Hvordan blir du berørt?

SER du på fotball eller annen idrett på TV? Så du på verdensmesterskapet i fotball? Hvor mye tid brukte du foran fjernsynsskjermen? Hvor mye betyr utfallet av en kamp for deg?

For mange har det at deres lag vinner, større betydning enn praktisk talt alt annet. Den konkurranseånd landene legger for dagen, kan være utrolig sterk, og nasjonalfølelsen gjør seg tydelig gjeldende. «For mange er fotball en symbolsk form for krig,» skrev New York Times. For å illustrere dette beskrev avisen resultatene av den kampen som førte til at Peru kom med i VM-finalen i 1970. Den sa:

«Da kampen var over, dro de fleste av Limas innbyggere ut i gatene. En sjuskete kledd gutt kom løpende ut av en port i nærheten av San Francisco-kirken, slo armene rundt en stor, svart hund og skrek: ’For en lykke! For en dag for Peru! Vi har vunnet, Pepito! Vi har vunnet!’

Svære kolonner av helt vilt dekorerte biler og syngende og dansende menneskemengder dominerte gatelivet i Lima hele natten. Flere tusen mennesker marsjerte til boligen til president Velasco, som gikk ut på taket og viftet med et svært flagg. Med hes, følelsesladet stemme begynte også presidenten å synge. I en improvisert tale sa han til mengden at det dårlige styret under tidligere regjeringer hadde ført til at fotballagene ikke hadde hatt hell med seg.»

Dette er et typisk eksempel på de sterke følelser mange sportsentusiaster blir grepet av. En seier fører til at de kommer i ekstase, men et nederlag bringer dem til den dypeste fortvilelse. Dette kan få fryktelige følger, slik det ble vist i den foregående artikkelen. Er du noen gang blitt grepet av konkurranseånd? Hvordan er det når ditt favorittlag spiller? Blir du da så følelsesmessig engasjert at du kanskje til og med skriker: ’La oss vise dem hvem som er best’?

Bibelen gir forstandig veiledning angående den slags. Hvis vi følger den, kan vi være sikre på å høste gagn av det. Legg merke til hva Bibelen sier: «La oss ikke bli selvopptatt, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre.» (Gal. 5: 26, NW) Hva betyr det?

’Egge til kappestrid’

Ifølge greske ordbøker betyr det ordet som her er gjengitt med ’egge til kappestrid’, «å framkalle», «å utfordre til kamp eller strid med en». En annen bibeloversettelse gjengir derfor dette skriftstedet slik: «La oss ikke i vår forfengelighet utfordre hverandre.» (The Bible, An American Translation) Og i fotnoten til 1950-utgaven av New World Translation finner vi en alternativ oversettelse: «Tvinge hverandre til å vise hva vi er gode for.»

En hær utfordrer motstanderne til å vise hva de er gode for, og det samme gjør den enkelte kriger. Vi husker hva den brautende Goliat i gammel tid ropte: «Er ikke jeg filisteren og I Sauls treller? Velg eder en mann og la ham komme ned til meg! . . . Kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre!» (1 Sam. 17: 8—10) Men de kristne ønsker å unngå å legge en slik ånd for dagen når de deltar i sport. Det å vinne er ikke så viktig at det gjelder livet. Fotball og andre former for idrett bør betraktes på rette måte — som noe som gir avkobling og midlertidig atspredelse — ikke som noe som er av altoverskyggende betydning.

Hvordan ser du på sport? Har du for eksempel for vane å sløyfe kristne møter for å kunne delta i sport eller se en fotballkamp eller en idrettskonkurranse? Ville det på den annen side vitne om den rette verdsettelse av åndelige ting å forandre møtetidene i den kristne menighet, slik at de ikke kolliderte med fotballkamper og andre idrettsarrangementer? Ville det være å sette et godt eksempel for dem som nettopp har begynt å gjøre framskritt i åndelig henseende? La oss huske Jesu formaning: «Søk først Guds rike!» — Matt. 6: 33.

Hva med det å delta?

Å drive en eller annen form for idrett, for eksempel å spille fotball, kan være gagnlig. Bibelen sier: «Den legemlige øvelse er nyttig til lite [litt, NW], men gudsfrykten er nyttig til alt.» (1 Tim. 4: 8) Ettersom en fotballspiller må løpe en god del, får han fin mosjon. Og fordi en blir oppslukt av spillet, kan det gi avkobling fra forskjellige plikter. Men hvis en spiller med et galt motiv — for å vinne for enhver pris — oppstår det problemer. Og det er det som ofte skjer i fotball. Det kan dessuten — og det er enda alvorligere — føre til at «gudsfrykten» kommer i annen rekke. Det er derfor interessant å merke seg hvilken beslutning én profesjonell fotballspiller traff. Han forteller:

«I 1965 ble mine drømmer til virkelighet, og jeg fortalte gledesstrålende arbeidskameratene mine på verkstedet: ’Gutter, jeg har nettopp undertegnet en kontrakt med Bayern-München (en profesjonell fotballklubb)!’ Det jeg tidligere hadde gjort etter arbeidstid, ble nå et arbeid. Forberedelser til kamper og trening i treningsleir ble en del av den daglige rytme.

Jeg var 18 år, og den profesjonelle fotballspillers store verden hadde åpnet seg for meg! Sammen med Franz Beckenbauer og Georg Schwarzenbeck, som jeg hadde vokst opp sammen med, spilte jeg med Gerd Müller og Sepp Maler (som alle tilhørte VM-laget i 1974).

Høydepunkter i min karriere som profesjonell fotballspiller var den tyske fotball-cupseieren i 1966 foran 66 000 fotballentusiaster på Frankfurter Wald-Stadium, Europacupkampene som så fulgte, og vår turné til Nord- og Sør-Amerika i 1967. I 1968/69 begynte jeg å spille for 1. FC Nürnberg, og i 1969/70 gikk jeg over til Stuttgarter Kickers.

I Stuttgart begynte jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Jeg ble snart klar over at de kristne ikke bør forsømme sine møter. Da jeg var hjemme, var dette ikke noe problem, men når jeg var på turné, gikk vanligvis hele week-enden med til dette.

Det var ikke lett for meg å slutte som profesjonell fotballspiller. Men den 3. august 1973 symboliserte jeg min innvielse til Jehova Gud ved å bli døpt i vann i München. Fotball hadde gitt meg mange gleder i livet, men det kan ikke sammenlignes med den tilfredshet det gir å vite at en står i et godt forhold til Jehova.»

Det som gjør det mulig for menneskene å delta i forskjellige former for sport — deres smidighet og bevegelsesevne — er gaver fra en lykkelig Skaper. Men i likhet med så mange andre gaver kan også disse gavene misbrukes. Det er nødvendig å bevare likevekten hvis en skal kunne ha det rette syn på tingene. Vi bør alltid huske at gudsfrykten er av størst verdi, for «den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer». — 1 Tim. 4: 8.