Nyheter som gir grunn til ettertanke
Offeret blir ytet rettferdighet
«Et av våre største strafferettslige problemer er å få gitt erstatning til offerne,» sa dommeren Michael Beal i North Carolina i USA. Som alle som noen gang er blitt bestjålet, overfalt, rant eller på annen måte har fått føling med kriminaliteten, vet, har ikke offeret bare liten sjanse til å få sitt tap erstattet, men gjennom skatt må han i virkeligheten også betale for de kriminelles underhold dersom de kommer i fengsel. Slik står det til med rettferdigheten i behandlingen av straffesaker.
Ifølge The New York Times blir det i North Carolina nå utprøvd et program som skal rette på dette problemet. Istedenfor at ungdomsforbryterne kommer i fengsel eller på forbedringsanstalter, blir de på lørdager og helligdager satt til å arbeide på gårdsbruk, hvor de for eksempel pløyer eller hogger ved. Størstedelen av forbryterens lønn går til offeret, men en liten del blir satt til side. Disse pengene får forbryteren etter at offeret har fått full erstatning. Det første året omfattet programmet 34 gutter i alderen ti til 15 år. Alle unntatt en, som flyttet til et annet sted, gav sine offer full erstatning. Endelig blir offeret ytet rettferdighet!
En slik rettferdighet ble imidlertid ytet under den lov som Gud gav Israels folk. I tilfelle av tyveri eller eiendomsbeskadigelse krevde loven at overtrederen skulle selges som slave dersom han ikke kunne betale det fastsatte beløp, så han derved kunne dekke offerets tap og samtidig forsørge seg selv. (2. Mosebok 22: 1—6) Disse lovene gjenspeiler den rettferdighet og visdom som finnes hos den fullkomne «dommer», «lovgiver» og «konge», Jehova Gud. — Jesaja 33: 22, EN.
Vitenskap eller fantasi?
Interessen for spørsmålet om liv på andre planeter har bredt seg blant svært mange mennesker i løpet av de siste årene, noe som i ikke liten grad skyldes romfartsvirksomheten, science fiction og filmindustrien. Ja, de to mest populære filmer i historien — «Star Wars» og «E.T. The Extra-Terrestrial» — handler begge om dette. Samtidig pågår det kostbare vitenskapelige prosjekter som i fullt alvor forsøker å finne liv, kanskje til og med fornuftutstyrte skapninger, i verdensrommet. Dette fører til at mange, spesielt blant de unge, får stadig større vanskeligheter med å avgjøre hvor vitenskapen slutter og science fiction begynner. Den tanke at det eksisterer vesener i verdensrommet, og at det er mulig å kommunisere med dem og bli påvirket av dem, har så å si sneket seg bakveien inn i folks bevissthet.
Jack Catran, en forsker som arbeider i romfartsindustrien, kommenterer dette fenomenet i artikkelen «E.N. = Evig Nok». Han skriver der: «Skribenter og filmskapere har rett til å spekulere over et hvilket som helst vitenskapelig emne, men la oss kalle det ved dets rette navn, nemlig science fiction — ikke vitenskap. Og la oss ha klart for oss hva deres mål er, nemlig å tjene mest mulig penger — ikke å drive opplysning.» Det er uten tvil klokest å følge Bibelens råd om å skille mellom kjensgjerninger og «den kunnskap som falskelig kalles så)». — 1. Timoteus 6: 20, EN.
Vår tids evangelister
I desember i fjor vedtok NCCB (det katolske bispemøte i USA) å stanse det programmet som for fem år siden ble satt i gang for å fremme evangeliseringsarbeid, og å oppløse den komiteen som ble nedsatt med tanke på dette. «Bispemøtet ser det ikke lenger som en nasjonal førsteprioritetssak å utbre det ’gode budskap’,» sier National Catholic Reporter. «Det er blitt overlatt til lokalplanet og til tilfeldighetene.»
Hvorfor har så NCCB oppgitt sine bestrebelser på å evangelisere? «Den tid er ennå ikke kommet da de fleste katolikker erkjenner at deres tro blant annet pålegger dem å delta i evangeliseringsarbeidet,» sier bladet, og det legger til at «en i liten grad var klar over at evangeliseringsarbeidet var den altoverskyggende virksomhet som alt det kirken foretar seg, måtte innrettes etter».
Hvilken kontrast utgjør ikke dette til den brennende evangeliseringsånd som de kristne i det første århundre hadde! Til og med deres motstandere måtte si: «Nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem.» (Apostlenes gjerninger 5: 28) Apostelen Paulus overlot ikke dette arbeidet «til tilfeldighetene», men han sa: «For det ligger på meg som en tvang. Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!» — 1. Korinter 9: 16.
I lydighet mot Jesu ord i Matteus 24: 14 og 28: 19, 20 har Jehovas vitner i dag virkelig gjort forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike til «den altoverskyggende virksomhet» i sitt liv. De utgjør en verdensomfattende evangeliseringsorganisasjon.