Et problem på linje med narkotikamisbruk

HVA er det som slavebinder mange millioner flere mennesker enn heroinmisbruk?

Hva er årsaken til at visse mennesker er sju ganger så utsatt for å omkomme i ulykker som resten av befolkningen?

Hvilken lidelse utgjør det største helseproblem nest etter hjertesykdommer og kreft i USA og mange européiske land?

Svaret er: Kronisk alkoholmisbruk.

Bruken av alkoholholdige drikker skriver seg fra den eldste tid i menneskenes historie. Misbruken av slike drikker er omtrent like gammel. Millioner av mennesker i vår tid nyter vin, øl og andre alkoholholdige drikker uten at det går ut over deres helse, deres mentale yteevne eller deres personlige sikkerhet. Men ikke desto mindre er det nå slik i USA at én av ti som drikker, enten er direkte alkoholiker eller «problemdranker», det vil si, en som ved sin drikking skaper vanskeligheter for seg selv og for sine omgivelser.

I en artikkel i Forbruker-rapporten (nr. 9 1974) sies det angående alkoholismens utbredelse her i landet: «Alkoholismens omfang har man ikke sikre oppgaver over, men undersøkelser foretatt nylig kan påvise at ca. 200 000 menn i Norge har alkoholproblemer i en eller annen form. Vel en tidel så mange kvinner har slike problemer.»

I Frankrike, hvor det finnes en kafé eller bar for hver 250 mennesker, viser en rundspørring at nærmere én av fire menn og én av 12 kvinner har alkoholproblemer. Det antas at 30 000 dør hvert år av sykdommer som skyldes alkohol. Den franske helseminister Michel Poniatowski sa i 1973: «La oss ikke lukke øynene for kjensgjerningene — alkoholismen er en landsomfattende svøpe.»

En av de sørgeligste sider ved den omseggripende alkoholismen er at den gjør seg stadig sterkere gjeldende blant de unge. En rapport i London-avisen Times viser at drukkenskapen tiltar sterkt blant britiske tenåringer, særlig blant piker. En undersøkelse brakte for dagen at enkelte barn lurer seg til å ta drinker fra barskapet i hjemmet før de går på skolen, mens andre skulker skolelunsjen og i stedet går ut og drikker på en pub i nærheten.

Angående forholdene i USA har direktøren for det nasjonale institutt som befatter seg med alkoholproblemer, dr. Morris Chafetz, uttalt følgende: «Det er ikke uvanlig å se svære alkoholproblemer hos barn på ni, ti, 11 og 12 år. Problemet er langt alvorligere enn vi noensinne har forestilt oss.» Organisasjonen Anonyme Alkoholikere har opprettet «Junior AA» — avdelinger for slike som er mellom ti og 20 år gamle. Bare i New York by finnes det anslagsvis 66 000 unge i alderen fra 12 til 18 år som har alvorlige problemer med alkohol.

Også her i landet har alkoholmisbruket økt sterkt blant barn og ungdom. Ifølge meldinger i avisene kan en finne alkoholmisbrukere helt ned i 12-årsalderen.

Vidtrekkende følger

Bibelen sier at «vinen legger glede over livet». (Pred. 10: 19; se også Salme 104: 15 og Predikeren 9: 7.) Men den advarer også om at vinen kan være «en spotter, sterk drikk volder støy, og hver den som raver av den, blir ikke vis». (Ordspr. 20: 1) Overdreven bruk av alkohol kan forderve menneskers liv på mange måter, og vi skal her ta for oss noen av dem.

Noen kan drikke overraskende store mengder alkoholholdige drikker uten at de virker «beruset». En undersøkelse som ble gjort av den franske avisen Le Monde, viser at de fleste alkoholikere i Frankrike drikker fire til fem liter vin om dagen, men at de likevel ofte viser små ytre tegn på beruselse. Ikke desto mindre er det sant som Ordspråkene 23: 32 sier om overdreven drikking: «Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm.» Et av de første tegn på denne forgiftningen er gjerne den velkjente «bakrus» med dertil hørende kvalme, hodepine, rastløshet, skjelving, svettetokter, urolig mage og en ulidelig tørst (som skyldes at vann fra cellene skilles ut gjennom celleveggene).

Selv om virkningene på lang sikt ikke er så dramatiske, er de av en langt alvorligere karakter. Alkoholholdige drikker har et høyt kaloriinnhold. Men disse kaloriene er «tomme», for de inneholder ikke vitaminer og mineraler og aminosyrer i nevneverdig grad. En som drikker mye, forsømmer ofte å spise normalt, og dermed oppstår det skader som skyldes mangelfull ernæring. Slike skader spiller en stor rolle i forbindelse med de sykdommer som følger med alkoholisme. Det går særlig ut over leveren, som allerede er hardt belastet med å forbrenne alkoholen, og resultatet blir gjerne skrumplever, som er en av de største dødsårsaker blant langtidsalkoholikere.

For store mengder alkohol irriterer vevene i munnen, svelget og magen. Franske medisinske eksperter mener at 90 prosent av de krefttilfellene i Frankrike som gjelder munn, svelg og strupe, skyldes alkoholisme. En dranker kan også i tidens løp risikere å få delirium tremens, som kjennetegnes av voldsomme skjelvinger, skremmende hallusinasjoner og forskjellige lammelser. Dette står på bare fra tre til ti dager, men utgangen på det er ofte dødelig.

Enda alvorligere — og mer umiddelbar, er den virkning alkohol har på folks oppførsel. Dette kommer av at alkoholen når den kommer inn i blodomløpet, først og fremst påvirker hjernens edlere funksjoner — tenkeevnen, læreevnen, hukommelsen og den livsviktige evnen til å treffe avgjørelser og beslutninger. En liten mengde alkohol har liten virkning på de fleste mennesker. Men når et menneske tar flere drinker i løpet av et forholdsvis kort tidsrom, svekkes hurtig hans evne til å huske, til å konsentrere seg og til å løse problemer. Hjernen får vanskeligheter med å ta imot og behandle mer enn én slags opplysninger av gangen. (Sl. 107: 27) Synet forstyrres. Vedkommende får vanskeligheter med å se det som befinner seg til siden, og har kanskje følelsen av å se gjennom en kikkert som ikke er riktig innstilt. Men på grunn av alkoholens nærmest hypnotiske virkning mener den berusede gjerne at han fremdeles har fullt herredømme over sine sanser. — Es. 28: 7.

Ettersom oppmerksomheten og reaksjonsevnen nedsettes sterkt ved høye alkoholkonsentrasjoner, er det særdeles farlig å kjøre bil i påvirket tilstand. Alkoholmisbruk er en medvirkende årsak til minst halvparten av de 55 000 dødsulykker og en million andre større skader som skjer hvert år på landeveiene i USA. I de stater hvor aldersgrensen for tillatt alkoholnytelse er nedsatt til 18 år, har det skjedd en dramatisk økning i antall dødsulykker i trafikken som er forvoldt av promillekjørere i tenårene.

Den største tragedien ligger i den virkning alkoholismen har på familielivet. Livet kan bli et mareritt for alkoholikerens ektefelle og barn. De unge kan bli ødelagt eller merket for livet. Separasjons- og skilsmisseprosenten for alkoholikere i USA er sju ganger høyere enn for resten av befolkningen. I Frankrike er det alkoholisme med i spillet i fjerdeparten av alle selvmord og halvparten av alle drap. (Se Ordspråkene 4: 17.) Forskning har brakt for dagen at mødre som er kroniske alkoholikere, kan få barn med defekter — barn som blir født med et abnormt lite hode, med et skjevt ansikt, med reduserte muligheter for normal vekst og med nedsatt intelligens.

En kronisk alkoholiker er en dårlig arbeidstager. Han klarer ikke på langt nær å utrette det som hans evner egentlig skulle tilsi. Han har langt flere fraværsdager enn de øvrige ansatte, og går sykemeldt i dobbelt så stor utstrekning, og han er involvert i flere arbeidsulykker. I tillegg til at han selv er lite effektiv, nedsetter han også i alminnelighet effektiviteten til sine nærmeste medarbeidere. (Se Ordspråkene 21: 17; 23: 20, 21.) Ifølge forskjellige overslag koster alkoholismen bare i USA forretningslivet og industrien 12 milliarder dollar årlig. Alkoholmisbruk fører til moralsk sammenbrudd og økning i kriminaliteten. Undersøkelser viser at alkoholmisbruk også ofte er et springbrett til narkotikamisbruk.

I mange land arbeides det i dag for å finne løsninger på dette store problem. Det gjøres anstrengelser for å finne ut hvorfor og hvordan folk blir alkoholikere, slik at det kan bli mulig å vite hvilke forebyggende tiltak som kan settes i verk, og hvordan det kan la seg gjøre å avvenne dem som allerede er blitt offer for alkoholismen. Hva har resultatene av dette arbeidet vist, og hvori består løsningen egentlig?

[Bilde på side 196]

Mange kan forbrenne sju-åtte gram ren alkohol i timen. ØL 33 cl. WHISKY 2,5 cl. VIN 10 cl.

Når en drikker alkohol, skjer følgende: Alkoholen oppsuges hurtig i blodomløpet, når snart fram til sentralnervesystemet og begynner å svekke hjernevirksomheten.

Det skal kanskje mange glass til før bevegelsessentrene i hjernen blir påvirket og en begynner å sjangle. Men vær på vakt! Før dette inntreffer, brytes selvkontrollen ned. Som Hoseas 4: 11 sier: «Vin og most tar forstanden bort.»

En svært liten mengde kan ha en uheldig virkning på noen, mens andre kan drikke mer uten å bli synlig påvirket. En bør ikke tro at en kan drikke av hjertens lyst bare fordi andre gjør det.