Spørsmål fra leserne
◼ Betrakter Jehovas vitner alkoholisme som en sykdom?
Med tanke på en vid betydning av ordet sykdom er det mange som bruker dette ordet om henfallenhet til alkohol. Forskere, leger og slike som hjelper alkoholikere, er blant disse. Mange av dem tar i bruk slike uttrykk som «lidelse» eller «sykdom» når de skal beskrive eller definere alkoholisme. Science Digest for mai 1984 sier for eksempel:
«Alkoholisme er fortsatt en sykdom som en forsøker å finne en forklaring på. En gang betraktet en det bare som psykiske forstyrrelser, men nå regner en med at arvelige og biokjemiske faktorer også spiller inn . . . Resultatene av nyere undersøkelser støtter tidligere bevismateriale fra Sverige som går ut på at alkoholmisbruk ofte ’forekommer hyppig i visse familier’.» — Side 16.
Det er imidlertid grunn til å være på vakt når det gjelder å betrakte alkoholisme som en sykdom. Noen alkoholikere og også andre har vært tilbøyelige til å unnskylde at de er avhengige av alkohol, eller at de misbruker alkohol, ved å hevde at de rett og slett ikke kan noe for det, fordi det er en sykdom. Det virker som om andre mener at hvis en alkoholiker er biologisk disponert for å drikke, eller hvis kroppens biokjemiske reaksjon på alkohol er nedsatt, kan han ikke betraktes som moralsk ansvarlig.
De kristne er imidlertid først og fremst interessert i Guds syn på saken. Hans syn er rettferdig, likevektig og uforanderlig, i motsetning til legenes og psykologenes synspunkter, som kanskje er i skuddet en stund, bare for å bli forandret eller forkastet senere. Jehovas Ord fordømmer tydelig drukkenskap og regner det med blant det som avskjærer folk fra å komme inn i Guds rike. (Galaterne 5: 19—21) Romerne 13: 12, 13 sier: «Natten er snart slutt, dagen er nær. La oss da legge av mørkets gjerninger og ta på oss lysets våpen. La oss leve sømmelig som ved høylys dag; ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, i strid og misunnelse.» Selv om noen ser på alkoholisme som et medisinsk problem eller en sykdom fordi en i noen tilfelle kan være biologisk disponert, er de kristne klar over at de moralske aspekter kommer inn i bildet.
Apostelen Peter skrev til de kristne: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere.» (1. Peter 4: 3, 4) Peter var selv ufullkommen og var klar over hvilken tilstand menneskene befant seg i. Han sa likevel ikke at alle kristne, unntatt de som på grunn av arvelige eller biologiske faktorer var disponert for å få alkoholproblemer, hadde sluttet å drikke for mye. Apostelen Paulus sa at noen av de kristne tidligere hadde levd et umoralsk liv, vært tyver, drukkenbolter og ransmenn. Men uansett hva som var årsaken til at de hadde slike moralske problemer, kunne de forandre seg, og det gjorde de også. Paulus sa: ’Dere er blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.’ — 1. Korinter 6: 9—11.
Enten alkoholisme blir omtalt som en sykdom eller ikke, må vi derfor rette oss etter de høye og gode normer som vi finner i Guds Ord. Alle som er henfalne til alkohol — enten det skyldes mangel på selvkontroll, påvirkning fra miljøet eller familien eller til og med en biologisk særegenhet — må arbeide for å legge av denne vanen. Det kan kanskje innebære at en må søke hjelp hos noen som forstår problemet. (Se Våkn opp! for 22. november 1982, sidene 4—12.) På denne måten ’kan han leve resten av sitt liv, ikke for menneskers lyster, men for Guds vilje’. — 1. Peter 4: 2, NW.