«Sannheten skal frigjøre eder»
NÅR en snakker om frihet i Latin-Amerika, er det mange som uvegerlig tenker på frihetsheltene Simón Bolívar og José de San Martín. Deres minne blir feiret over store deler av Latin-Amerika på grunn av den rolle de spilte som militære ledere da Sør-Amerika ble befridd for spanjernes herredømme i begynnelsen av det 19. århundre.
Mange tenker imidlertid på en annen enn Bolívar og San Martín som sin befrier, nemlig Guds Sønn, Kristus Jesus, som i sin tid fikk i stand og fortsatt får i stand en virkelig frigjøring, ikke ved våpenmakt, men ved hjelp av den sannhet han talte. Det var han som sa: «Dersom I blir i mitt ord, da . . . skal [I] kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.
De latinamerikanske folk er kjent verden over for sin munterhet, men det er en kjensgjerning at mange av dem er treller under en levemåte som fører til stor sorg. De trenger å bli frigjort fra oppfatninger og skikker som i lang tid har holdt dem fanget. La oss se på noen av disse oppfatningene og skikkene og samtidig se hvordan Guds Ords sannhet innvirker på frigjøringsarbeidet i Latin-Amerika og andre steder.
SANNHETEN OM DØDEN FRIGJØR
Mange av de oppfatninger og skikker som trellbinder menneskene, har med døden å gjøre. I Latin-Amerika er det for eksempel mange som lever i frykt for skjærsilden, hvor det ifølge den offisielle katolske lære er slik at «straffen ved ild er hardere enn en hvilken som helst straff mennesker får i dette liv».
Denne læren er naturligvis basert på den antagelse at menneskesjelen ikke dør. For at en person skal kunne lide etter døden må nødvendigvis den bevisste del av ham og nervesystemet, som overfører følelsen av smerte til hjernen, leve videre.
Men støtter Bibelen læren om sjelens udødelighet og skjærsilden? Nei, Bibelen lærer tvert imot at «de døde vet ikke noen ting», og at de følgelig ikke kan lide. Den sier også at «den sjel, som synder, den skal dø». — Pred. 9: 5; Esek. 18: 4, eldre norsk overs.
Med hensyn til skjærsilden hevder den katolske kirke «at de sjelene som oppholder seg der, blir hjulpet ved at de trofaste går i forbønn for dem». Men ettersom de døde ikke vet noen ting og ikke er i stand til å lide, hvilken verdi har da bønner og dyre sjelemesser for dem? Håpet om framtidig liv avhenger ikke av pengebidrag, men er, som Bibelen viser, basert på Guds makt til å gi liv ved hjelp av en oppstandelse. — Joh. 5: 28, 29.
Du blir kanskje overrasket når du får vite nøyaktig hva Bibelen lærer om de dødes tilstand. Det ble en mann i Honduras som begynte å studere sin katolske bibel. Deretter ble han forarget fordi den katolske kirke hadde skjult sannheten fra Guds Ord. Han sluttet med en gang å overvære messen, som han før hadde overvært klokken seks hver eneste morgen. Han begynte i stedet å ta sin familie med på Jehovas vitners møter, hvor han visste at de ville få lære den frigjørende sannhet.
FRIHET FRA BILLEDDYRKELSE
Religiøse bilder og billedstøtter er et vanlig syn i hjem og kjøretøyer og på kontorer i Latin-Amerika. Følgende kommentar i boken Fiesta Time in Latin America viser hvor trellbundet menneskene blir som følge av dette: «Indianerne elsker de hellige billedstøttene, ber til dem, tror at de kan utføre mirakler, og frambærer gaver for dem . . . I landene ved Andesfjellene er kristne helgener og hedenske guder blitt uløselig sammenfiltret.»
Den katolske kirke fremmer den slags ting, men Bibelen er utvetydig i sin fordømmelse av en slik billeddyrkelse. Billeddyrkelse er et direkte brudd på det annet av De ti bud: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde . . . Du skal ikke tilbe dem.» (2 Mos. 20: 4, 5) Den kristne apostelen Paulus’ formaning er like tydelig tale: «Fly fra avgudsdyrkelsen!» — 1 Kor. 10: 14.
Mange mennesker i Latin-Amerika har lagt seg disse ordene på hjertet. Det fortelles for eksempel om en mann fra Maracay i Venezuela som hadde studert til prest i fire år. Etter bare noen få studier i Bibelen sammen med Jehovas vitner laget han et bål og brente hver eneste billedstøtte og hvert eneste ’hellig bilde’ som han hadde. Da han hadde gjort det, kunne en si det samme om ham som det som ble sagt om mennesker som var blitt omvendt til kristendommen i det første århundre: «I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.» — 1 Tess. 1: 9.
FRIHET FRA DEMONERS INNFLYTELSE
Bibelen er den eneste boken som for klarer hvor Djevelen og hans demoner kommer fra, og som avslører deres bedragerske hensikter. Den viser hvordan en kan motstå dem ved å ’ikle seg Guds fulle rustning’, som omfatter «Åndens sverd, som er Guds ord». — Ef. 6: 11, 17.
En kan følgelig ikke vente annet enn at demonismen gjør seg sterkt gjeldende på steder hvor det er mangel på bibelsk forståelse. Den religiøse situasjon i Latin-Amerika er et typisk eksempel på dette. Boken Fiesta Time in Latin America sier om spiritismens popularitet i Haiti: «De fleste av landets innbyggere bekjenner seg til katolisismen, men mange av dem som er til stede ved morgenmessen i kirkene, har kommet dit direkte fra voodoo-seremonier som har pågått hele natten. Selve voodoo-ritualene vitner om katolisismens innflytelse.»
Fra Brasil fortelles det at «over 67 prosent av Brasils katolikker er til stede ved macumba- eller voodoo-sammenkomster». Hjelpebiskopen i Rio de Janeiro la skylden for denne tilstanden på den «overfladiske katolske undervisning i Brasil». Men det at den katolske undervisning er for overfladisk til å kunne forhindre at en slik situasjon oppstår, betyr ikke at Bibelens sannhet er ute av stand til å forhindre det. Den er ’mektig for Gud til å omstyrte festningsverker’, og den gjør det også. — 2 Kor. 10: 4.
Følgende opplevelse fra Venezuela viser det. Der var det en kvinne som hevdet at hun kunne tale med de døde og forutsi mange ting i sine venners liv. Hun sa til og med at døde slektningers «stemmer» talte gjennom henne. Men da «stemmene» sa at hun skulle skille seg’ fra sin mann, ble hun nysgjerrig og ville vite hva som var kilden til denne spesielle evnen hun hadde. Da hun så fikk besøk av Jehovas vitner, fikk hun tydelig og grei forklaring på hvor hun hadde sine evner fra, og at slike ting ble fordømt i Bibelen. (Ap. gj. 16: 16; 3. Mos. 19: 31) Etter bare noen få ukers bibelstudium oppnådde hun frihet fra demonenes innflytelse, en frihet som førte til store velsignelser for hele hennes familie.
I Montana er det en kvinne av indiansk herkomst som Guds Ord har frigjort fra demonisme. Kvinnens familie var meget opptatt av demonisme, og kvinnen hadde mange merkelige plager. «Stemmer» befalte henne å ta livet av seg. Et bibelstudium med Jehovas vitner hjalp henne til å forstå at hun måtte kvitte seg med gjenstander som hadde forbindelse med falsk tilbedelse. Hun kvittet seg med et bilde av en «tordengud» som hun hadde hatt rundt halsen, og andre ting. Etter dette ble hennes helse straks mye bedre. Hun er nå blitt frigjort fra demonisme, og hun sier at Jehova er sterkere enn de gudene hun hadde før.
De opplevelsene vi her har nevnt, viser at det ikke kan være tvil om at Bibelens sannhet kan lette sinnet for byrder i form av urette religiøse oppfatninger og skikker. Men hva kan sies om sannhetens virkning på folks oppførsel? Hva kan sannheten gjøre for folks personlighet? Hvor vidtrekkende er den frihet som Jesus sa at sannheten skulle medføre? Svarene på disse spørsmålene blir gitt i den neste artikkelen.