Spørsmål fra leserne

● Kan en innviet og døpt kristen ta opp profesjonell boksing og likevel stå i et godt forhold til menigheten?

Hvis en kristen skulle bli profesjonell bokser, ville det bringe ham i konflikt med Guds veiledning. La oss se på noe av denne bibelske veiledningen.

Bibelen viser tydelig at innviede kristne skal frembringe Guds hellige ånds frukt, som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal. 5: 22, 23) Profesjonell boksing er direkte i strid med all slik frukt. Bibelen gir oss det råd at vi skal ’holde fred med alle’ og ikke stride, men ’være vennlige mot alle’. (Rom. 12: 18; 2. Tim. 2: 24) I Jakob 3: 18 leser vi at «rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred». Det blir dessuten sagt at vi skal ’elske vår neste som oss selv’, og at den som har kjærlighet, ikke gjør «noe ondt mot sin neste» og derfor ikke skader ham. — Rom. 13: 9, 10.

Profesjonell boksing kan ikke bare betraktes som en uskyldig sport. Det er et velkjent faktum at bokserne går inn i ringen med et sterkt ønske om å skade sin motstander. Ja, i øyeblikket kan de til og med nære morderiske følelser overfor ham. Dette er noe tilskuerne kan merke, noe som ofte fremgår av den måten de reagerer på under en boksekamp. Gang på gang kan en høre dem skrike: «Drep ham! Drep ham!»

Det er derfor ikke noe rart at avisene fra tid til annen kan fortelle om en bokser som er blitt påført livsfarlige skader i bokseringen. I forbindelse med boksing er det alltid en fare for at en av bokserne skal bli en morder, og som apostelen Johannes sier: «Dere vet at ingen morder har evig liv i seg.» (1. Joh. 3: 15) Noe som taler til støtte for dette, er at en tidligere boksekampleder sier at boksing er «legalisert mord» og burde forbys ved lov. Denne sporten er også blitt beskrevet som «forsettlig mishandling». Enda et negativt trekk ved profesjonell boksing er den slags mennesker som står bak denne sporten. Den er ofte kontrollert av kriminelle elementer i underverdenen.

Hvilken holdning bør så menighetens eldste innta til en innviet og døpt kristen som tar opp profesjonell boksing? Først vil de gi en slik bror veiledning i samsvar med de bibelske prinsipper som er blitt trukket fram ovenfor. (Gal. 6: 1) De bør på en vennlig, men bestemt måte legge fram grunnene til at boksing ikke sømmer seg for en innviet etterfølger av Jesus Kristus, som blir omtalt som «Fredsfyrste». (Jes. 9: 6) De kan vise ham at en kristen skal «arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine». Å tjene penger som profesjonell bokser ved å slå løs på en motstander i bokseringen kan neppe sies å være å «gjøre noe nyttig». — Ef. 4: 28.

En slik person bør også bli minnet om at selv om profesjonell boksing kanskje kan gi ham et godt levebrød, behøver de kristne ikke å ty til slike midler, for Hebreerne 13: 5, 6 sier: «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?»

En slik person bør derfor få rimelig tid på seg til å slutte med sin ukristne beskjeftigelse. Hvis han ikke gjør det, vil de eldste ikke ha noe annet valg enn å utelukke ham av menigheten. — 1. Kor. 5: 11—13.

● Hvem var det som ropte: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» i lignelsen om de ti brudepikene? — Matt. 25: 1—13.

Jesus sa ikke det. I et hebraisk bryllup, som var det Jesus snakket om i lignelsen, ville brudgommen sannsynligvis ha blitt ledsaget av mannlige følgesvenner eller venner. (Joh. 3: 29) Disse kunne ha gjort dem som eventuelt ventet på brudgommens følge, oppmerksom på at det var i anmarsj. Men det var ikke nødvendig at Jesus nevnte noen slike følgesvenner. De ville heller ikke ha noen billedlig betydning. Poenget er at det lød et rop som vekte brudepikene og fikk dem til å gå i gang med det de skulle gjøre.