Spørsmål fra leserne

• Hvilke forpliktelser har kristne foreldre overfor et evnesvakt barn? — M. L., USA.

I 1 Timoteus 5: 8 står det klart og tydelig: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Foreldrene er derfor forpliktet til å sørge for sine barn, selv om barna er evnesvake, så sant det er mulig for dem å gjøre det. Husk at et slikt mentalt handikap er noe barnet ikke kan noe for, men kan skyldes at det er blitt skadd under fødselen eller er blitt utsatt for et fall som liten, og det kan også være en følge av foreldrenes ufullkommenhet.

Foreldrene er ikke bare forpliktet til å dekke sine barns materielle behov, men også deres åndelige behov. Kristne foreldre kan ikke ignorere det påbud som blir gitt i 5 Mosebok 6: 4—7, nemlig at en far skal tale med sine barn om Guds lov uansett hvor han er sammen med dem. De må heller ikke overse påbudet i Efeserne 6: 4 om at de skal fostre sine barn opp i Herrens tukt og formaning. Hvis et barn kommer under statens formynderskap, vil det ikke få den livgivende undervisning som foreldrene kunne ha gitt det i samsvar med den bibelske forpliktelse de har som kristne mennesker.

Ved å sørge for at barnet får denne tukt og formaning fra Jehova, gjør foreldrene det mulig for barnet å oppnå evig frelse. Forpliktelsen til å hjelpe andre til å oppnå frelse innebærer først og fremst at en hjelper medlemmene av sin egen familie til å oppnå den, spesielt hvis en er en far eller mor og barna er mindreårige og er avhengige av en for å få en riktig undervisning, veiledning og hjelp. Ville det være fornuftig å gå ut og forsøke å hjelpe fremmede mennesker til å oppnå frelse hvis en samtidig forsømmer et barn som er avhengig av en, og som er ens eget kjøtt og blod?

En kan ikke skyve dette ansvaret fra seg bare for å kunne bruke mer tid i tjenesten. Hvis barnet er så svekket mentalt sett at det ikke kan ta til seg noen åndelig føde eller kunnskap og som følge av det vise tro og oppnå frelse, kan det til en viss grad være avgjørende for hvorvidt foreldrene vil overlate barnet til andre, for eksempel til en velferdsinstitusjon. En må imidlertid ikke glemme at selv om barnet regelmessig blir besøkt av sine foreldre når det er under statens formynderskap, kan det bli utsatt for slike farer som blodoverføring, feiring av hedenske eller nasjonale helligdager og lignende. Dette er også noe foreldrene må tenke over.

Det er sant at det medfører en stor byrde for resten av familien å ha et evnesvakt barn i hjemmet. Men hvis det i det hele tatt er mulig å bære byrden, bør en bære den, særlig hvis barnet åndelig sett vil ha gagn av å være i et kristent hjem. Ved å gjøre det vil foreldrene gjøre det rette. De vil da følge en handlemåte som er i samsvar med Bibelens krav, og vil oppnå Guds godkjennelse og velsignelse. I det lange løp vil dette være den beste handlemåte å følge, spesielt hvis alle familiemedlemmer er med på å bære byrden.

Det å sørge for et evnesvakt barn i slike tilfelle bør betraktes som en utfordring, og i særdeleshet som en utfordring til å frambringe åndens frukt. (Gal. 5: 22, 23) Et moderne verk sier angående evnesvake barn: «De er kjærlige og deres mødre og søsken er ofte svært glad i dem . . . I mange tilfelle kan de bli passet i hjemmet, og det er en langt bedre løsning enn å anbringe dem i et hjem for evnesvake barn. Men hvis barnet blir anbrakt i et slikt hjem, må moren avfinne seg med situasjonen og ikke vente at det skal [bli normalt]. Hun må være glad i dette barnet, men hun må ikke forsømme de andre barna eller ha noen skyldfølelse.» — Neo-Natal Pediatrics av W. R. F. Collis.

Det er tvilsomt om noen medisinsk behandling vil kunne hjelpe evnesvake barn i noen vesentlig grad. Men i det minste i noen få tilfelle, for eksempel i de tilfelle da det er blitt benyttet glutaminsyre, har en merket bedring. Modern Drug Encyclopedia and Therapeutic Index (åttende utgave, 1961) sier følgende om glutaminsyre: «Kliniske iakttagelser tyder på at naturlig glutaminsyre kan ha en viss verdi når det gjelder å forbedre evnesvake barns og voksnes personlighet og åndsevner.» I hvilken grad et slikt middel vil vise seg å ha en gagnlig virkning, kan avhenge av nedarvede egenskaper og kjønnsbestemte faktorer og av hvorvidt foreldrene drar omsorg for barnet. — Science News Letter for 12. januar 1952.

En må ta de forskjellige omstendigheter i betraktning i hvert enkelt tilfelle. En må ta i betraktning hvor alvorlig tilfellet er, hvilke muligheter familien har til å dra omsorg for barnet, og i hvilken grad barnet vil ha gagn av å være i et hjem sammen med andre familiemedlemmer som er glad i det. — 1 Kor. 13: 4—8.