Nyheter som gir grunn til ettertanke
«Menneskehetens meslinger»
● I forbindelse med alle de opplysninger som er blitt offentliggjort i tilknytning til at det er 100 år siden Albert Einstein ble født, skrev spaltisten Joseph Kraft om Einsteins syn på nasjonalismen: «[Einstein] satte et eksempel ved å ta avstand fra nasjonalismen: ’Jeg har aldri identifisert meg selv med noe bestemt land,’ skrev han en gang. Han kalte nasjonalismen ’en barnesykdom . . . menneskehetens meslinger’.»
En inder skrev noe lignende i et brev til redaktøren av Bombay-avisen Indian Express: «Jeg tror ikke på patriotismen. Den er en opium som politikerne har oppfunnet for å få gjennomført sine skumle hensikter. Den er for deres framgang. Den er for bedre forhold for dem. Den er for en forherligelse av dem. Den er aldri for landet. Den er aldri for nasjonen. Den er aldri, aldri for vanlige menn og kvinner, slike som du og jeg. . . . Denne skadelige mur, som er oppfunnet av politikerne, skiller mann fra mann — og bror fra bror — inntil den en dag resulterer i at menneskene ødelegger seg selv. Patriotisme eller nasjonalisme er, mener jeg, en idiotisk unnskyldning for en kunstig form for lojalitet. . . . Jeg setter ikke hyklersk en ære i å være det eller det. Jeg tilhører menneskeheten.»
De har skjult sannheten
● Hvorfor bruker bibeloversettelsen «New International Version» (NIV) ikke Guds navn der hvor det forekommer i de gamle bibelhåndskrifter, omkring 7000 ganger? Dr. theol. og sekretær i oversettelseskomiteen Edwin H. Palmer skrev til en som spurte om dette:
«Dette er grunnen til at vi ikke torde det: De har rett i at Jehova er et navn som bare hører Gud til, og vi skulle egentlig ha brukt det. Men denne oversettelsen har kostet oss to og en kvart millioner dollar, og å oversette for eksempel Salme 23: ’Jahve er min hyrde’ ville være det samme som å kaste disse pengene i rennesteinen. Vi ville ha arbeidet til ingen nytte. Ingen ville ha brukt denne oversettelsen. Jo, kanskje De og en håndfull andre ville ha gjort det. Men en kristen må også være forstandig og praktisk. Vi er blitt bundet av tradisjonen i King James’ oversettelse, som vi har hatt i 350 år. Det er langt bedre å følge King James’ oversettelse og få to millioner til å lese den — det er så mange som har kjøpt den til dags dato — enn å bruke ’Jahve’, slik som en med rette burde gjøre, og få 2000 til å kjøpe den. . . . Det var en vanskelig avgjørelse å treffe, og mange av våre oversettere er enige med Dem.»
Palmer nevner «tradisjonen i King James’ oversettelse» og pekuniære hensyn til forsvar for at Guds navn er blitt fjernet fra Guds egen bok. Det er imidlertid interessant å merke seg at til og med «King James’ oversettelse» gjør et slikt resonnement til intet når den sier om Guds motstandere: «Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, O HERRE. La dem bli forvirret og plaget til evig tid; ja, la dem bli til skamme og gå til grunne, for at menneskene kan vite at du, som alene har navnet JEHOVA, er den høyeste over all jorden.» — Sal. 83: 17—19.
Religionen i Moçambique
● Etter at Frelimo-bevegelsen overtok makten i Mocambique for noen år siden, har lederne stadig angrepet religionen. «En ny antikristen tendens gjør seg stadig mer gjeldende,» sier nyhetsbladet To the Point International. Artikkelen gir uttrykk for forbauselse over det «uforsonlige angrepet på de kristne kirkesamfunn som [Frelimo-]opprørerne fikk sterk støtte fra» da de tok over makten i landet. «Under ledelse av den innflytelsesrike romersk-katolske biskopen i Nampula, Dom Manuel Vieira Pinto, som åpent tok standpunkt på Frelimos side, støttet mange misjonærer og prester terroristene, idet de hjalp dem på det nasjonale plan og fremmet deres sak i utlandet.» Ved én anledning «hilste Paul VI en deputasjon av toppledere for geriljabevegelsene, som blant andre innbefattet Frelimos visepresident, Marcelino dos Santos, velkommen til Roma». Men «de kristne kirkesamfunns åpenbare sympati for de såkalte frigjøringsbevegelsene har tydeligvis ikke gitt dem noe utbytte», bemerker To the Point. De prestene som er nevnt ovenfor, har i virkeligheten «nå alle flyktet ut av landet, eller de er blitt utvist av de nye lederne, som de hjalp til makten».
Bibelen viser at verdens herskere på lignende måte vil vende seg mot alle religionssamfunn verden over som har inngått forbindelser med politikerne for å oppnå deres gunst. — Åp. 17: 1—3, 16.