Ateisme og menneskelig tenkeevne

● «Det fins en hel del forskjellige grunner for å tro på Gud,» skriver C. S. Lewis i The Case for Christianity, «men her vil jeg nevne bare en, og det er denne. Sett at det ikke sto noen intelligens bak universet, ingen skapende tanke. I så fall var det ingen som laget min hjerne med det formål at den skulle tenke. Da er det bare slik at når atomene inne i min hjerneskalle av fysiske eller kjemiske grunner tilfeldigvis ordner seg på en bestemt måte, gir det meg som et biprodukt det jeg kaller tenkning. Men hvis det er tilfelle, hvordan kan jeg da stole på at min egen tenkning er rett? Det ville være det samme som å velte en melkemugge og så håpe at skvettene vil ordne seg på en slik måte at du får et kart over London. Men hvis jeg ikke kan stole på de argumentene som fører til ateisme, har [jeg] ingen grunn til å være ateist. . . . Hvis jeg ikke tror på Gud, kan jeg ikke tro på tenkeevnen, og derfor kan jeg ikke bruke tenkeevnen til å tvile på Gud.»