt med! Dette var jo nettopp noe det var behov for, og nå fylte Selskapet dette behovet! På begge idrettsplassene summet det i tribunene av gledesutbrudd og begeistrede uttalelser. Da ettermiddagens møte var avsluttet, flokket de delegerte seg om ordensvaktene for å få seg et eksemplar eller flere — noen av de delegerte kom bærende på en hel stabel av de nye, orangefargede bøkene! I flere timer etterat møtet var hevet, lot det til at alle fortsatte å snakke om fordelene ved denne nye boken.
Fredag Tema: Fryktløse Ordets tjenere
Temaet ble denne dagen skarpt framhevet i en resolusjon. Forut for denne resolusjonen kom et foredrag ved F. W. Franz, og det het: «Hvorfor dette konvent bør vedta en resolusjon». Fordi så mange raser og nasjoner var representert ved denne sammenkomsten, kalte han den «en sammenkomst for kristne mennesker innen den menneskelige familie». Han sa videre: «Etter som vi er samlet i et så stort antall fra så mange steder omkring på jorden, er det meget passende at vi i fellesskap kommer med en erklæring for å understreke at vi har Guds ånd, at vi er lært av Jehova slik at vi har kunnet oppnå enhet i kunnskap og forståelse, og at vi er blitt styrket i vår beslutning om å gjøre Guds vilje som en forent, teokratisk organisasjon.» Han gikk i rette med kristenhetens presteskap fordi det har vist til De Forente Nasjoner som menneskehetens eneste håp når det gjelder å skape fred, i stedet for å forkynne at Guds rike er dette håp.
Dette foredraget til Franz ble etterfulgt av en bemerkelsesverdig resolusjon som ble lest opp av Knorr for de 194 418 som var til stede. Det ble gitt kraftig uttrykk for beklagelse over at presteskapet har fått folk til å ignorere Guds Ord. Resolusjonen inneholdt også en erkjennelse av at Gud selv har uttatt den regjering som skal herske over jorden, og en erklæring om at denne regjering nå hersker fra himlene. Den inneholdt også en uttalelse om at Jehovas vitner nå billedlig talt har smidd sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver, og at vi til tross for det faktum at vi er av så mange nasjonaliteter «ikke vil løfte sverd mot hverandre . . . etter som vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre», at vi har skilt oss ut fra denne verden og dens hatefulle konflikter og innvigd oss til vår eneste Gud. Resolusjonen ble foreslått vedtatt og deretter støttet, og så ble den i begeistring vedtatt av det veldige antall tilstedeværende.
Om kvelden ble dagens tema understreket av Selskapets juridiske rådgiver, H. C. Covington, i foredraget «Kompromiss fører til tap av ulastelighet». Han sa at «frykten er vår største fiende. Den som har menneskefrykt, kommer i en snare». Han uttalte også: «Den praksis å gå på akkord ved å svikte det som er rett, er forbudt av Jehovas store domstol.»
Samme kveld talte N. H. Knorr over emnet: «Teokratisk skole for fryktløse forkynnere». Det gode budskap blir i dag sannsynligvis forkynt av flere søstre enn brødre, sa han. Det vakte begeistring blant de 173 079 som hørte på, da Knorr videre forklarte hvordan søstrene fra januar 1959 vil bli opplært på tjenesteskolen. Han forklarte at søstrene skal holde seks minutters prekener i demonstrasjonsform. Applausen brøt løs gang på gang etter hvert som han gikk fra punkt til punkt i sin redegjørelse, og det kom tydelig fram at søstrene i forsamlingen var fryktløse Ordets tjenere. Denne kvelden som alle de andre kveldene hadde de store menneskemengdene vanskelig for å løsrive seg og dra til sine losjier, for det var så hyggelig å være igjen på konventplassen og prate med venner og snakke om de velsignelser dagen hadde gitt.
Lørdag Tema: «Skje din vilje»
Tidlig lørdag morgen fyltes idrettsplassene igjen av mennesker. Dagen og dens tema bar løfte om mange interessante ting. Det ble avlagt mange rapporter under sammenkomsten, og en av dem som ble mottatt med størst begeistring, var en beretning ved A. Rutimann fra Sveits. Han overbrakte hilsener fra over hundre tusen brødre i sju land bak jernteppet. Begge idrettsplassene gjenlød av stadige applauser da han fortalte om brødrenes trofasthet og arbeidets framgang i Romania, Ungarn og Tsjekkoslovakia. Men hva med våre brødre i Sovjet-Samveldet? Trass i den mest ondsinnede forfølgelse er det flere Jehovas vitner i Sovjet-Samveldet nå enn noen gang før, sa Rutimann! Alle fikk seg en stor og gledelig overraskelse da Rutimann lot spille et lydbåndopptak som var blitt ført ut av Russland, og som inneholdt hilsener fra våre russiske brødre. Opptaket begynte med at russiske brødre sang to vers av «Lovsyng evighetens Konge!», og deretter fulgte et kort budskap som vitnet om deres tro og beslutning om å være standhaftige og om deres håp. De sendte også sine kjærlige kristne hilsener. Denne gripende rapporten framkalte mange gledestårer og en øredøvende applaus.
Lørdag ettermiddag kom et nytt stort øyeblikk. Etterat bror Knorr hadde holdt foredraget «Skje din vilje», oppglødet han forsamlingen ved å bekjentgjøre utgivelsen av enda en ny bok — «Your Will Be Done on Earth»! For en klappsalve som fulgte! For en glede Knorr vakte med sine ord: «Den inneholder et vell av nye opplysninger!» Til de 175 441 lykkelige tilhørerne sa han videre: «Dere kommer til å sette stor pris på denne boken!» Og det er ikke så underlig, for den inneholder et grundig studium av Daniels bok. Det var noen glade kongressdeltagere som flokket seg om ordenstjenerne for å få sine eksemplarer. For et enestående hjelpemiddel til å forstå Guds vilje nå i endens tid!
Det viktigste foredraget lørdag kveld var et av F. W. Franz, «Når Jehova reiser seg til sitt uhørte arbeid». Han hevdet at Gud i forbindelse med sitt uhørte arbeid vil utslette kristenhetens tilhengere og ødelegge dens religiøse templer, akkurat som i tilfellet med Jerusalem.
Siste søndag Tema: Guds rike
Denne dagen skulle danne høydepunktet på hele sammenkomsten. Det var denne dagen de delegerte hadde snakket om så ofte, og nå var den kommet. De delegerte innfant seg tidlig og var forberedt på å oppleve en velsignet dag. Formiddagsprogrammet bød på foredrag av L. A. Swingle, G. Suiter og J. O. Groh, alle ved Brooklyn Betel, og dessuten på bibelske spørsmål og svar ved F. W. Franz. Så kom ettermiddagen, og dermed det offentlige foredraget som var blitt bekjentgjort ved hjelp av 5 000 000 løpesedler, 22 000 plakater i undergrunnsbaner og busser, 26 000 vindusplakater og bæreplakater og 53 000 støtfangerplakater for biler. Foredragstitelen var: «Guds rike hersker — er verdens ende nær?»
Flere timer før foredraget skulle begynne, kom folk strømmende fra undergrunnsbanene og inn på idrettsplassene. Da alle plasser på Yankee Stadium allerede var besatt, ble portene slått opp på nytt, slik at folkemengdene på utsiden fikk slippe inn på gressmatten. Alle tilskuerne ga uttrykk for sin glede over dette synet ved å klappe i hendene. Da tiden var inne, begynte Knorr sitt foredrag på denne måten: «Bare det beste styre i universet er godt nok for vår jord. Slik ser jordens Skaper på det. Dette kan alle mennesker av god vilje være glad for.»
Knorr besvarte spørsmålet: «Er verdens ende nær?» med et ettertrykkelig Ja! Foredraget ble mottatt med begeistring av de store menneskemengder som fylte de to idrettsplassene og teltene på utsiden og New Rockland Palace, et stort lokale i nærheten. Forsamlingen klappet minst 25 ganger til det gode budskap som ble forkynt. I sin avslutning sa Knorr: «Alle mennesker av god vilje bør derfor nå vende seg til Gud og underordne seg hans styre over jorden! La all hyllest gå til Guds rike, som nå hersker!»
Etter avslutningen på foredraget opplyste Knorr at de mange tusen som hadde kommet sammen for å høre det, ville få hvert sitt eksemplar av en brosjyre som inneholdt det han hadde sagt. Da han gjorde oppmerksom på hvor mange som var til stede, ble det stor jubel. Hvor stort var så tilhørerantallet? Det overgikk alle forventninger, for det viste seg at hele 253 922 hadde kommet for å høre dette viktige offentlige foredraget!
Mens gleden over dette rekordmessige tilhørerantall fremdeles var fersk, begynte nye velsignelser å flomme ut til forsamlingen i Knorrs siste post på programmet, «Avsluttende bemerkninger ved presidenten».
Ikke noe foredrag under hele sammenkomsten kunne sidestilles med dette, noe som også framgikk av at forsamlingen avbrøt ham minst 50 ganger med applaus. Hvilke oppsiktsvekkende nyheter han hadde å berette om forestående utvidelser! Han innledet denne delen av sitt foredrag ved å la ordensvaktene levere hver av de 210 778 tilstedeværende et postkort i farger. Her fikk de se et bilde av det nåværende Betel-hjemmet i Brooklyn ved siden av et vakkert og imponerende bilde av det planlagte nye bygget som skal tjene som en utvidelse av Betel. Han fortalte også om et nytt opplæringsprogram — seksjonstjenere, områdetjenere og menighetstjenere skal bli kalt inn til Betel og få gjennomgå et spesielt kursus.
«Organisasjonen vokser,» sa Knorr. «Den trenger flere Ordets tjenere til å overvåke arbeidet i alle jordens land.» Gilead vil fortsette, men opplæringsprogrammet skal utvides. Avdelingskontorer i forskjellige land vil også bli benyttet til opplæring av bestemte forkynnere. «Opplæringsarbeidet er ikke for nedadgående,» forsikret Knorr sine tilhørere, «nei, det er på frammarsj. Dette har dere fått se under denne sammenkomst.»
For et passende høydepunkt på sammenkomsten disse nyhetene om utvidelsen utgjorde! Og de nye publikasjoner som ble utgitt under sammenkomsten, vil bidra stort til å fremme Rikets arbeid over hele verden. Ja, det kom i alt 91 nye publikasjoner på 54 forskjellige språk! Deltagerne følte i sannhet at Jehovas vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje» gjorde meget i retning av å utruste og dyktiggjøre dem så de kan gjøre hans vilje. — Heb. 13: 21.
Da denne største av alle kristne sammenkomster i historien var blitt avsluttet med sang og med bønn ved bror Knorr, gjorde de delegerte seg klar til hjemreisen, lykkelige over å være Jehovas vitner.
[Bilder på side 540 og 541]
Jehovas vitners internasjonale sammenkomst i New York, 27. juli—3. august 1958. 253 922 til stede
Yankee Stadium
Polo Grounds