Der hvor en finner åndelig føde

ET AV Jehovas vitner i Portland i Oregon forteller følgende om en kvinne som tok imot boken Den sannhet som fører til evig liv: Kvinnen sa seg villig til å studere Bibelen, og etter en tid ønsket hun å studere to ganger i uken. Etter hvert som studiene skred framover, sa hun til forkynneren: «Jeg begynner å bli overbevist om at dette er sannheten, for dette er den første religion jeg har hørt om som ikke klapper deg på skulderen og sier: ’Du gjør alt det du kan.’ Jeg har lest nok i Bibelen til å vite at den sanne kristendom er en levemåte som medfører mange prøver og vanskeligheter.»

Da det hadde gått en tid, begynte denne kvinnen å overvære møtene i Rikets sal. Hun sa: «Jeg har alltid visst at det er for mye pomp og prakt og for mange seremonier i kirkesamfunnene i vår tid til at de kan være lik de første kristne.» Ja, Jehovas vitners enkle møter gjorde inntrykk på henne.

Hennes mann begynte imidlertid å sette seg imot at hun kom sammen med vitnene på deres møter. Han lovte henne at hvis hun sluttet med det, skulle de gå sammen i kirken som en familie. Dette gikk kvinnen med på. Etter bare to uker ringte hun til forkynneren og sa gråtende: «Jeg gikk i kirken for å få føde, og jeg fikk smuler. Din religion roper ut ’sannhet, sannhet’, for det var da jeg studerte Bibelen med deg, at jeg for første gang i mitt liv ble forfulgt på grunn av religion. Og jeg kom aldri hjem med en følelse av at jeg var helt utsultet, slik jeg gjør nå.» — 2 Tim. 3: 12; 4: 1—4.

Kvinnen begynte å overvære Jehovas vitners møter igjen, og hun deler nå det hun lærer, med andre. Hun gleder seg over å være der hvor hun finner åndelig føde.