Jeg fant friheten i fengslet

DET er som om det skulle være en hel evighet siden den gangen jeg ble truffet av en kule, avfyrt fra riflen til en politimann i Nord-Ontario, og sendt av gårde til et føderalt fengsel i Canada.

Det første stoppestedet var imidlertid sykehuset, hvor jeg måtte få amputert den istykkerskutte høyrearmen min. Da saken kom opp for retten, ble jeg anklaget for mordforsøk, fordi jeg hadde deltatt i en skuddveksling under påvirkning av alkohol og satt ikke bare mitt eget og min venns liv i fare, men også livet til politifolkene som var kommet til stede. Jeg måtte derfor friste det harde livet bak de grå steinmurene i en fangeanstalt.

For å ha noe å fordrive tiden med prøvde jeg å forbedre min utdannelse. Det var da jeg holdt på å studere økologi, jeg ble klar over at det samfunnssystemet vi har i dag, er truet med ødeleggelse.

Dette fikk meg til å tenke på noe jeg hadde hørt flere år tidligere. Jeg hadde da hatt besøk av et av Jehovas vitner, som når det lyktes ham å finne meg hjemme, på en tålmodig og vennlig måte hadde benyttet en liten bibelsk publikasjon som grunnlag for noen bibelske drøftelser. Han hadde vist meg ut fra Bibelen at den nålevende generasjon kommer til å oppleve at det falleferdige samfunnet som nå er på jorden, blir fjernet, og at det blir opprettet en ny tingenes ordning under ledelse av Jehova Gud, som vil bruke sin Sønn, Jesus Kristus, som sin konge.

Kort tid etter begynte jeg ivrige diskusjoner med en medfange som het Bill, som sonte det første året av en dom på 12 år, og disse diskusjonene holdt vi på med med jevne mellomrom over en periode på to måneder. Vi ble enda ivrigere da vi fant et eksemplar av bladet Vakttårnet og en gammel bibelordbok.

På det tidspunktet ble jeg klar over at uten hjelp ville vi ikke komme noe lenger. Jeg tenkte på den mannen som hadde besøkt meg i Nord-Ontario, og skrev til ham og ba om hjelp og litteratur. Han sendte en del publikasjoner, men de nådde aldri fram gjennom nettverket av reglementer. Selskapet Vakttårnets avdelingskontor ble imidlertid underrettet, og det ble ordnet slik at vi fikk kontakt med et par representanter for den lokale menighet av Jehovas vitner.

Til å begynne med ble vi nektet et eget rom til å studere i. Det ble derfor ledet et studium med meg og et annet med Bill midt i besøksrommet, hvor skyer av tobakksrøyk ofte fikk øynene våre til å renne. Snart visste alle i fengslet hva som foregikk. Som følge av dette ble Jehovas navn gjort mer kjent enn vi noensinne hadde tenkt oss at det skulle bli. Enden på det hele ble at vi fikk et eget rom å være i, og vi ble bedt om ikke å lede flere studier i besøksrommet.

I november 1973 fikk jeg tillatelse til å være så lenge borte fra fengslet at jeg kunne være til stede ved en dåpstale som ble holdt i hjemmet til et vitne, og bli døpt i et utendørs basseng. Både vannet og været var kaldt, men det varmet meg om hjertet å få være sammen med vitnene. Våren etter symboliserte også Bill sin innvielse til Jehova.

Jeg er blitt løslatt fra fengslet på prøve, og nå forkynner jeg Guds rike fra dør til dør i nærheten av de grå steinmurene som jeg tilbrakte så mange dager bak.

Takket være de anstrengelser som Bill, og nå også en annen mann, Phillip, har gjort seg, fortsetter Rikets arbeid innenfor murene til tross for hindringer som er blitt lagt i veien av representanter for de større religionssamfunnene og deres tilhengere. Det er blitt forkynt for både lærere, voktere og fanger når anledningen har bydd seg. Hva interesse for budskapet angår, så skiller ikke majoriteten her seg noe ut fra majoriteten utenfor murene.

Ord kan ikke beskrive hvor mye Jehova har gjort og fortsatt gjør for meg og for mine åndelige brødre i fengslet. Vi gjør vårt beste for å gjengjelde Guds kjærlighet på den eneste måten vi kan, nemlig ved i lydighet å arbeide for at også andre skal få del i disse livsens ord.

Problemer som oppstår i ditt liv, kan kanskje virke uløselige etter hvert som mørket blir tykkere over hele jorden. Men fatt mot og la Jehovas vitner hjelpe deg, slik som de har hjulpet meg og mange andre, til å se ut fra Guds hellige Ord at det finnes et solid forankret håp. — Innsendt.