Nyheter som gir grunn til ettertanke

Vil alle få nok mat?

Kan jorden produsere nok mat til sin nåværende befolkning? Ja, det kan den, og den kan mette mange flere millioner, sier Jack Cahill i en artikkel i Toronto Star. Han skriver: «Ifølge De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) blir det allerede dyrket nok korn verden over til å mette alle på jorden med 12 600 kilojoule (3000 kcal) pr. dag. Dette er mer enn gjennomsnittsforbruket i Nord-Amerika og omkring 50 prosent over det laveste antagelige nivå.» Når det gjelder framtiden, forklarer Cahill at det til og med kan bli nok mat til å mette en befolkning som er dobbelt så stor som den nåværende.

Dette kan lyde merkelig når vi vet at det er millioner som sulter på denne planeten. Allikevel påpeker artikkelen at «problemet er sult, ikke knapphet, og årsakene har å gjøre med fattigdom, politikk, økonomi og urettferdig fordeling». De forskjellige organisasjoner innser at bare det å gi bort mat ikke er noen varig løsning. Det som trengs, er å gi folk slik hjelp at de «kan lære hvordan de i høyere grad kan bli selvforsynt».

Hvilken makt kan avløse politikken, føre tilsyn med matvarefordelingen og opplyse massene? Bare Guds rike. Blant de goder Guds styre vil bringe, er de som er omtalt i Salme 146: 7, hvor det sies om menneskenes Skaper: «Han skaffer de undertrykte rett. Herren gir mat til dem som sulter.»

Verdien av tukt

Noen synes at utstøtelse av slike som følger en gal handlemåte, slik det blir praktisert av Jehovas vitner, er et for drastisk skritt. Etter at avisen Times, som kommer ut i St. Petersburg i Florida, hadde trykt en artikkel om dette, offentliggjorde den et leserbrev som var rettet til dem som «synes at vitnene går litt hardt fram». Leseren innrømmer: «Jeg ble utstøtt i år [april 1981]. . . . Jeg engasjerte meg i virksomhet som jeg visste Bibelen fordømmer, deriblant lovbrudd. Jeg løy om noe av dette og viste ikke en angrende ånd.»

Leseren påpekte hvordan det forholder seg blant Jehovas vitner: «Grunnen til at noen blir utstøtt, er at de ikke har levd opp til Guds høye normer, som kommer klart til uttrykk i hans ’Ord’. Det er deres egen feil.» Han innrømmer at det var slik i hans eget tilfelle. «Hvis andre organisasjoner hadde en like fast holdning som [Jehovas vitner], ville det være langt færre selviske lovbrytere, og dermed langt færre lidelser og problemer i verden.»

Allikevel er det få religiøse organisasjoner som har mot til å behandle overtredere som ikke angrer, slik Bibelen befaler: «Få da den onde bort fra dere!» (1. Korinter 5: 13) Dette holder Guds navn fritt for vanære, beskytter det gode forhold menighetens medlemmer har til hverandre, og vil forhåpentligvis få overtrederen til å vende om fra sin gale vei. «Kristi kjærlighet» vil slett ikke bære over med en slik person på en sentimental måte, slik enkelte hevder, for Jesus gav selv pålegg om å ’utstøte’ den som ikke angrer. — Matteus 18: 15—17, Nytt liv.

På den annen side ble det gagnlige ved en slik streng forholdsregel illustrert i tilfellet ovenfor. Vedkommende angret og er blitt gjenopptatt som et av Jehovas vitner.

«Mishandling av hjernen»

Nylig har flere profesjonelle boksere mistet livet som følge av legalisert nedslagning i ringen, noe som har fått mange til å reise alvorlige spørsmål i forbindelse med denne sporten. (I 1982 var det fem dødsfall i ringen i De forente stater.) I en lederartikkel som het «Mishandling av hjernen er ikke sport», skrev The New York Times: «Noen ser på boksekamper på grunn av boksernes dyktighet, mens andre bare vil se blod. Noe som er langt verre enn alt blodet, er de skjulte skadene. Netthinnene løsner, nyrene blir knust, og etter gjentatte slag mot kraniet med hjernerystelse til følge oppstår det skader på hjernens høyere funksjoner. Dette fører til tap av hukommelsen og en subbende gange, noe som kjennetegner en punch drunk-bokser. Kan et sivilisert samfunn på noen måte rettferdiggjøre den fornøyelse det måtte ha av en slik sport?»

Og — noe som er enda viktigere — kan en «sport hvor målet uttrykkelig er å skade motstanderen», som det blir framholdt i lederartikkelen, være forenelig med kristne prinsipper? Bibelen gir denne formaningen: «Du skal elske din neste som du elsker deg selv. Kjærligheten skader ikke noen.» Romerne 13: 9, 10, Nytt liv.