Opp med den sanne tilbedelse! Ned med den falske!

«Esekias . . . gjorde hva godt og rett og sant var i [Jehovas], hans Guds øyne.» — 2 Krøn. 31: 20.

1. a) Hva avmerket året 1513 f. Kr.? b) Hvorfor var det så viktig at Israel feiret påsken?

I ÅR 1513 f. Kr. ble Israel befridd for den første verdensmakts, Egypts, nasjonalistiske, undertrykkende åk. Det var også det året den første påske ble feiret. Israelittene fulgte ved denne anledning nøye de instrukser de fikk fra Jehova gjennom Moses. «Således gjorde de.» Påsken ble en høytid som skulle feires i Israel fra år til år: «Den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for [Jehova], slekt etter slekt.» (2 Mos. 12: 50, 42) Det var viktig at de gjorde dette, for på denne måten kunne det kjødelige Israel bli «menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene», og som holder Guds store, motbilledlige påske ved å vise tro på «Guds lam, som bærer verdens synd». — Heb. 12: 23; Joh. 1: 29.

2. Hvordan viste Israel seg å være utakknemlig, men hvilket strålende eksempel på en som utøvde sann tilbedelse, kunne en se fra år 745 f. Kr. og framover?

² I århundrenes løp begynte Israel å gjøre det som var ondt, og viste ikke sin Befrier, Jehova Gud, takknemlighet. Til og med i Juda og Jerusalem, hvor Jehovas tempel ansporet folket til å støtte opp om den sanne tilbedelse, begynte folket å praktisere hedenske skikker. Men da Esekias i år 745 f. Kr. besteg Jehovas trone i Jerusalem, var han som en skinnende stjerne i Davids kongelige ættelinje. «Og alt det som han tok seg fore, idet han søkte sin Gud, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.» (2 Krøn. 31: 21) Hvilket strålende eksempel satte han ikke for alle dem som tilber Jehova i vår tid!

3, 4. a) Hva skulle skje etter at templet var blitt åpnet igjen? b) Hvilket forberedende arbeid var nødvendig, både i forbildet og motbildet?

³ Esekias ga akt på Jehovas befaling gjennom Moses angående påsken. Etter at han hadde åpnet templet på nytt, planla han å gjeninnføre påskefeiringen. Dette skjedde før assyrerne foretok sitt siste og endelige angrep mot Israel i nord. «Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra’im og Manasse [i Israel] at de skulle komme til [Jehovas] hus i Jerusalem og holde påske for [Jehova], Israels Gud. Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned; for de kunne ikke holde den med det samme, fordi det ennå ikke var prester nok som hadde helliget seg, og folket ikke var samlet i Jerusalem.» — 2 Krøn. 30: 1—3.

⁴ Også i motbildet måtte det utføres et forberedende arbeid. Særlig om våren i 1918 e. Kr. ble hele Guds folk på jorden prøvd og renset som med ild. De som tilhørte den salvede presteklasse, ble renset for et fryktsomt hjerte. De angret på at de til en viss grad hadde inngått kompromiss under den første verdenskrig, og nå var de igjen samlet om tilbedelsen av Jehova. Nå var de, som det het i en artikkel i Vagt-Taarnet for 1919 med tittelen «Salige er de som ikke frykter», «rede til, villige til og ivrige etter til enhver tid» fryktløst å adlyde sin Herre, Jesus Kristus, og følge hans påbud. Forholdene lå nå til rette for at de kunne fornye sine lovoffer til Jehova på grunnlag av det offer som var blitt frambåret av «Guds lam».

Oppfordringen til å komme sammen

5, 6. a) Hva slags sendebud sendte Esekias av sted, og hvilket budskap skulle de forkynne? b) Hvilket eksempel har kristne sendebud i vår tid fulgt?

⁵ Oppfordringen til å ta del i tilbedelsen av Jehova måtte lyde vidt og bredt. Lot Jehova dette skje på mirakuløst vis ved å la en engel komme med kunngjøringen? Nei. Jehova benyttet menneskelige sendebud. «Så tok da ilbudene av sted med brevene fra kongen og hans høvdinger og dro omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til [Jehova], Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til den levning av eder som har sloppet unna assyrerkongenes hånd.» — 2 Krøn. 30: 6.

⁶ Siden 1919 har sendebud fra den kristne menighet dratt ut til hele kristenheten og oppfordret menneskene til å ta del i tilbedelsen av Jehova. De har fulgt det eksempel som ble satt av Jesus og hans apostler, som «dro omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike» og fortalte folk gagnlige ting «fra hus til hus». De har oppfordret ærlige og oppriktige mennesker som fremdeles er i fangenskap i kristenhetens religiøse organisasjoner, til å ’vende om til Jehova’, slik at de kan bli frelst. — Luk. 8: 1; Ap. gj. 20: 20, NW.

7. Hvilken innbydelse er blitt holdt fram, både den gang og nå, og hvordan er denne innbydelsen blitt mottatt?

⁷ Hvem vil så støtte opp om den sanne tilbedelse? Dette var et meget viktig spørsmål på Esekias’ tid, og det er lige viktig i dag. Alle som virkelig elsker rett og rettferdighet, bør vende seg bort fra nasjonalismen, som bare skaper splittelse, og fra all hedensk religion og filosofi. De bør ære sin Skaper, Jehova. «Vær nå ikke hårdnakkete som eders fedre! Gi [Jehova] hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen [Jehova] eders Gud, så hans brennende vrede må vende seg bort fra eder. . . . for [Jehova] eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.» (2 Krøn. 30: 8, 9) Men hvem vil ydmyke seg for Jehova? Jødene i tistammeriket holdt fast ved Ba’als-dyrkelsen. Og i vår tid har kristenhetens presteskap bare møtt oppfordringen til å støtte opp om tilbedelsen av Jehova i hans tempel med hån og forakt.

8. Hva er blitt forlangt av dem som har gitt akt på oppfordringen, og hvilken innstilling har de lagt for dagen?

⁸ «Ilbudene dro omkring fra by til by i Efra’ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.» Det var bare en liten levning, noen få enkeltpersoner fra stammene i nord, som ga akt på oppfordringen. «Det var bare noen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.» (2 Krøn. 30: 10, 11) Siden 1919 er det likeledes bare noen få av dem som bekjenner seg til kristendommen, som har vist at de ønsker å tilbe Jehova i hans rensede tempel. De store religiøse systemer innen kristenheten har hårdnakket holdt fast ved sitt avguderiske standpunkt som en del av det verdensrike som består av falsk religion. De som lovpriser Jehova, har imidlertid hatt «et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt etter [Jehovas] ord». — 2 Krøn. 30: 12.

9. Hva er den eneste veien til frelse, slik det ble vist ved det som skjedde i gammel tid?

⁹ Over 200 år før Esekias’ tid, da riket i nord ble grunnlagt, hadde prestene, levittene og andre forlatt dette riket og dets avgudsdyrkelse og dratt opp til Jerusalem for å tilbe Jehova der. (2 Krøn. 11: 13—16) Og nå hadde de som dro opp fra Aser, Manasse og Sebulon, også tatt visse nødvendige skritt for å bli frelst. Mange av disse tilba uten tvil fremdeles på det sted Jehova hadde utvalgt, nemlig i templet i Jerusalem, da de nasjonalistiske assyrerne oppslukte Israel. De ble således spart sammen med de sanne tilbedere av Jehova da Israel ble «bortført fra sitt land til Assyria». (2 Kong. 17: 23) Måtte vi holde fast ved den sanne tilbedelse nå i vår tid, da nasjonalismen igjen gjør seg så sterkt gjeldende, slik at også vi kan bli frelst!

10. Hvilket opprenskningsarbeid måtte fremdeles utføres i Jerusalem, og hva viser dette med hensyn til vår tid?

¹⁰ Det er ikke gjort på et øyeblikk å fjerne alle spor av en rotfestet falsk tilbedelse. Mens disse judeerne og israelittene kom sammen for å feire påsken og de usyrede brøds høytid, som ble feiret i de etterfølgende sju dager, måtte de således også sørge for at alt som kunne minne om demontilbedelse, ble fjernet fra Jerusalem. «Først fikk de bort de altre som fantes i Jerusalem; også alle røkelseskarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.» (2 Krøn. 30: 14) Først da dette opprenskningsarbeidet var utført, var de skikket til å feire påsken. Dette viser tydelig at de sanne tilbedere må kvitte seg med alt som har tilknytning til hedensk tilbedelse. Religiøse støtter og bilder, emblemer og altre — alle slike ting må vi få ut av vårt hjem, ut av den nye verdens samfunn av Jehovas kristne vitner.

11, 12. a) Hva var de usyrede brøds høytid, som ble feiret i sju dager, et bilde på? b) Hvordan bør Jehovas vitner se på det at høytiden er blitt forlenget?

¹¹ Hva var de usyrede brøds høytid, som ble feiret i sju dager, et bilde på? Jo, den var et bilde på den åndelige høytid som Guds tjenere stadig holder idet de lytter til det Gud sier i sitt Ord, og gjør etter det og viser tro på det offer som ble frambåret av «Guds lam». De står nå i et godkjent forhold til Jehova og frambærer åndelige lovoffer for ham, nemlig «frukt av lepper» som forkynner om hans navn og rike. — Heb. 13: 15.

¹² Trass i at Jehovas vitner blir utsatt for hard forfølgelse av mange nasjonalistiske regjeringer, en forfølgelse som spottende prester gir sin fulle støtte, fortsetter de å ’forkynne dette evangelium om Guds opprettede rike over hele jorderiket’, og dette forkynnelsesarbeidet blir utført i stadig større målestokk. (Matt. 24: 14) Og hva så hvis denne høytid med tjeneste er blitt forlenget, slik at den varer lenger enn vi hadde ventet at den skulle gjøre? På Esekias’ tid var det slik at «hele menigheten kom overens om å holde høytid ennå sju dager; og så holdt de høytid med glede i sju dager til». (2 Krøn. 30: 23) Gled dere over at dere har fått det privilegium å love Jehova over hele jorden helt fram til 1968!

13. Hvilken barmhjertig foranstaltning traff Jehova til gagn for dem som fremdeles ikke var fullstendig uplettet av falsk religion?

¹³ De som på Esekias’ tid kom fra de nordlige stammene, fikk ikke tid til å rense seg før de feiret påske. Kong Esekias ba derfor på deres vegne: «[Jehova], som er god, vil tilgi hver den som har vendt seg av alt sitt hjerte til å søke Gud [Jehova], sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det! Og [Jehova] bønnhørte Esekias og helbredet folket.» (2 Krøn. 30: 18—20) Det er mange i vår tid som ikke har vært fullstendig uplettet av hedensk religion når de har kommet til Jehovas organisasjon. Det har tatt tid for dem å forandre sitt sinn i samsvar med den rene lære og tilbedelse, men Jehova har sett at de har hatt en rett hjertetilstand, og har i sin barmhjertighet tilgitt dem og oppmuntret dem til å være med på lovprisningshøytiden. Ved hjelp av den gradvise åpenbaring av sannheter fra Jehovas tempel er alle til slutt blitt «fast forent i samme sinn og i samme mening», slik at de kan stå skulder ved skulder i tjenesten for den store konge, Jehova Gud. — 1 Kor. 1: 10.

14, 15. a) Hvem var med på denne glederike høytiden, og hadde det Jehovas godkjennelse? b) Hvilket motstykke har det i vår tid?

¹⁴ Det var også andre som sluttet seg til israelittene i deres tilbedelse. Disse var fremmede som bodde i og utenfor Juda, og som viste tro på Judas Gud, Jehova. Blant disse var også tempeltjenerne, nethinim. «Og hele Judas menighet gledet seg, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda. Det var stor glede i Jerusalem . . . Og de levittiske prester sto opp og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.» — 2 Krøn. 30: 25—27.

¹⁵ Alt dette får oss til å tenke på en beskrivelse som Åpenbaringen, kapittel 7, gir av noen andre som kommer sammen for å tilbe. Først blir de 144 000 medlemmer av Guds åndelige Israel nevnt. Deretter får vi høre om «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen [Jehovas trone] og for Lammet». Og hvorfor står de foran Jehovas trone? «De . . . tjener ham dag og natt i hans tempel.» I vår tid, særlig siden 1935, er en «stor skare» av «fremmede» — nære medarbeidere av dem som tilhører det åndelige Israel — blitt samlet inn fra alle folkeslag på jorden for å tilbe Jehova. Jehova velsigner dem og sørger for dem, og Lammet, Kristus Jesus, leder dem «til livsens vannkilder». Til slutt vil Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne». — Åpb. 7: 9, 10, 15, 17; 21: 4.

16. Hva må den ’store skare’ gjøre for å vinne liv?

¹⁶ Håper du å få være blant denne ’store skare’, som kommer til å motstå og overleve nasjonalismen og vinne evig liv på en paradisisk jord? Da må du holde fast ved den sanne tilbedelse!

Ned med den falske tilbedelse!

17, 18. a) Hva ble folket tilskyndet til etter påskehøytiden? b) Hvilken parallell finner vi til dette i vår tid?

¹⁷ Hva tilskyndte denne store påskehøytiden, den største siden Salomos tid, folket til å gjøre? «Da de nå var ferdig med alt dette, dro alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hogg Astarte-bildene i stykker og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin og i Efra’im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.» (2 Krøn. 31: 1) Alt som kunne minne om falsk religion, ble utryddet i Juda rike.

¹⁸ Dette kan overføres på den polemiske side ved det arbeid Jehovas vitner har utført jorden over siden 1919. De har ’ikke tolerert noen rivalisering med Jehova’, nei, de har ikke inngått kompromiss med noen som praktiserer avgudsdyrkelse, hverken katolikker, protestanter, jøder eller såkalte hedninger. (2 Kong. 10: 16, NW) De har forkynt den rene og klare sannhet ut fra Guds Ord, Bibelen, over hele jorden, både i landene i kristenheten og i andre land, og de har avslørt de krigerske, nasjonalistiske og avguderiske utøverne av falsk religion og vist at disse er blitt forkastet av Jehova, den sanne Gud.

19. a) Hva har dette polemiske arbeidet ført til? b) Hvordan så Esekias på avgudsdyrkelse, og hvordan bør vi se på det?

¹⁹ Denne kampanjen med å utrope «en hevnens dag fra vår Gud» har resultert i at mange er blitt utfridd fra trelldommen under demonisk religion, slik at de har kunnet finne ’nåde’ hos Jehova. (Es. 61: 2) Dette har vært rett i Jehovas øyne, uansett hva det frafalne presteskap har tenkt eller sagt. Jehova har godkjent det, akkurat som han godkjente at Esekias «nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hogg Astarte-bildet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort». (2 Kong. 18: 4) Folket hadde nemlig begynt å tilbe denne slangen, som var et bilde på Kristus og hans offer, akkurat som mange innen kristenheten i vår tid tilber det «hellige kors». Avgudsdyrkelse hadde ingen plass blant Guds folk i fortiden, og det har det heller ikke i vår tid. — Sl. 106: 35—40; 1 Kor. 10: 6, 11, 14.

20. Hva var det at Esekias gjorde opprør mot kongen av Assyria, et bilde på?

²⁰ Esekias ønsket ikke å bli en trell under de nasjonalistiske assyrerne, og han gikk derfor imot Sankerib. «Han falt fra kongen i Assyria og ville ikke tjene ham lenger.» (2 Kong. 18: 7) Etter at Kristus hadde samlet medlemmene av den salvede levning til det åndelige tempel for tilbedelse, førte han dem ut av trelldommen under nasjonalismen og den hedenske religion og gav dem i oppdrag å kunngjøre dommen over Satan og hele hans organisasjon med dens urettferdige «himmel» og «jord». På stevner som Jehovas vitner holdt i 1922 og i de sju etterfølgende år, tok de opp domsbudskaper som først var blitt kunngjort i Jehovas «himmel», og kunngjorde disse jorden over. Disse budskapene, som en finner i Åpenbaringen, kapitlene 8 til 11, har gjort kjent den rettferdige beslutning Jehova har fattet angående den mektige, demoniske, religiøse og nasjonalistiske organisasjon som Satan har bygd opp i århundrenes løp.

21. Hvilken erklæring mot Satan kom Jehovas vitner med i 1928?

²¹ Som et høydepunkt på det åtte dager lange stevnet som ble holdt i Detroit i Michigan fra 30. juli til 6. august 1928, kom 12 000 personer begeistret med «En erklæring mot Satan og for Jehova». Det ble blant annet sagt: «Det store slag ved Harmageddon, som snart skal til å begynne, vil ende med at Satan fullstendig settes ut av spillet, og at hele hans onde organisasjon blir omstyrtet. Da vil Jehova innføre rettferdighet på jorden ved og gjennom Kristus, den nye hersker, og vil frigjøre menneskene fra det onde.»a Herskeren over de nasjonalistiske regjeringer, som i så lang tid har hatt herredømme over jorden, ble på denne måten gjort oppmerksom på at hans motstand mot Guds rike og dets representanter på jorden er dømt til å mislykkes.

Krig mot filistrene

22, 23. a) Hvordan gikk Esekias til angrep på filistrene? b) Hva var det som kjennetegnet denne tradisjonelle fienden av Guds folk?

²² Esekias gikk også til angrep mot en tradisjonell fiende som hadde forskanset seg i festninger langt inne i Judas landområde sørvest for Jerusalem. «Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer.» (2 Kong. 18: 8) Har så dette hatt noen parallell i vår tid?

²³ Guds Ord viser at filistrene stadig førte krig mot Israel helt fra den tid Israel dro inn i det lovte land. De var et stolt folk og hadde absolutt ingen respekt for de rettferdige lover som Jehova ga Israel, for eksempel lovene angående blod. (Sak. 9: 6, 7; 3 Mos. 17: 14) De sendte stadig hærer og mindre styrker mot Guds folk. Amos 1: 6—8 nevner noen av deres misgjerninger mot Israel og forteller at de bortførte folket som fanger og overga dem til Edom. De hadde en grusom, hedensk religion. En av deres viktigste guder var fiskeguden Dagon. Billedstøtter av ham var gjerne øverst utstyrt med et opprettstående fiskehode, som kunne minne mye om de mitraer som patriarkene og biskopene i kristenhetens religiøse organisasjoner bærer.

24. Hvem ser det ut til at filistrene særlig var et bilde på?

²⁴ Filistrene ser ut til å være et bilde på dem som i lang tid har vært fiender av den sanne tilbedelse på jorden. En av de største av disse fiendene er det romersk-katolske hierarki, hvis religiøse organisasjon er gjennomsyret av hedenske, babyloniske læresetninger og seremonier. Dette hierarki har fra første stund kjempet en innbitt kamp mot alle som modig har tatt standpunkt for den sanne tilbedelse. Det har gjort sitt ytterste for å motarbeide forkynnelsen av «dette evangelium om riket» jorden over siden 1919.

25. Hvilket felttog som Jehovas vitner har åpnet i vår tid, utgjør en parallell til Esekias’ felttog mot filistrene?

²⁵ Esekias’ felttog mot filistrenes land i gammel tid minner mye om et felttog som Kristi etterfølgere åpnet, særlig i 1930-årene. Det romersk-katolske hierarki hadde da som representant for kristenhetens største religionssamfunn i lang tid hatt fotfeste innenfor det område for tilbedelse som tilhører Jehovas tjenere. Og akkurat som filistrene i gammel tid drev forhandlinger med den assyriske verdensmakt for å oppnå politiske fordeler, har det romersk-katolske hierarki i vår tid inngått forbund med nasjonalistiske diktatorer, for eksempel Lateran-avtalene med Benito Mussolini i 1929 og konkordatet med Adolf Hitler i 1933. Bevæpnet, ikke med bokstavelige våpen, men med et mektig bibelsk budskap gikk Jehovas vitner til handling for å avsløre det vennskapelige forhold mellom den katolske kirke, som hevdet at den representerte Kristus, og de politiske herskere, et forhold som kirken innlot seg på som et ledd i dens bestrebelser for å oppnå verdensherredømme.

26. Hvordan satte vår tids filistere seg til motverge, og hva har det ført til?

²⁶ Det romersk-katolske hierarki satte seg kraftig til motverge. Som «kirkens sverd» tok Der Führer ledelsen i en kampanje som gikk ut på å utrydde Jehovas vitner i de katolske land. En katolsk prest i Berlin bekrefter dette i en artikkel i The German Way for 29. mai 1938: «Da Adolf Hitler hadde kommet til makten og de tyske biskoper gjentok sin anmodning, sa Hitler: ’Disse «Oppriktige bibelstudenter» [Jehovas vitner] er urostiftere. . . . Jeg vil ikke tolerere at tyske katolikker blir tilsmusset på en slik måte. . . . Jeg oppløser [Jehovas vitners organisasjon] i Tyskland.’» Til dette sa presten: «Bravo!» Hitler klarte imidlertid ikke å oppløse Jehovas vitners organisasjon i Tyskland eller noen andre steder. Hitler og kardinal Pacelli (pave Pius XII), som undertegnet konkordatet med Hitler, er nå døde, men de 8000 Jehovas vitner som overlevde den behandling de fikk i konsentrasjonsleirene, er nå blitt til over 80 000 bare i Vest-Tyskland og Berlin, og det finnes ytterligere tusenvis av vitner i Øst-Tyskland.

27—30. På hvilken måte fortsetter Jehovas vitner sin åndelige krigføring mot «filistrene»?

²⁷ Regjeringer som blir kontrollert av katolikkene, og pøbelflokker som blir opphisset av prestene, har fortsatt sin kamp for å bringe Jehovas vitner til taushet. Jehovas vitner har imidlertid ved hjelp av de forskjellige nyhetsmedia, domstoler og andre juridiske midler kjempet en åndelig krig mot det katolske hierarkis krenkelse av tilbedelsesfriheten. Denne kristne krigføring har bidratt til at mange oppriktige mennesker, både katolikker og andre, har fått sine øyne åpnet og er blitt hjulpet til å ta standpunkt for den sanne tilbedelse. Og hva med dem som fremdeles må utholde hard forfølgelse fra vår tids filistere?

²⁸ Tenk på det som skjer i Malawi! Den 17. september 1967 sa landets president, Banda: «Folk i et hvilket som helst område skal ha rett til å si: ’Jehovas vitner, pakk sammen!’ Og hvis Jehovas vitner ikke pakker sammen, vil regjeringen ta seg av saken og arrestere dem og sette dem i fengsel.» Ifølge Malawi News for 10. november 1967, en avis som blir utgitt på cinyanja, kom J. D. Gunda, et medlem av Malawis parlament, med en advarsel til «folk som bekjenner seg til Jehovas vitners religion, som ble forbudt av regjeringen», og sa at «hvis noen av dem fortsetter å tilhøre dette religionssamfunnet, kommer de til å bli hardt straffet av regjeringen». Han forklarte at «regjeringens mål [er] å gjøre ende på denne religionen, og sa videre at hvis de virkelig angret, måtte de kjøpe (politiske) partikort». Selskapet Vakttårnets misjonærer er blitt utvist av landet, og tusenvis av Jehovas vitner er nå blitt arrestert. Bare i ett område ble 23 hus hvor det bodde Jehovas vitner, brent.

²⁹ Tenk også på det som skjer i Egypt (Den forente arabiske republikk), hvor Jehovas vitner i 1967 ble arrestert da de feiret minnehøytiden. De ble holdt fengslet i flere måneder fordi de forkynte det gode budskap om Guds rike. Selskapet Vakttårnets misjonærer ble utvist, og mange vitner ble utsatt for grusom tortur. I Hellas er Selskapets trykkeri blitt stengt av regjeringen. I mange arabiske land er det blitt lagt store hindringer i veien for forkynnelsen av Guds rike. I Burma er også Selskapets misjonærer blitt utvist.

³⁰ Vil slike skritt fra nasjonalistiske regjeringers side kunne stanse Jehovas vitners kristne forkynnelse av det gode budskap? Nei! Jehovas vitner vet at Jehova har avsagt den endelige dom over de nasjonalistiske regjeringer, og at han om kort tid kommer til å utrydde disse sammen med resten av den hedenske religions verdensrike. Jehovas befaling lyder: Opp med den sanne tilbedelse! Ned med den falske! — Jer. 1: 10; Esek. 25: 15—17.

31, 32. a) Hvorfor er Esekias et eksempel til etterfølgelse for oss? b) Hvordan kan vi nå følge i den større Esekias’ fotspor?

³¹ Jehovas vitner har vunnet seier på seier i sin åndelige krigføring, på samme måte som Esekias seiret over filistrene. Esekias’ standpunkt for den sanne tilbedelse utgjorde en slående kontrast til det standpunkt hans frafalne forgjengere og de hedenske regenter i nabolandene inntok: «Til [Jehova], Israels Gud, satte han sin lit, og etter ham har det ikke vært hans like blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som hadde vært før ham. Han holdt fast ved [Jehova], han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som [Jehova] hadde gitt Moses. Og [Jehova] var med ham; i alt han tok seg fore, bar han seg viselig at.» — 2 Kong. 18: 5—7.

³² Måtte vi handle like forstandig som Esekias, idet vi bestreber oss på å følge i den større Esekias’, Kristi Jesu, fotspor. Måtte vi alltid være fryktløse, selv når vi blir truet på livet av utøvere av falsk religion og nasjonalistiske regjeringer, og standhaftig forkynne Guds hevn over den nåværende, onde tingenes ordning og trøste dem som sørger over urettferdigheten. (Es. 61: 1, 2) Måtte vi også ’holde fast ved Jehova’ i full forvissning om at han vil være med oss når vi trofast tilber ham og er med på å opphøye hans navn. Med hensyn til den sanne tilbedelses seier over nasjonalismen skal vi komme nærmere inn på dette emnet i en senere artikkel.

[Fotnote]

[Bilder på side 332]

Israelitter ødelegger billedstøtter som ble brukt i den falske tilbedelse

Ved hjelp av Bibelen avslører vitnene avgudsdyrkelsen i vår tid