Hvor sunn er denne verdens konkurranseånd?

VI LEVER i en verden som i høy grad er preget av konkurranseånd. På lederplass i New York Times for 25. juni 1969 sto det: «Konkurransen begynner tidligere og blir stadig hardere. Det konkurreres om å komme inn på de beste skolene og de beste universitetene og om å tåle det stadig økende presset fra samfunnet.»

Men er det sunt med denne konkurranseånden? Er det forstandig av folk å gå inn for å konkurrere med hverandre? Liker du å være sammen med mennesker som absolutt skal konkurrere med deg?

Det får som oftest dårlige følger når en forsøker å stille andre i skyggen, når en vil vise at en selv er bedre. Et vennskap har ikke godt av det. Det fører ofte med seg skuffelser og spente forhold og kan også ha uheldige virkninger på forholdet mellom familiemedlemmer. De som bare tenker på å komme fram i verden, har dessuten lett for å overvurdere seg selv. Folk i forretningsverdenen har lagt merke til disse dårlige virkningene.

Et medlem av De forente staters regjering sa: «Jeg hadde aldri forstått hvilke offer den beinharde konkurransen blant amerikanske forretningsfolk og fagfolk har krevd av mange av våre mest talentfulle og framgangsrike menn. Mange av dem har slitt seg ut i kampen. . . . Svært mange av dem har begynt å drikke.»

Også innen idretten har den harde konkurransen knekt mange. Det er ikke uvanlig at trenere og utøvende idrettsfolk lider både fysisk og psykisk på grunn av det press de utsettes for. Fordi det er en vanlig innstilling blant idrettsfolk at de må vinne, koste hva det koste vil, hender det ofte at de ikke unnser seg for å bruke brutale og uverdige midler, og de blir til og med oppfordret til å gjøre dette.

Det er for eksempel meget alminnelig at idrettsfolk bruker moderne medikamenter for å kunne yte mer. Enkelte medikamenter har den virkning at brukeren kan yte sitt beste når han normalt ikke skulle kunne det på grunn av tretthet. Reglene for de olympiske leker tillater ikke deltagerne å bruke medikamenter, men en idrettsmann sa: «Mange av oss brukte et nytt medikament fra Vest-Tyskland. Det var ikke mulig å påvise at vi hadde tatt det. Når de får en prøve som kan påvise det, begynner vi med noe annet.»

En trener kunne fortelle dette om situasjonen i profesjonell fotball: «Noen av proffene trenger nesten en hel uke på å komme seg igjen når de har pigget seg opp med et medikament på søndagen. Etterpå må de ta beroligende midler eller drikke whisky for å komme ned på et normalt nivå igjen. En kan si de gjennomgår en syklus: Pigget opp, fulle, i bakrus, nedtrykt og så pigget opp igjen.

Konkurranseånden i idretten virker også uheldig på tilskuerne. Det hender at de setter i gang opptøyer som ender med blodsutgytelser og til og med drap. I 1967 kom det til opptøyer i Tyrkia på grunn av et omdiskutert mål i en fotballkamp — 42 mennesker ble drept og 600 kom til skade. Perus framgang i fotball skal etter sigende ha bidratt til å skape «den kraftigste bølge av nasjonalisme som Peru har opplevd i nyere tid». Og i New York Times sto det: «Forskjellige internasjonale grupper forsøker fremdeles å lege de sår som er igjen etter krigen mellom Honduras og El Salvador, som begynte med en fotballkamp.»

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor Guds Ord oppfordrer de kristne til å være på vakt mot konkurranseånd. Vi leser: «La oss ikke bli selvopptatt, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre.» — Gal. 5: 26, NW.

Det greske ordet som her er gjengitt «egger til kappestrid», blir ofte oversatt bare med ordet «egge». (King James Version, American Standard Version, Douay-oversettelsen, James Moffatts oversettelse, den vanlige norske oversettelsen) Ordet betyr imidlertid mer enn det. Ifølge autoriteter i gresk betyr det «å framkalle», «å utfordre til kamp eller strid med en». An American Translation har således ordlyden: «La oss ikke i vår forfengelighet utfordre hverandre.» Og i fotnoten til 1950-utgaven av New World Translation of the Christian Greek Scriptures finner vi en alternativ oversettelse: «Tvinge hverandre til å vise hva vi er gode for.»

Det er vanlig at folk gjør dette. De utfordrer andre og forsøker å tvinge dem til å vise hva de er gode for. Hensikten er å vise at de selv er bedre, og på den måten ydmyke andre. De sier liksom: «Nå skal vi se hvem som er best!» Dette er å egge til kappestrid. Slike mennesker legger i grunnen for dagen samme innstilling som den brautende kjempen Goliat, som ropte: «Er ikke jeg filisteren og I Sauls treller? Velg eder en mann og la ham komme ned til meg! . . . Kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre!» — 1 Sam. 17: 8—10.

Men selv om det er vanlig å egge til kappestrid, er det ikke forstandig. Det skaper ikke et godt forhold mellom mennesker. Tenk deg for eksempel at du blir tvunget til å prøve krefter med en annen og taper, og at vinneren begynner å skryte av at han har slått deg. Hvordan liker du det? Det kan være ydmykende, ikke sant? Det er ikke et utslag av nestekjærlighet å egge andre til kappestrid.

Men hva skal vi si om det å delta i forskjellige leker? Mye avhenger av hvilken innstilling de som leker, har. Forsøker de å egge til kappestrid, eller morer de seg bare? Ettersom visse leker har lett for å bli konkurransepreget, kan en forsøke å legge dem opp på en slik måte at de får lite eller ingenting med konkurranse å gjøre.

Mange mennesker som har fått kjennskap til de kristne prinsipper, har sluttet å delta i organisert idrett fordi konkurranseånden er så dominerende. De ønsker å frigjøre seg fra denne ukristne innstillingen. Noen innfødte på øya Ponape i Stillehavet som nylig har fått kjennskap til Bibelens sannheter, har inntatt en lignende holdning. En av dem skriver: «Gruppen her har frigjort seg fra den voldsomme lokalpatriotismen, som særlig kommer til uttrykk under . . . sportsbegivenheter.»

Det er forstandig av kristne å granske sin innstilling og sine motiver hva dette angår. Er du blitt påvirket av den konkurranseånd som preger menneskene i verden? Har du for vane å utfordre andre? Ønsker du å vise at du er bedre enn andre? Vær ærlig mot deg selv og gjør ditt ytterste for å følge Bibelens råd: «La oss ikke bli selvopptatt, så vi egger til kappestrid med hverandre.» — Gal. 5: 26, NW.