Et blikk på dagens science fiction

BILER, telefoner, datamaskiner — kan noen ha forutsagt dette for over 130 år siden? Det gjorde science fiction-forfatteren Jules Verne. Disse oppsiktsvekkende vitenskapelige forutsigelsene står å lese i et nyoppdaget manuskript av Jules Verne til en roman om Paris i det 20. århundre. I manuskriptet beskriver Verne til og med en innretning som har en forbløffende likhet med et moderne telefaksapparat!a

Selv de mest drevne science fiction-forfattere mangler imidlertid mye på å være ekte profeter. Jules Vernes roman En reise til jordens indre er for eksempel fascinerende lesning, men forskerne vet nå at en slik reise ville være umulig å gjennomføre. Det virker heller ikke sannsynlig at det i år 2001 vil finne sted bemannede romferder til Jupiter eller andre planeter, slik enkelte tidlige forfattere skrev om.

Science fiction-forfattere har dessuten vært ute av stand til å forutse en god del av de oppsiktsvekkende ting som har skjedd i forbindelse med den vitenskapelige utvikling. I en artikkel i bladet The Atlantic Monthly innrømmer science fiction-forfatteren Thomas M. Disch følgende om science fiction (SF): «Tenk hvordan SF ikke har kunnet forutse den kybernetiske tidsalder [dataalderen] . . . , drivhuseffekten, nedbrytingen av ozonlaget og AIDS. Tenk på den nye geopolitiske makt-ubalansen. Tenk på alt dette, og spør så hva SF har hatt å si om det. Nesten ikke et ord.»

Science fiction — god butikk

Entusiastene oppfatter selvsagt ikke science fiction som seriøs vitenskap, men som underholdning. Enkelte trekker imidlertid også underholdningsverdien i tvil. Science fiction ble stemplet som triviallitteratur forholdsvis tidlig i vårt århundre, da man begynte å utgi blad som spesialiserte seg på science fiction. Det første av disse, Amazing Stories, dukket opp i hyllene i 1926. Grunnleggeren, Hugo Gernsback, får æren for å ha laget det ordet som etter hvert ble til betegnelsen «science fiction». Mange mente at de sensasjonelle eventyrhistoriene hadde liten eller ingen litterær verdi.

Etter den annen verdenskrig begynte man å ta science fiction mer alvorlig. Den dramatiske rolle vitenskapen hadde spilt i krigen, skaffet den mer prestisje. Science fiction-forfatternes forutsigelser virket mer troverdige nå, så nå kom det store mengder tegneserier, blad og billigbøker med science fiction som tema. Innbundne science fiction-bøker klatret til topps på bestsellerlistene. Men når science fiction-litteraturen søker å innfri markedets krav, går dette ofte på bekostning av den litterære kvaliteten — og den vitenskapelige troverdigheten. Science fiction-forfatteren Robert A. Heinlein gir uttrykk for misnøye over at man etter hans mening nå utgir «alt som er leselig og sånn passe underholdende», deriblant «en god del dårlige, spekulative romaner». Forfatteren Ursula K. Le Guin tilføyer at selv «annenrangs stoff» blir trykt.

Kritikken til tross, science fiction har nådd nye høyder når det gjelder popularitet, og har fått et betydelig oppsving, ikke på grunn av vitenskapsfolk, men ved hjelp av filmindustrien.

Science fiction inntar lerretet

Science fiction-filmer har vi hatt siden 1902, da Georges Méliès laget filmen «Reisen til månen». En senere generasjon av unge kinogjengere lot seg fengsle av «Lyn Gordon». Så, i 1968, året før den første månelandingen, høstet filmen «2001: en romodyssé» anerkjennelse for sin kunstneriske kvalitet, samtidig som den ble en kassasuksess. Hollywood begynte nå å budsjettere enorme summer til science fiction-filmer.

I slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene stod filmer som «Alien», «Star Wars», «Blade Runner» og «E.T.» for halvparten av alle billettinntekter i USA. Ja, sjangeren gav en av tidenes største kassasuksesser, «Jurassic Park». Sammen med filmen kom det en flom av «Jurassic Park»-produkter, omkring tusen forskjellige. Det er ikke overraskende at TV-selskapene har kastet seg på karusellen. Den populære TV-serien «Star Trek» har gitt støtet til en rekke serier hvor handlingen er lagt til verdensrommet.

Mange mener imidlertid at en del science fiction-forfattere for å tekkes massene har gitt på båten de kvalitetene som gav sjangeren en viss verdi. Den tyske forfatteren Karl Michael Armer hevder at ’science fiction nå ganske enkelt er en populær varebetegnelse som ikke lenger er definert av innhold, men av markedsmekanismer’. Andre klager over at de egentlige hovedrolleinnehaverne i dagens science fiction-filmer er spesialeffektene. Én kritiker sier til og med at science fiction er «motbydelig og bunnløst dårlig i så mange av sine uttrykksformer».

Det er for eksempel mange såkalte science fiction-filmer som ikke handler om vitenskap eller om framtiden i det hele tatt. En futuristisk ramme blir ofte brukt bare som bakteppe for grafisk vold. Forfatteren Norman Spinrad påpeker at det i mange av dagens science fiction-filmer er noen som blir «skutt, stukket ned, oppløst, laserstekt, klort, slukt eller sprengt i filler». I mange filmer blir lemlestingen gjengitt skremmende detaljert!

Noe annet som gir grunn til bekymring, er det overnaturlige elementet som inngår i en god del science fantasy-bøker og -filmer. Selv om slike historier i manges øyne ikke er annet enn allegoriske framstillinger av kampen mellom det gode og det onde, går en del av dem lenger og fremmer spiritistiske handlinger.

Nødvendig å vise likevekt

Nå fordømmer jo ikke Bibelen fantasipreget underholdning som sådan. I Jotams lignelse om trærne snakker planter med hverandre, og de sammensverger seg til og med og legger onde planer. (Dommerne 9: 7—15) Profeten Jesaja benyttet likeledes en fantasipreget framstilling da han omtalte avdøde herskere som om de deltok i en samtale i graven. (Jesaja 14: 9—11) Også noen av Jesu lignelser omhandler ting som ikke kan skje i bokstavelig forstand. (Lukas 16: 23—31) Formålet med slike allegorier var ikke å underholde, men å veilede og gi undervisning.

Noen forfattere i vår tid gjør berettiget bruk av en futuristisk ramme for å få fram viktige poenger eller for å underholde. Samvittighetsfulle kristne lesere har imidlertid i tankene at Bibelen formaner oss til å rette vår oppmerksomhet mot det som er rent og sunt. (Filipperne 4: 8) Den minner oss dessuten om at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Noen science fiction-filmer og -bøker fungerer som plattform for ideer og filosofier som er uforenelige med Bibelen, for eksempel utviklingslæren, læren om sjelens udødelighet og reinkarnasjonstanken. Bibelen advarer oss mot å bli et bytte for «den filosofi og det tomme bedrag» som preger verden. (Kolosserne 2: 8) Det er derfor på sin plass å utvise forsiktighet når det gjelder science fiction, noe som jo gjelder alle former for underholdning. Vi må være selektive med hensyn til hva vi leser, og hva vi ser på. — Efeserne 5: 10.

Som nevnt tidligere er det mye vold i mange populære filmer. Vil Jehova finne behag i at vi underholder oss med blodsutgytelser? Salmisten sa jo om Jehova: «Han hater dem som elsker vold.» (Salme 11: 5) Og ettersom spiritisme blir fordømt i Bibelen, ønsker en kristen å vise god dømmekraft når det gjelder bøker eller filmer som inneholder slike elementer som magi og trolldom. (5. Mosebok 18: 10) Vær også klar over at selv om en voksen gjerne med letthet skjelner mellom fantasi og virkelighet, er det ikke alle barn som er i stand til det. Igjen er det altså opp til foreldrene å være på vakt og følge med i hvordan barna blir påvirket av det de leser, og det de ser på.b

Noen kommer kanskje til at de foretrekker andre former for lesestoff og underholdning. Men det er ingen grunn til at de skulle opptre dømmende overfor andre eller skape stridsspørsmål av noe som har med personlige valg å gjøre. — Romerne 14: 4.

På den annen side gjør kristne som velger av og til å la seg underholde av forskjellige former for fiksjon som en atspredelse, vel i å ha Salomos advarsel i tankene: «Det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett.» (Forkynneren 12: 12) Det er tydelig at mange i vår tid har gått altfor langt i sin interesse for science fiction. Science fiction-klubber og science fiction-konferanser dukker opp overalt. Ifølge bladet Time har «Star Trek»-entusiaster på fem kontinenter bestemt seg for å lære seg det fiktive språket klingon, som ble brukt i TV-serien og filmene. En slik ekstrem oppførsel er ikke i harmoni med Bibelens veiledning i 1. Peter 1: 13: «Vær fullt ut fornuftige [«vær likevektige», fotnoten i NW, referanseutgaven].»

Selv på sitt beste kan science fiction ikke dekke menneskers behov for å få vite hva framtiden vil bringe. De som vil vite det, må vende seg til en pålitelig kilde. Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 7]

Foreldre bør følge med i hva barna lar seg underholde av

[Bilde på side 7]

En kristen må være selektiv når det gjelder science fiction