Science fiction — interessen blir vakt

I 1982 opplevde man noe nytt i amerikansk filmindustri. Den mest populære «skuespilleren» i sesongen 1982/1983 var ifølge boken The Illustrated History of the Cinema slett ikke et menneske, men E.T., den groteske, men likevel sjarmerende figuren fra verdensrommet som «spilte hovedrollen» i filmen «E.T.»

Dette nokså oppsiktsvekkende forholdet er en av mange indikasjoner på den enorme populariteten science fiction har oppnådd i de senere år. En gang var science fiction kun å finne i kiosklitteraturen, og det ble betraktet som einstøingenes og drømmernes lektyre, men sjangeren har nå virkelig etablert seg blant underholdningsverdenens hovedstrømninger. Hva ligger egentlig bak den sterkt stigende populariteten?

For å besvare dette spørsmålet må vi først ta for oss science fiction-sjangerens historie. Helt fra uminnelige tider av har folk fortalt fantastiske historier for å skremme, imponere eller ganske enkelt underholde hverandre. På 1600- og 1700-tallet gikk Europa inn i en tid preget av vitenskapelig og materiell framgang. Mange begynte å gjøre opprør mot tradisjonelle oppfatninger og autoriteter. I denne atmosfæren var det noen som begynte å gjøre seg opp tanker om hvilken betydning den vitenskapelige framgangen ville få for menneskene i framtiden.

Nøyaktig hvem som skapte science fiction, kan diskuteres. På 1600-tallet diktet forfatterne Francis Godwin og Cyrano de Bergerac historier som blant annet handlet om romfart. Mary Shelleys bok Frankenstein, or The Modern Prometheus (1818) handlet om en vitenskapsmann som kunne skape liv, og om de grufulle konsekvensene av dette.

Noen brukte denne formen for diktning til å sette søkelyset på hvordan det menneskelige samfunn kommer til kort. Da Jonathan Swift ironiserte over 1700-tallets England, spant han satiren inn i en serie av fiktive reiser. Resultatet ble den bitende allegorien Gullivers reiser, som er omtalt som science fiction-sjangerens første litterære mesterverk.

Men det er forfatterne Jules Verne og H. G. Wells som vanligvis får æren for å ha gitt science fiction-romanen dens moderne form. I 1865 skrev Verne fortellingen Reisen til månen, en av en rekke suksessromaner. I 1895 utkom H. G. Wells’ populære bok The Time Machine.

Fiksjonsdiktning blir til virkelighet

I begynnelsen av vårt århundre begynte vitenskapsmenn å gjøre noen av visjonærenes drømmer til virkelighet. Ifølge boken Die Großen (De store) brukte den tyske fysikeren Hermann Oberth flere år på å realisere Jules Vernes drøm om bemannede romferder. Oberths beregninger bidrog til at det ble lagt et vitenskapelig grunnlag for romfarten. Han var imidlertid ikke den eneste vitenskapsmannen som var påvirket av science fiction-romanene. Den populære science fiction-forfatteren Ray Bradbury sier: «Wernher von Braun og hans kolleger i Tyskland og alle i Houston og på Cape Kennedy har lest H. G. Wells og Jules Verne som barn. De bestemte seg for at når de ble voksne, skulle de gjøre alt dette til virkelighet.»

Science fiction har faktisk vært springbrett til nyvinninger på mange områder. Forfatteren René Oth hevder at det har vært gjort få «oppfinnelser eller oppdagelser som ikke har vært omtalt på forhånd i science fiction». Undervannsbåter, roboter og bemannede raketter var alt sammen fremtredende ingredienser i science fiction lenge før de ble til virkelighet. Science fiction-forfatteren Frederik Pohl hevder derfor at «å lese science fiction er å tøye sinnet».

«Science» betyr vitenskap, men det er selvsagt ikke all science fiction som har noe med vitenskap å gjøre. Noen av de mest populære science fiction-bøkene og -filmene er i virkeligheten forskjellige former for det noen kaller science fantasy. «Ekte» science fiction kjennetegnes gjerne av vitenskapelig troverdighet; i science fantasy er det kun forfatterens forestillingsevne som setter grenser. Her kan til og med magi og trolldom inngå.

Hvor pålitelige er så de forestillingene om framtiden som framsettes i science fiction? Er all science fiction verd å lese eller se på? De neste artiklene vil ta opp disse spørsmålene.

[Bilde på side 3]

Jules Vernes roman «Reisen til månen» bidrog i høy grad til å vekke interessen for romfart

[Bilderettigheter på side 3]

Romskip: General Research Division/The New York Public Library/Astor, Lenox and Tilden Foundations