Spørsmål fra leserne
• Gutten vår som er 17 år gammel, har i flere år vært vanskelig å holde styr på, og fra tid til annen har han truet med å ta vårt liv hvis vi ikke går med på det han tenker og gjør. Han har et voldsomt temperament. Han gjør seg ikke store anstrengelser for å få arbeid, men sier at det er vår plikt å støtte ham materielt og gi ham alt det han ønsker. Hva skal vi gjøre? — E. D., U.S.A.
For å kunne overvinne egenrådige tendenser hos barna må foreldrene legge stor tålmodighet for dagen. Selv om de må være bestemte, må det ikke herske noen tvil om at de virkelig elsker sine barn. Foreldrene bør til stadighet vise til Bibelen og appellere til fornuften, og ved sitt eksempel bør de vise at de også lar seg lede av Bibelen og fornuften. Opp til en bestemt alder vil barna være mottagelige for forbedring, men når en tenåring gjør åpent opprør, kan det være nødvendig å iverksette strengere tiltak. — Heb. 12: 7—11.
I det gamle Israel var det slik at når en sønn gjorde åpent opprør, overleverte hans foreldre ham til byens eldste for at han skulle bli straffet. De eldste traff en avgjørelse om at han skulle henrettes ved steining. Det at han var ung, tjente ikke som noen unnskyldning for ham. Selv om vi i vår tid ikke har et forbilledlig teokrati som styrer landet, har vi en teokratisk ledelse i hjemmet og i menigheten, og dessuten har vi landets lov. Når en sønn nekter å anerkjenne den teokratiske ledelse i hjemmet, bør man henvende seg til den teokratiske ledelse i menigheten. Hvis den opprørske sønnen nekter å høre på det menigheten sier, kan foreldrene med full rett overlevere ham til myndighetene i landet for at de kan ta seg av ham på den måten de mener er best. Muligheten for at et slikt skritt kan bli tatt, kan være tilstrekkelig til å få en opprørsk sønn til å rette på sin handlemåte.
Det er sant at foreldre er forpliktet til å sørge for sine barn, men bare så lenge deres barn ikke er i stand til å sørge for seg selv, og så lenge de anerkjenner foreldrenes lederskap og samarbeider med familiens øvrige medlemmer. Hvis de nekter å gjøre det, har de ikke krav på at foreldrene drar omsorg for dem. I et slikt tilfelle vil også det prinsipp som er uttrykt i 2 Tessalonikerne 3: 10, kunne anvendes: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.»
• Når man snakker med sjuendedagsadventister, henviser de ofte til Esaias 66: 23 for å bevise at sabbaten kommer til å bli holdt i den nye verden. Hvordan skal dette skriftstedet forstås? — J. F., Sveits.
Hvis dette skriftstedet kan benyttes til å bevise at de kristne alltid vil være forpliktet til å holde sabbaten, da må sjuendedagsadventistene også holde de nymånedager som er omtalt i moseloven, for de er også omtalt i dette skriftstedet. Nymånedagene var også en vesentlig del av ordningen under den gamle lovpakten. (4 Mos. 10: 10; 28: 11; 1 Krøn. 23: 31) Det er grunnen til at apostelen Paulus omtaler både sabbaten og nymånene når han viser at de kristne ikke lenger er forpliktet til å holde det som lovpakten krever. «I tar vare på dager og måneder og tider og år; jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort meg møye med eder.» «La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat.» — Gal. 4: 10, 11; Kol. 2: 16.
Under loven var det slik at sabbatene avsluttet uken og at nymånene markerte avslutningen på månedene. Vi kan vente at det i den nye verden kommer til å bli en måte å beregne tiden på, og det blir derfor sagt at innbyggerne i den nye verden vil komme og tilbe Jehova uke etter uke og måned etter måned, eller bestandig og uopphørlig. Bibelen kan ikke være i strid med seg selv, og når vi forstår tanken i Esaias 66: 23, ser vi at dette skriftstedet ikke motsier det de inspirerte skrifter for øvrig sier om lovpakten, nemlig at lovpakten ikke lenger er bindende for de kristne.
• Bør man også lese ordet Sela når man leser høyt fra Salmene? — L. E. M., U.S.A.
Det synes ikke å være noen grunn til å lese ordet Sela når man leser opp fra Salmene i Bibelen for en forsamling. Som vist i en fotnote til Salme 3: 2 i New World-oversettelsen, er Sela et hebraisk teknisk uttrykk som har med musikk eller deklamasjon å gjøre. Man kjenner ikke til betydningen av dette ordet. Det er grunnen til at det står i kursiv i New World-oversettelsen. Ettersom hverken oppleseren eller tilhørerne forstår betydningen av dette ordet, overbringer ikke oppleseren noen tanke til tilhørerne ved å uttale ordet. Ordet kan derfor utelates uten at det skjer noen skade, og uten at man taper noe av teksten i Salmene.
• I 1 Mosebok 3: 16 står det ifølge New World-oversettelsen: «Til kvinnen sa han: ’Jeg skal i høy grad øke din smerte i ditt svangerskap; med fødselsveer skal du føde barn.’» Alle skriftsteder som taler om barnefødsel, synes å støtte den tanke at det å føde barn er smertefullt. Hvis Bibelens skribenter hadde levd i vår tid, da meget blir gjort for å fjerne den frykt som tidligere var forbundet med barnefødsel, ville de ikke da hatt en annen mening om dette? — B. F., U.S.A.
Moderne oversettelser (RS, AT, Mo, NW) bruker ordet «smerte» i 1 Mosebok 3: 16 i forbindelse med barnefødsel. Det hebraiske ordet er ’itsabón. Moderne hebraiske ordbøker definerer dette ordet som «slit, smerte, bedrøvelse, sorg» og som «smerte, slit, sørgmodighet». Jehova brukte det samme ordet da han snakket til Adam i 1 Mosebok 3: 17. Lamek brukte det samme ordet i 1 Mosebok 5: 29, og New World-oversettelsen gjengir det med våre henders «smerte». Når en person må arbeide hardt med sine hender, får så visst ikke hans hender noen ro og hvile.
Det er også et beslektet hebraisk ord som er brukt i 1 Mosebok 3: 16, nemlig ’etseb, som New World-oversettelsen gjengir med «fødselsveer». Dette hebraiske ordet forekommer i Salme 127: 2; Ordspråkene 5: 10; 10: 22; 14: 23; 15: 1 i den hebraiske tekst. New World-oversettelsen gjengir dette beslektede ordet i samme betydning som smerte.
Hvorfor gjør den det? Fordi dette ordet ’etseb og det beslektede ordet ’itsabón er avledet fra det hebraiske verbet ’atsáb. Dette verbet forekommer i 1 Mosebok 6: 6; 34: 7; 45: 5 og dessuten i mange andre bøker i de hebraiske skrifter. I alle disse tilfellene betyr det å erfare noe ubehagelig, å erfare smerte og lidelse. I 1 Mosebok 6: 6 (NW) sies det således at Jehova Gud «følte seg såret i sitt hjerte». I 1 Mosebok 34: 7 (NW) sies det at Jakobs sønner «ble såret i sine følelser» da de fant ut at deres søster Dina var blitt vanæret eller voldtatt.
Jehova Guds ord til Eva er blitt bekreftet av det kvinnene har gjennomgått når de har født barn i de tusener av år som er gått fra Evas tid og opp til våre dager. Dette vil imidlertid ikke si at smertene ikke kan lindres til en viss grad ved enkelte naturlige metoder som forbereder kvinnen for fødselen. Det å føde barn er likevel en ubehagelig erfaring fysisk sett, selv om man går den i møte med godt mot fordi man vet hva som kan ventes, og hvordan man skal samarbeide med naturen, og som følge av den glede det medfører å sette et barn til verden. — Joh. 16: 21.
For noen år siden ble det laget en film i Frankrike som viste hvor fint det er med naturlig barnefødsel. Den het «Dr. Laurents pasient». Den viste hvordan en ung mor hjalp til under veene, og hvordan hun klarte fødselen. Ikke noen av dem som så filmen, kan være i tvil om at det å føde barn er smertefullt. Det er det, men det behøver ikke være forbundet med slike voldsomme smerter at det inngyter redsel.