Den gjenopplivet vår familie åndelig sett

I september 1979 skrev en 28 år gammel kvinne et brev, hvor hun fortalte hvordan Min bok med fortellinger fra Bibelen hadde forårsaket at størstedelen av familien hennes var blitt gjenopplivet åndelig sett. Hun skrev:

«I 1963 lærte min familie sannheten om Jehovas rike å kjenne gjennom to av Jehovas vitner som gikk fra hus til hus. I løpet av tre år innviet vi alle sju — min far og mor, mine fire søsken og jeg — vårt liv til Gud og ble døpt.

Men omkring 1970 sluttet alle medlemmene av familien min å gå på kristne møter — alle, det vil si unntatt meg. Dette gjorde meg svært vondt, siden jeg ikke kunne forstå hvorfor de hadde sluttet. Ingen ville fortelle meg det. De bare sa at de ikke ønsket å gå på møter mer. Jeg spurte dem om de fortsatt mente at dette var sannheten, og de sa: ’Ja visst er det det.’

Dette gjorde meg enda mer urolig, for jeg kunne ikke forstå hvordan de kunne tro at det var sannheten, og likevel ikke gjøre noe i tjenesten for Jehova. I 1973 ble far to ganger operert på åpent hjerte, men han nektet å ta imot blod på grunn av det Guds lov sier. (3. Mos. 17: 12—14; Apg. 15: 28, 29) Dessuten ble mor operert i ryggen, og hun nektet å ta imot blod av samme grunn. Likevel ville de ikke lenger komme sammen med Jehovas vitners menighet.

I 1975 ble jeg syk. Flere leger sa til meg at jeg bare kom til å leve i høyst to år. Jeg er takknemlig for at jeg har levd lenger. Kort tid før jeg ble syk, giftet min eldste bror sag med et medlem av kirkesamfunnet Kristi menighet. Broren min forsøkte å forkynne for henne om de bibelske læresetninger som han fortsatt trodde på, men som han ikke hadde gjort noe med på en stund. Hun ville absolutt ikke høre noe om dette.

I 1978 hadde jeg det privilegium å overvære stevnet med mottoet ’Den tro som seirer’ i New Orleans. Ved hjelp av to omsorgsfulle vitner klarte jeg å dra dit trass i min tilstand. Jeg var den eneste i min familie som drog. Jeg følte meg så lykkelig at jeg hadde lyst til å rope det ut. Det føltes som om hjertet mitt skulle briste av verdsettelse. Jeg hadde en sterk følelse av at Jehovas ånd var til stede der.

Da Min bok med fortellinger fra Bibelen ble frigitt, spurte en bror meg om han skulle skaffe meg et eksemplar, siden jeg var funksjonshemmet. Jeg sa at det ville jeg sette pris på. Han gikk så for å skaffe meg 12 bøker, én for hvert medlem av familien, mine nieser og nevøer innbefattet.

Jeg visste ikke om familien min ville sette pris på at jeg gav dem denne boken eller ikke. Derfor sa jeg til dem at boken var en gave jeg gav dem fordi jeg var glad i dem. Min svigerinne, som tilhørte Kristi menighet, sa at hun ikke hadde noe imot at hennes datter fikk et eksemplar. Min lille niese Aubre er tre år gammel og kan allerede lese litt.

En dag spurte Aubre moren sin om hun fikk lov til å lese for henne. Moren sa at det kunne hun, og så hentet Aubre sitt eksemplar av Min bok med fortellinger fra Bibelen og begynte å lese. Etter en stund oppdaget min svigerinne at hun var virkelig interessert i det som hennes lille datter leste for henne. Etter at hun hadde sendt Aubre i seng, satte hun seg ned og leste ut hele boken.

Da min bror kom hjem fra arbeidet den kvelden, sa hun til ham at alt hun hadde lest i boken, var sant. ’Det er så enkelt,’ sa hun. ’Jeg skjønner ikke hvordan jeg har kunnet være så blind at jeg ikke har forstått det.’ Min bror sa at han hadde forsøkt å forklare henne dette før. Hun sa at det måtte en treåring med en bok om Bibelen til for å få henne til å forstå hvordan det hele henger sammen, for Jehova Gud har virkelig en hensikt med jorden.

I dag, et år senere, tjener igjen fem av de opprinnelige sju medlemmene av familien min Jehova helhjertet. Hvis vi regner nieser og nevøer, er antallet 11. Jeg takker Jehova for at han gav meg styrke til å overvære stevnet, og for at den vidunderlige boken ble frigitt. Når jeg nå sovner inn i døden, vil jeg kunne glede meg over å ha håp om å se min familie igjen i oppstandelsen. For en kilde til glede denne boken har vist seg å være!»