Setter du pris på livet og livets Giver?

GLEDER du deg over en velstelt, vakker blomsterhage? Nyter du å puste inn den friske luften ute i skog og mark eller sette utfor en snødekt fjellskråning på ski? Blir du betatt ved synet av et storslagent landskap? Blir du revet med av vakker musikk? Hva det nå enn er som får deg til å glede og fryde deg, så er det bare fordi du har liv at du kan gjøre det. Hvis du ikke hadde liv, kunne du ikke glede deg over noe av det du setter slik pris på. Livet er det mest verdifulle du eier, og kanskje det som blir minst verdsatt.

Selv om livet blir sett på som en selvfølge og du har hatt det i mange år, har du ingen grunn til å mene at det er av liten verdi og til å sette det på spill på grunn av den kortvarige spenning det gir å gjøre noe farlig. Den spenning du kan oppnå, kan ikke måle seg med det du kan miste. Det samme kan sies hvis du på grunn av uvettige tiltak for å redde materielle eiendeler fra å bli ødelagt setter ditt liv i fare. Ditt liv er ikke som en maskindel som kan erstattes med en ny hvis den går i stykker og blir ubrukelig. Livet er mer verdifullt enn all den spenning du kan skaffe deg, eller alt det gods du eier. Ingen anstrengelser fra menneskers side kan gi deg livet tilbake.

Du eier ikke livet fordi du har gjort deg fortjent til det, eller fordi du har rett til det. Det hadde ikke sin begynnelse hos dine foreldre, selv om det er de som har ansvaret for at du ble født. De ga bare videre til deg den livskraft som ble gitt menneskene for lenge siden. Livet er en gave fra Gud. Det er takket være hans frie gave at du i dag nyter en bevisst tilværelse. En av Bibelens skribenter, som var klar over at Jehova er menneskenes livgiver, sa: «Han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike.» (Ap. gj. 17: 25, 26) Legg også merke til hva Elihu sa: «Guds Ånd har skapt meg, og den Allmektiges ånde holder meg i live.» (Job 33: 4) Disse menn skammet seg ikke over å erkjenne at det var Gud som hadde gitt dem livet. Gjør du det?

Hvis noen gir deg en verdifull gave, tar du da imot den uten å si takk for den? Vil du da senere overfor andre benekte at vedkommende ga deg denne gaven? Du er kanskje ikke så utakknemlig når dine venner har gitt deg gaver, men hvordan stiller det seg med hensyn til de gaver Gud gir deg? Takker du noensinne for dem? Takker du ham noensinne for den forrett det er å få leve og kunne lære om ham og alt det storslagne han har gjort? Har du det så travelt med å leve at du ikke har tid til å sette pris på Livgiveren og hans gaver? Det koster deg ikke større anstrengelser enn at du gjennom bønn gir uttrykk for at du er oppriktig takknemlig.

Hvis du setter pris på Livgiveren, vil du respektere hans vilje og være villig til å rette deg etter den. Men hvis du aldri anstrenger deg for å få vite hva hans vilje er, kan man da si at du virkelig respekterer den? Kan man si at du setter pris på livets Giver hvis du har tid til å lese aviser, se på fjernsyn, gå på kino, dyrke dine hobbyer, men aldri har tid til å studere hans skrevne Ord for å lære hva hans vilje er? Hvis statsoverhodet i det landet du bor i, dikterte et brev og sendte det til deg, ville du da ha det så travelt at du ikke fikk tid til å lese det? Nei, du ville sikkert lese en slik meddelelse med den største oppmerksomhet, og det samme må du gjøre med den meddelelse som kommer fra universets Overherre. Hans vilje med menneskene står skrevet i hans Ord, Bibelen. Vis at du har respekt for ham og setter pris på ham ved å ta deg tid til å lære hva han har skrevet ned til lærdom for oss.

For lang tid siden viste kong David at han satte pris på den store Livgiver, da han inntrengende oppfordret andre til å vise takknemlighet: «Pris [Jehova], påkall hans navn, kunngjør blant folkene hans store gjerninger! Syng for ham, lovsyng ham, grunn på alle hans undergjerninger! Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede seg som søker [Jehova]! Spør etter [Jehova] og hans makt, søk hans åsyn all tid!» — 1 Krøn. 16: 8—11.

Livgiverens kjærlighet og godhet kommer også til uttrykk ved en annen stor gave som han gir menneskene, men denne gave blir ikke gitt alle og enhver uten forskjell. Den blir gitt til dem som på forhånd viser at de kommer til å sette pris på den. Denne gave er det evige liv. Liksom Gud kunne gi menneskene liv i begynnelsen, kan han også forlenge det i ubegrenset tid. Livet er i seg selv en enestående gave, men evig liv er noe enda mer storslagent. Ettersom evig liv blir lovt menneskene av en som ikke kan lyve, og som aldri har brutt sitt ord, kan menneskene tillitsfullt se fram til å motta det evige livs gave. Hans skrevne Ord gir oss «håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider». — Tit. 1: 2.

Hvis du ikke setter pris på det liv du nå har, hvorfor skulle da livets Giver gi deg det evige livs gave? Denne gave er bare for dem som elsker ham, og som i tale og handling viser at de er takknemlige og setter pris på ham. Denne gave er en belønning for trofasthet og ulastelighet. Han kommer ikke til å gi den til utakknemlige mennesker, like lite som du ville gi en dyrebar gave til en person som ikke har vist noen takknemlighet for alle de gaver du tidligere har gitt ham.

Ettersom livet er det mest verdifulle du har, og ettersom du trenger det for å kunne glede deg over de mange gode ting du synes om, bør du se det som ditt viktigste mål å oppnå det evige livs gave. Det evige liv gjør det mulig for deg å glede deg over tilværelsen langt ut over det korte liv menneskene nå har. Sammenlignet med det evige liv er vårt nåværende liv som en sky av røyk som forsvinner. Hvis du setter pris på det liv du nå har, og betrakter det som en gave, vil du også søke å oppnå den større gave, det evige liv. Hvis du ønsker å oppnå den, må du vise deg verdig til å få den ved å lære å kjenne Livgiverens vilje og så gjøre etter den.

Takk ham for alle de gaver du har fått fra ham, og for alle de gaver han har lovt å gi deg. «Takk Jehova, for han er god, for hans kjærlige godhet varer til evig tid.» — 1 Krøn. 16: 34, NW.