Ateismens røtter

VI LEVER på en planet i krise; et blikk på avisoverskriftene hver dag bekrefter det. Den fortvilte tilstand verden befinner seg i, har fått mange til å tvile på om det virkelig finnes en Gud. Noen sier at de er ateister, og benekter at det finnes en Gud. Er det tilfellet med deg?

Det å tro eller ikke tro på Gud kan i høy grad påvirke ditt syn på framtiden. Uten Gud vil menneskehetens fortsatte eksistens avhenge fullstendig av menneskene selv — en dyster tanke når man tar menneskenes destruktive evner i betraktning. Hvis du tror at det finnes en Gud, er du sannsynligvis enig i at livet på jorden har en mening, eller hensikt — en hensikt som det fortsatt er mulig kan bli gjennomført.

Selv om det har vært enkelte opp gjennom historien som har benektet at det finnes en Gud, er det først i de senere århundrene at ateismen har fått mange tilhengere. Vet du hvorfor?

Røttene avdekkes

Et høyt tre er et imponerende syn. Øyet registrerer imidlertid bare bladene, grenene og stammen. Røttene, som er treets livskilde, ligger skjult langt nede i bakken.

Slik er det også for en stor del med ateismen. Tendensen til å benekte at det finnes en Gud, vokste som et stolt tre til imponerende høyder før og i løpet av det 19. århundre. Kunne livet og universet ha blitt til uten en overnaturlig Førsteårsak? Er tilbedelsen av en slik Skaper til ingen nytte? Svaret fra datidens ledende filosofer var høyt og tydelig. «Akkurat som vi ikke lenger trenger en morallov, trenger vi heller ikke religion,» slo Friedrich Nietzsche fast. «Religion er en drøm i menneskets sinn,» sa Ludwig Feuerbach. Karl Marx forfattet en rekke skrifter som fikk stor innflytelse i mange tiår etterpå, og han sa rett ut: «Jeg vil øke sinnets frihet fra religionens lenker.»

Alt dette gjorde et dypt inntrykk på mange mennesker. De hadde imidlertid bare fått øye på ateismens blad, grener og stamme. Røttene hadde eksistert og begynt å spire lenge før det 19. århundre. Overraskende nok er det kristenhetens religionssamfunn som har lagt forholdene til rette for ateismens vekst i vår tid. Hvordan det? På grunn av sitt store forderv har disse religiøse institusjonene vært årsak til mange protester og store skuffelser.

Frøene blir sådd

I middelalderen hadde den katolske kirke et kvelertak på sine tilhengere. «Hierarkiet syntes å være dårlig utrustet til å dekke folks åndelige behov,» sier The Encyclopedia Americana. «Høytstående geistlige, særlig biskopene, var rekruttert fra adelen og betraktet stort sett embetet som en kilde til prestisje og makt.»

Noen, for eksempel Jean Calvin og Martin Luther, prøvde å reformere kirken. Metodene deres var imidlertid ikke alltid kristuslignende; intoleranse og blodsutgytelser kjennetegnet reformasjonen. (Jevnfør Matteus 26: 52.) Noen av angrepene var så voldsomme at USAs tredje president, Thomas Jefferson, skrev følgende 300 år senere: «Det ville være mer tilgivelig å la være å tro på noen Gud enn å spotte ham gjennom Calvins avskyelige attributter.»a

Det er tydelig at reformasjonen ikke gjenopprettet den sanne tilbedelse. Likevel reduserte den den katolske kirkes makt. Vatikanet hadde ikke lenger monopol på folks tro. Det var mange som sluttet seg til de protestantiske sektene som nå ble dannet. Andre var blitt skuffet over religionen og gjorde menneskesinnet til gjenstand for dyrkelse. En liberal holdning som tillot folk å ha motstridende meninger om Gud, gjorde seg gjeldende.

Skeptisismen blomstrer

I det 18. århundre ble rasjonell tenkning alminnelig lovprist som et universalmiddel mot verdensproblemene. Den tyske filosofen Immanuel Kant hevdet at menneskenes framgang ble hindret av deres avhengighet av politiske og religiøse retningslinjer. «Dere må tørre å vite,» sa han. «Vær modige nok til å bruke deres egen intelligens.»

Denne innstillingen kjennetegnet opplysningstiden, som også ble kalt fornuftens tidsalder. Denne perioden strakk seg gjennom det 18. århundre og var preget av en intens søken etter kunnskap. «Skeptisisme erstattet blind tro,» sier boken Milestones of History. «Alle gamle oppfatninger og skikker ble dratt i tvil.»

En ’gammel skikk’ som kom i søkelyset, var religionen. «Folk endret sitt syn på religion,» sier boken The Universal History of the World. «De var ikke lenger fornøyd med løftet om en himmelsk belønning; de forlangte et bedre liv på jorden. De begynte å miste sin tro på det overnaturlige.» Ja, de fleste av opplysningstidens filosofer foraktet religion. De klandret spesielt den katolske kirkes maktsyke ledere for å holde folk i uvitenhet.

Mange av filosofene var misfornøyd med religionen og ble deister; de trodde på Gud, men fastholdt at han ikke var interessert i menneskene.b Noen ble erklærte ateister, for eksempel Paul Henri Thiry Holbach, som hevdet at religionen var en «kilde til splittelse, galskap og forbrytelser». Etter hvert som årene gikk, var det stadig flere som ble lei av kristenheten og var enig med Holbach i hans synspunkter.

Hvor ironisk er det ikke at kristenheten har fremmet ateismens vekst! «Kirkene utgjorde en grobunn for ateismen,» skriver teologiprofessor Michael J. Buckley. «Vestens samvittighet var blitt dypt krenket og støtt av de konfesjonelle religionssamfunnene. Kirkene og sektene hadde herjet Europa, forårsaket massemord, fordret religiøs opposisjon eller revolusjon og prøvd å ekskommunisere eller avsette monarker.»

Ateismen når nye høyder

I det 19. århundre ble Gud i stadig større grad fornektet åpenlyst. Filosofer og vitenskapsmenn hadde ingen betenkeligheter med frimodig å kunngjøre sine oppfatninger. «Vår fiende er Gud,» sa én frittalende ateist. «Hat til Gud er opphav til kunnskap. Hvis menneskeheten skal gjøre virkelige framskritt, må det skje på grunnlag av ateismen.»

I det 20. århundre fant det imidlertid sted en utspekulert endring. Gudsfornektelsen ble mindre militant; en annen form for ateisme begynte å spre seg, og den virket til og med inn på dem som gav uttrykk for at de trodde på Gud.

[Fotnoter]

[Bilde på side 3]

Karl Marx

[Bilde på side 3]

Ludwig Feuerbach

[Bilde på side 3]

Friedrich Nietzsche

[Bilderettigheter på side 2]

FORSIDEN: Jorden: Med tillatelse av British Library; Nietzsche: Enerett British Museum (se også side 3); Calvin: Musée Historique de la Réformation, Genève (Foto F. Martin); Marx: Foto: U.S. National Archives (se også side 3); Planeter, instrumenter, korsfarere, lokomotiv: The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck; Feuerbach: The Bettmann Archive (se også side 3)