Den lange rekken av menneskelige styreformer

Menneskene har prøvd alle slags styreformer; ingen har maktet oppgaven. Hvilket håp har vi nå om et rettferdig styre?

MONARKIER, keiserdømmer, demokratier, republikker, diktaturer og sosialistiske regjeringer — alle slike former for menneskelig styre er blitt prøvd mange ganger i de 6000 år som har gått. Alle er til slutt blitt en fiasko, men hver gang en ny styreform ble prøvd, ble det proklamert at nettopp den skulle makte oppgaven.

De nåværende forsøk på menneskelig styre utgjør ingen unntak. De har ikke gått nye veier; de har ikke skapt noe stort og vellykket. De er fremdeles de samme gamle styreformene, med de samme gamle fiaskoer. Arbeidsmoralen svikter, et moralsk sammenbrudd finner sted, og gamle verdier må vike for «først meg selv»-filosofien. Sult og fattigdom, diskriminering, undertrykkelse og korrupsjon, kriminalitet og terrorisme, sterke nasjoner som undertrykker svakere nasjoner, våpenkappløp og voldsomme kriger — alle disse onder er frembrakt av dagens menneskelige regjeringer. Om noe er spesielt for vår generasjon, så er det de veldige fremskritt som er gjort på det vitenskapelige område, men de er blitt misbrukt av industrien, og det er blitt produsert forferdelige krigsvåpen.

Etter at menneskene i 6000 år har eksperimentert med alle slags styreformer, kan det også på dette området sies at «det fins ikke noe nytt under solen». (Forkynneren 1: 9) Årsakene til at menneskelige styreformer slår feil, er heller ikke nye. Det er fremdeles slik som Jehova kunngjorde gjennom sin profet Jeremia: «Jeg vet at . . . vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) I tillegg til den menneskelige ufullkommenhet ligger «hele verden . . . i den ondes vold». «Denne verdens gud har blindet» sinnet på millioner. Sataniske krefter leder «kongene i hele verden». — 2. Korinter 4: 4; 1. Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 16: 14.

Når vi ser på den lange rekken av menneskelige styreformer og merker oss hvordan de har kommet til makten og senere har opplevd nedgang og fall, virker det som om det hele følger et mønster. Dette har fått historikerne til å snakke om at historien gjentar seg. Verdensmaktene har vunnet sin posisjon gjennom målbevisst slit og mange offer. Men når de er kommet på toppen, begynner de gradvis å slappe av, og til slutt blir de dominert av materialistiske eksesser og kjønnslig umoral. Når dette har inntruffet, er ikke sammenbruddet langt unna.

Historikeren Will Durant erkjente dette mønster med et indre forfall og skrev: «Vi har prøvd å vise at den viktigste årsaken til at Romerriket klarte å erobre Hellas, var at den greske sivilisasjon gikk i oppløsning innenfra. Ingen stor nasjon blir noensinne beseiret før den har ødelagt seg selv.» (The Story of Civilization, del II, side 659) The World Book Encyclopedia (1978-utgaven) peker på en forløper til sammenbruddet som spesielt burde få vår generasjon til å stanse opp og tenke: «Familien er den eldste menneskelige institusjon. Den er på mange måter den viktigste. Den er samfunnets mest grunnleggende enhet. Hele sivilisasjoner har overlevd eller gått til grunne, avhengig av hvorvidt familielivet har vært godt eller dårlig.» — Bind 7, side 24.

Vil historien gjenta seg?

Historikeren Arnold J. Toynbee skrev også om hvordan historien gjentar seg: «En oversikt over det historiske landskap i lys av vår nåværende viten viser at historien fram til nå har gjentatt seg omtrent 20 ganger i forbindelse med dannelsen av menneskelige samfunn av den samme art som vårt vestlige samfunn tilhører, og den viser også at, med vår egen sivilisasjon som et mulig unntak, alle disse representanter for de samfunn vi kaller sivilisasjoner, allerede er døde eller døende. Når vi studerer historien til disse døde og døende sivilisasjoner i detalj og sammenligner dem med hverandre, finner vi dessuten ting som tyder på at det finnes et mønster som gjentar seg i deres forfall, nedgang og fall. Det spørsmål vi stiller oss i dag, er naturligvis om dette spesielle historiske kapittel må gjenta seg i vårt tilfelle. Er det nå vår tur til å komme inn i dette mønster av nedgang og fall? Er dette en undergang som ingen sivilisasjon kan håpe å unngå?»

Han besvarer så sitt eget spørsmål: «Etter forfatterens mening må svaret på dette spørsmålet bli et ettertrykkelig nei. . . . Det er ikke noe som kan hindre vår vestlige sivilisasjon i å følge de historiske forbilder og begå sosialt selvmord, om den ønsker dette. Men vi er ikke dømt til å la historien gjenta seg. Det står til oss, gjennom våre egne tiltak, å la historien følge en ny og uprøvet vei i vårt tilfelle. . . . Hva skal vi gjøre for å bli reddet? I politikken må vi etablere et konstitusjonelt samarbeidende system i form av en verdensregjering. I økonomien må vi finne brukbare kompromisser (som kan variere i samsvar med de praktiske krav som stilles på forskjellige steder og til forskjellige tider) mellom en fri markedsøkonomi og sosialisme. På det åndelige område må vi sette den verdslige overbygning tilbake på det religiøse fundament. . . . Av de tre oppgavene er det klart at den religiøse på lang sikt er den aller viktigste.» — Civilization on Trial (1948), sidene 38—40.

Det er typisk at han sterkt understreker at vår sivilisasjon kan være annerledes og unngå det historiske mønster som andre menneskelige styreformer har fulgt. Han skrev det ovenstående for 34 år siden og baserte sitt håp politisk på De forente nasjoner, økonomisk på et kompromiss mellom kapitalisme og kommunisme og, som det viktigste, på en tilbakevending til religionen som grunnlaget for vår sivilisasjon. I dag ser vi hvordan det har sviktet på alle tre fronter. De forente nasjoners organisasjon har vist seg å være ineffektiv, et kompromiss mellom kapitalisme og kommunisme er lenger borte enn noensinne, og religionen er svakere enn noen gang før.

Historien ser ut til å være i ferd med å gjenta seg. Men blir det slik?

Det er også en annen historieskriver som har uttalt seg om menneskelige styreformer. Han har faktisk skrevet historien om dem på forhånd. Han har også på forhånd skrevet om et rettferdig styre som skal bli jorden til del. Neste artikkel behandler det han har sagt om dette emnet.