Fred i sinnet i et konkurransesamfunn

JESUS KRISTUS sa til sine apostler: «Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.» Apostlene hadde diskutert seg imellom hvem som var den største av dem. De visste at Jesus avskydde den slags ånd. Han satte aldri disiplene opp mot hverandre i et forsøk på å fremme deres åndelige vekst. — Markus 9: 33—37.

Før Jesus Kristus kom til jorden, hadde han vært med på å skape de to første menneskene, så han visste hvordan de var dannet. (Kolosserne 1: 15, 16) Det første menneskepar ble skapt med evnen til å gjøre framskritt uten å konkurrere hensynsløst med andre. Menneskene hadde ikke noe behov for å kjempe seg imellom for å avgjøre hvem som skulle være lederen deres, og de trengte heller ikke å konkurrere med dyrene i en kamp for tilværelsen. — 1. Mosebok 1: 26; 2: 20—24; 1. Korinter 11: 3.

Opprinnelsen til konkurranseånden

Hvordan ble så en hensynsløs konkurranseånd en slik dominerende kraft i det menneskelige samfunn? Det første drapet i historien gir oss en antydning om svaret. Kain, som var det første menneskeparets eldste sønn, hadde en konkurranseånd som førte til tragedien. Kain myrdet sin bror Abel, fordi Abels offer behaget Gud, mens Kains ikke gjorde det. Og Bibelen sier at Kain «var av den onde og drepte sin bror». — 1. Johannes 3: 12; 1. Mosebok 4: 4—8.

Ja, den onde, Satan Djevelen, er opphavsmann til konkurranseånden og den som først og fremst fremmer den. Selv om han var en engel og en sønn av Gud med store privilegier, ville han ha mer. (Jevnfør Esekiel 28: 14, 15.) Da han forførte Eva, røpet han sine egne ønsker. Han sa at hun ville «bli som Gud» ved å spise av den forbudte frukten. (1. Mosebok 3: 4, 5) I virkeligheten var det Satan som ønsket å bli som Gud, å utfordre Jehova. Konkurranseånd overfor Gud fikk ham til å gjøre opprør. — Jakob 1: 14, 15.

En slik ånd er smittsom. Under Satans påvirkning mistet den opprinnelige familieordningen sin gudgitte fred. (1. Mosebok 3: 6, 16) Satan har hersket over menneskeheten helt siden sitt opprør mot Gud. Han har fostret konkurranseånd og til og med lurt menn og kvinner til å tro at hensynsløs konkurranse er nøkkelen til suksess. Men Bibelen sier: «Hvor det er skinnsyke og stridslyst, der er det uorden og alt som er ondt.» (Jakob 3: 14—16) Satan har altså frastjålet menneskene deres lykke og fred i sinnet.

Suksess uten konkurranse

Bibelen nevner eksempler på personer som har gjort det godt uten konkurranse, stikk i strid med det Satan vil ha oss til å tro er mulig. Det største eksemplet er Jesus Kristus. Selv om han var i Guds skikkelse, tenkte han aldri på å bli lik Gud, men tok en slaves skikkelse og kom til jorden. Hva mer er, han ydmyket seg og ble lydig helt til døden på en torturpæl. Denne lydige innstillingen, blottet for enhver form for rivaliseringsånd, førte til at han oppnådde Guds gunst. «Nettopp derfor opphøyde Gud ham også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn.» (Filipperne 2: 5—9) Kunne noen skapning oppnå større suksess? Jesus behaget sin Far i større grad enn noen annen skapning, og det gjorde han uten å legge noen form for konkurranseånd eller rivaliserende innstilling for dagen. — Ordspråkene 27: 11, EN.

De tallrike trofaste englene i himmelen har den samme holdningen. Selv om Jesus, som stod over englene, ble lavere enn dem da han kom til jorden, tjente de ham villig. De hadde tydeligvis ikke tanke for å utnytte situasjonen ved å prøve å fortrenge ham som erkeengel. — Matteus 4: 11; 1. Tessaloniker 4: 16; Hebreerne 2: 7.

Deres motvilje mot det å ha en rivaliserende innstilling kommer enda klarere til uttrykk når vi ser på hvordan de har reagert på Guds hensikt med en del ufullkomne mennesker. Det er Guds hensikt å opphøye disse menneskene og gi dem liv som udødelige åndeskapninger. Når den tid kommer, skal de også «dømme engler». (1. Korinter 6: 3) Englene har svært lang erfaring i å tjene Jehova, og de er også langt bedre skikket til å gjøre godt enn ufullkomne mennesker er. Likevel tjener de de salvede på jorden med glede, og de misunner dem aldri det de vil få. (Hebreerne 1: 14) Deres fine holdning uten noen form for konkurranseånd gjør at de kan fortsette å tjene foran den suverene Herre Jehovas trone.

Tenk også på de trofaste tjenerne for Gud i gammel tid som vil bli oppreist til liv på jorden. Abraham var et enestående eksempel når det gjaldt tro, og ble kalt «far til alle dem som har tro». (Romerne 4: 9, 11) Job var et helstøpt eksempel hva det å vise utholdenhet angår. (Jakob 5: 11) Moses, som «var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden», førte nasjonen Israel til frihet. (4. Mosebok 12: 3) Hvilke andre ufullkomne mennesker kan ha vært bedre eksempler når det gjelder tro, utholdenhet og ydmykhet? De vil imidlertid være blant dem som arver Guds rikes jordiske område. (Matteus 25: 34; Hebreerne 11: 13—16) De vil i likhet med døperen Johannes være mindre enn «en som er en av de mindre i himlenes rike». (Matteus 11: 11) Vil de noensinne tenke på å klage og hevde at de la like stor, eller i noen tilfelle større tro, utholdenhet og ydmykhet for dagen enn disse andre, som får liv i himmelen? Helt sikkert ikke! De vil være lykkelige jordiske undersåtter under Guds rike.

Også i vår tid er det hyggelig å omgås mennesker som ikke er preget av konkurranseånd. Yasuo, som ble nevnt i forrige artikkel, fikk stor gjeld fordi han spekulerte i gull, og han mistet alt han eide. «Vennene» hans forlot ham. Da hans kone begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, gikk han på møtene deres fordi han hadde skyldfølelse på grunn av de problemene han hadde påført familien. Med tiden la han av konkurranseånden og ble et av Jehovas vitner. Nå er han glad for å være omgitt av kristne venner, som er villige til å hjelpe ham i vanskelige tider.

Hvordan bevare freden i sinnet

Det er ikke alltid lett å bevare freden i sinnet i et ubarmhjertig samfunn preget av konkurranseånd. Vi gjør vel i å merke oss at Bibelen fordømmer ’fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, splittelser, sekter og misunnelse’ som «kjødets gjerninger», som vil hindre folk i å arve Guds rike. Alt dette går hånd i hånd med konkurranseånd. Det er ikke rart at apostelen Paulus gav galaterne denne oppfordringen: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» — Galaterne 5: 19—21, 26.

Sammenhengen i Paulus’ brev viser hva som er nøkkelen til å unngå selvisk konkurranse. Han sa: «Åndens frukt, derimot, er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Mot slike ting er det ingen lov.» (Galaterne 5: 22, 23) Åndens frukt hjelper oss til å rense sinnet vårt for trang til rivalisering. Tenk for eksempel på egenskapen kjærlighet. «Kjærligheten er ikke skinnsyk,» sier Paulus. «Den skryter ikke, blir ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sine egne interesser, blir ikke opphisset.» (1. Korinter 13: 4—7) Ved å framelske kjærlighet kan vi fjerne skinnsyke, som er en av drivkreftene bak konkurranseånden. De andre av åndens frukter hjelper oss også til å vaske bort alle seiglivete spor av hensynsløs konkurranseånd som måtte være igjen i hjertet eller sinnet. Ja, selvkontroll vil raskt kvele enhver trang til å konkurrere med andre for å vinne for enhver pris. — Ordspråkene 17: 27.

For å framelske disse egenskapene må vi imidlertid la Guds ånd virke på oss. Vi kan fremme den gode virkningen av den hellige ånd ved å være utholdende i bønn og be om at Guds ånd må hjelpe oss. (Lukas 11: 13) Hva vil Gud gi oss som svar på våre bønner? Bibelen sier: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

Dette kom klart til uttrykk i forbindelse med Jesu apostler. Selv etter at Jesus hadde innstiftet Herrens aftensmåltid den siste kvelden han var sammen med apostlene, trettet de om hvem av dem som var den største. (Lukas 22: 24—27) Jesus hadde ved forskjellige anledninger prøvd å hjelpe dem til å korrigere sin tenkemåte, men denne konkurranseånden var dypt rotfestet i dem. (Markus 9: 34—37; 10: 35—45; Johannes 13: 12—17) Så snart de fikk den hellige ånd, omkring 50 dager etter denne diskusjonen, forandret imidlertid holdningen seg. De kranglet ikke om hvem som skulle tale på alles vegne til den nysgjerrige folkemengden som hadde samlet seg denne pinsedagen. — Apostlenes gjerninger 2: 14—21.

Den kristne menighet hadde ikke rom for dominerende menneskelige ledere. Da brødrene måtte løse et problem i forbindelse med omskjærelse, var det Jakob, som ikke engang var en disippel da Jesus døde, som var ordstyrer for det viktige møtet som ble holdt. Vi finner ikke noe tegn på uenighet om hvem som skulle føre ordet under dette møtet i den kristne menighets styrende råd. For en forandring fra den tiden da apostlene var påvirket av konkurranseånd! Ved den hellige ånds hjelp husket de Jesu lære og begynte å forstå det han hadde lært dem, til bunns. — Johannes 14: 26.

Det samme kan skje med oss. Ved hjelp av den hellige ånd kan vi overvinne hårdnakkete tendenser til å konkurrere med andre for å gjøre framskritt på deres bekostning. Vi kan i stedet få en fred i sinnet som overgår all tanke. Bibelen forsikrer oss om at kilden til hensynsløs konkurranse, Satan Djevelen, snart vil bli kastet i avgrunnen og satt ut av spillet. (Åpenbaringen 20: 1—3) Naboer vil ikke da lenger konkurrere med hverandre. Vil resultatet bli et samfunn uten framskritt? Slett ikke! Menneskene vil bli løftet opp til fullkommenhet, ikke ved innbyrdes konkurranse, men ved at Jesu gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for dem. — 1. Johannes 2: 1, 2.

Keinosuke, som også ble nevnt i forrige artikkel, hadde opplevd hvilken ære som er forbundet med suksess i verden, ved å selge et rekordstort antall biler. Men han slet seg ut både fysisk og mentalt og sluttet omsider i jobben. «Nå er livet mitt fylt av ekte glede,» sier han. Han forstod hvorfor virkelig suksess var noe som kjennetegnet Jesu liv. Nå blir han oppkvikket av alt han kan gjøre i Guds verdensomfattende menighet. Dermed forbereder han seg på den nye verden, hvor det ikke vil finnes noen form for konkurranse. Du kan også få en forsmak på den nye verdens samfunn ved å besøke en Rikets sal der du bor, og komme sammen med Jehovas vitner.

[Bilde på side 7]

Det menneskelige samfunn vil kunne glede seg over fred og samarbeid i Guds nye verden